Bentes reise til Blomsterland
Denne gang viser jeg faksimile av en gammel barnebok,
som "mormor" fortsatt har i god behold, fra vi var små.
Boken er kanskje enda noen år eldre, overtatt etter slektninger.
Nå er den i varsom bruk ved leggetid, for en ny generasjon av småtasser.
Jeg kan huske hvor betatt jeg selv ble, både av fortellingen og de søte illustrasjonene...
***
Bildet viser vesle Bente, hovedpersonen, midt i Blomsterland,
med alskens søte små blomstervesen i travel aktivitet omkring;
småblomstene pynter seg, de lager i stand brudekjole og dekor til roseprinsessens bryllup...
I begynnelsen ser vi veslejenta like før leggetid. Hun sitter drømmende sammen med hunden sin,
ved en svanedam, litt bortenfor huset der moren venter.
***
Bildet viser vesle Bente, hovedpersonen, midt i Blomsterland,
med alskens søte små blomstervesen i travel aktivitet omkring;
småblomstene pynter seg, de lager i stand brudekjole og dekor til roseprinsessens bryllup...
I begynnelsen ser vi veslejenta like før leggetid. Hun sitter drømmende sammen med hunden sin,
ved en svanedam, litt bortenfor huset der moren venter.
Bente og hunden ser mot solnedgangen og gullskyen på kveldshimmelen.
Snart får vi slå følge med de to,
på tur til Blomsterland (eller var det egentlig Drømmeland...?).
En stolt svane trekker deres vakre blomsterpyntede vogn oppover regnbuen
og på hjemturen sitter de på et vannliljeblad, trukket av sommerfugler.
på tur til Blomsterland (eller var det egentlig Drømmeland...?).
En stolt svane trekker deres vakre blomsterpyntede vogn oppover regnbuen
og på hjemturen sitter de på et vannliljeblad, trukket av sommerfugler.
Forsidepermen til denne søte fortellingen, har vi dessverre ikke lenger...
Boken er slitt av tidens tann, og permens innsider er blitt rablet på, av små never.
Boken er slitt av tidens tann, og permens innsider er blitt rablet på, av små never.
Det kan også se ut til at undertegnede, i pur ung alder, syntes
hvitveispiken kunne behøve blåfarve i håret;
der den vesle blomsten sitter og vasker seg i baljen (nederst t.h.).
hvitveispiken kunne behøve blåfarve i håret;
der den vesle blomsten sitter og vasker seg i baljen (nederst t.h.).
Jeg tror faktisk nesten at jeg kan huske mine egne kunstneriske tilføyelser...
Illustrasjonene er laget av Gunilla Bouvin-Hansson, mens teksten var ved "Onkel Carsten".
Utgivelsesåret vises ikke, utgiver var A/S Litor - Oslo. All rights reserved, står det.
(Sammen med fullgode kildeopplysninger og en ryddig presentasjon,
tror jeg likevel at herværende faksimile av boken utelukkende vil applauderes,
som en positiv, uegennyttig og tillatelig reklame, med et godt formål...
Kanskje, kan det til og med oppmuntre til nyopptrykk?) Formatet er forresten noe over A4.
**
Innlegget resirkuleres fra min første blogghøst
og lenkes til Petuniabloggens Mandagstema-utfordring
som den 9. mai 2011 har temaet Gjenbruk.
Jeg vil dessuten tilføye noen nye ord til det gamle innlegget.
Bøker kan ha en utrolig holdbarhet
og kan leses om igjen og om igjen, kanskje til og med gi glede til flere generasjoner.
Fasiten er vel å håndtere allting med en god porsjon varsomhet...
Forøvrig må materiale være godt og det må oppbevares under gode forhold.
Noen bøker som jeg kjøpte ny for ti-femten år tilbake
gulnet allerede sterkt etter et par år, og papiret ble sprøtt.
Sammenlignet med andre bøker jeg har på samme sted, var disse ikke av godt matriale,
selv om forlagene var kjente, etablerte og norske...
for eksempel illuminerte og håndlagede bøker fra middelalderen -
med en utrolig skjønn skrift og de vakreste miniatyrbilder,
slik du blant annet kan se dem bevart fra 12-1300-tallet i den gamle italienske byen Siena.
Husker du boken (eller filmen) Rosens navn
hvor middelaldermunker på sirligste måte håndskrev og illuminerte bøker?
Jeg har forresten fått håndhilse på forfatteren Umberto Eco,
da jeg og en bitteliten håndfull andre, ble servert et lite sprudlende glass
sammen med den verdenskjente forfatteren, en gang han var på Norgesvisitt.
- Buongiorno Signore, comé sta, eller noe slikt sa jeg vel da : )
som den 9. mai 2011 har temaet Gjenbruk.
Jeg vil dessuten tilføye noen nye ord til det gamle innlegget.
Bøker kan ha en utrolig holdbarhet
og kan leses om igjen og om igjen, kanskje til og med gi glede til flere generasjoner.
Fasiten er vel å håndtere allting med en god porsjon varsomhet...
Forøvrig må materiale være godt og det må oppbevares under gode forhold.
Noen bøker som jeg kjøpte ny for ti-femten år tilbake
gulnet allerede sterkt etter et par år, og papiret ble sprøtt.
Sammenlignet med andre bøker jeg har på samme sted, var disse ikke av godt matriale,
selv om forlagene var kjente, etablerte og norske...
Har du sett 800 år gamle bøker?
Noen gamle bøker er blitt meget varsomt håndtert gjennom mange århundrer,for eksempel illuminerte og håndlagede bøker fra middelalderen -
med en utrolig skjønn skrift og de vakreste miniatyrbilder,
slik du blant annet kan se dem bevart fra 12-1300-tallet i den gamle italienske byen Siena.
Husker du boken (eller filmen) Rosens navn
hvor middelaldermunker på sirligste måte håndskrev og illuminerte bøker?
Jeg har forresten fått håndhilse på forfatteren Umberto Eco,
da jeg og en bitteliten håndfull andre, ble servert et lite sprudlende glass
sammen med den verdenskjente forfatteren, en gang han var på Norgesvisitt.
- Buongiorno Signore, comé sta, eller noe slikt sa jeg vel da : )