Utsikt som passer døgnrytmen - Himmelsk # 49

Et av mine første blogginnlegg resirkuleres herved til Himmelsk-utfordring # 49
Sent i går forberedte jeg et flunkende nytt innlegg med et annet bilde,
et lignende utsiktsbilde med det samme treet som hovedmotiv.
Men teknikken og mekanikken slo seg vrang - nektet ethvert videre samarbeide med meg.
Ergo resirkulerer jeg teksten nedenfor, sammen med disse bildene.
***

 Ettermiddags- og kveldsfotografering 
av vår utsikt passer meg ganske bra.
Det kjennes mest bekvemt, selv om det har sin sjarm 
å sprette glad og morgenfrisk opp. 

Utsiktsbilder om morgenen 
må fotograferes med ryggen til soloppgang... 
Vår beste og mest vidstrakte utsikt 
vender mot syd og vest, og solnedgang.

Men utsikten kan vel også være magisk i morgentimene, 
når de første solstrålene - bak oss - lysner opp 
jorder i det fjerne og skogkledte åser omkring.
Nå og da, kan vi se ned på tåkedotter og tåketepper 
som forflytter seg og endres raskt.

Trolske tåkedotter omkring forvridde furutrær, 
kan få en til å tenke på dystre, norske landskapsmalerier 
av fascinerende 1800-talls kunstnere, 
som Lars Hertervig og August Cappelen. 
(gamle favoritter, forøvrig : ) 

 Et inntørket og forvridd, gammelt tre 
som stod foran utsikten vår, 
er tatt ned i nabohaven nå.... 

I begynnelsen da vi bodde her,
syntes jeg treet skjemmet 
vår utsikt....

Jeg så langt bortenfor treet, 
ville fotografere skogen, 
skyene og himmelen bak treet. 
Men så begynte jeg å se det døde treet 
med et annet blikk...

Etterhvert likte jeg det gamle treet stadig bedre.

 Hvilken flott stafasje det faktisk var - for fotografering!

Treet hadde en 
helt spesiell skikkelse,
det ga utsikten vår en anderledes og litt trolsk stemning,
når vi så denne svarte og krokete silhuetten 
mot en lysende kveldshimmel. 

Det gamle, værbitte og døde nabotreet 
blir savnet... 
Jeg er glad vi fortsatt har bildene og våre egne gamle trær.