18. mars 2011

Naturens tilsynelatende uforstyrrede idyll - Himmelsk utkant av ragnarok

Ekorngutt eller jente, ganske ubesværet av inneværende ukes tragiske verdensbegivenheter
som japansk jordskjelv, tsunami og løpske atomreaktorer,
samt despotutfordret Middelhavskrig.
 - Du skal sitte pent på stubben din, når skoleklokka slår...


- Var det "Say cheese" eller " Gi labb" fotografen kommanderte, denne gangen da?
Fin nå, eller? Den grå vinterpelsen byttes ut med brun sommerpels i disse dager.
- Var det noen som sa punker?



 I flere år har vi latt være å mate fugler...
av uro for alt skriveriet i avisene om fugleinfluensaen.
Med småfolk i huset, var denne bekymringen overskyggende, ihvertfall for mor sin del.

Denne vinteren kom fuglematen på plass igjen, 
og resultatet er blitt mye underholdning og mange småfugler på visitter.
I det siste, har vi også fått mye besøk av ekorn, for første gang på sikkert syv-åtte år.

Ekorn er jammen noen søte dyr 
(sammenlignet med rotter, for eksempel!)
det har vært i mine tanker, mens jeg har siktet på ekorntassene med fotoapparatet.
Ganske utrolig, hva en dekorativ buskete hale 
og litt dusker på ørene kan gjøre med helhetsinntrykket!
I grunnen kan de minne en hel del om en sør-amerikansk chinchilla,
en annen svært så skvetten og spretten type, og yndefull gnager, som jeg hadde i bur som liten jente.

Fra jeg var ganske ung, har jeg forresten vært temmelig forferdet 
over hva min gamle mor fortalte om sin fetter, som i ung alder på 1930-40-tallet
siktet på ekorn med hagle (istedenfor med fotoapparat)
for å skaffe seg inntekter ved salg av knipper med ekornskinn.
Et første møte med livets harde realiteter...
 **
I går kikket jeg ut med jevne mellomrom -

- Du kan ikke ta meg... Prøv da vel! En flørt, lek eller kamp om matfatet?
Grått og brunt ekorn, med mer eller mindre vinter- og sommerdrakt
Ekorn utvikles tydeligvis i forskjellig takt, akkurat som oss mennesker

... og jeg konstaterte at en tilsynelatende hverdagslig ekornfrokost 
varte omtrent like lenge som en romjulsfrokost for oss mennesker...
Et av ekornene er lett gjenkjennelig på grunn av farvene i pelsen 
som er i ferd med å skifte fra grå vinter- til rødbrun sommerdrakt.
Og dette var virkelig en og samme lille fyr eller frøken,
som allerede var godt i gang med sin solsikkefrøfrokost kl. 07.30,
og fortsatte med maten til nærmere kl.12!
 Etter et par timers rundtur annet sted, vendte ekorntassen tilbake, i følge med en likesinnet.
Vi hadde god oversikt fra kjøkkenvinduet.

Et par ganger har jeg observert to av dem på restaurantbesøk her samtidig -
den ene vesletassen har et åpenbart mer avslappet forhold til oss servitører, 
enn den andre småttingen har.
Forleden morgen hadde vi faktisk tre ekorn på besøk her samtidig
(men bussen venter ikke på en ivrig hobbyfotograf... så det motivet var det bare å slå fra seg.)

Jeg undres forresten på hva slags type konstellasjon det er mellom de to og tre; 
slektninger, far og sønn, mor og datter, kjærester og/eller eventuelt rivaler?
Er det ekorngutt med "tut" eller en liten ekorndame med patter 
som vi hadde på besøk, på det øverste bildet, mon tro?

**
Kanskje vi kan vente besøk av små, søte ekornbarn om en stund -
om verden fortsetter sin vante gang,
uten menneskenes altfor forstyrrende inngripen?

Tragiske verdensnyheter står i kø,
jordskjelv, tsunami, forurensning, sult og krig.
Klorutslippet som nettopp satte Akerselven i Oslo tiår tilbake,
hva gjelder idyll og naturtilstand,
blir fort glemt.
I disse dager får ordet bequerel sin sørgelige renessanse,
25 år etter at det ble verdenskjent, langt inn i de fredelige mosedottenes hjemland.
Atomkraftverk i jordskjelvutsatte områder av verden 
er langt over grensen til galskap, 
spør du meg.

Innlegget er lenket til Himmelsk utfordring nr.27
hos Petuniablogg 


Red squirrels have been visiting our garden every day for a couple of weeks
One of them is still wearing a grey coloured winter fur,
but both squirrels change over to red/brown coloured fur during this period of year, 
to have a suitable camouflage at spring and summertime