I haven hos oss
har vi flere jordbærtrær... Ihvertfall kan grantrærne se slik ut, en herlig tid på våren!
Bildet er fotografert i haven hos oss den 19. mai et år (2010).
Dette "jordbærtreet" har tidligere vært mitt bidrag i en bloggkonkurranse om vårtegn
hos Moseplassen og senere gjenbrukt som mitt bidrag til maiutgaven av Fotokalender 2011,
en utfordring fra Petuniabloggen
***
De ferske kongleemnene på havens (typisk norske) grantrær,
hannkongler og hunnkongler, blir lekre og rødfarvede, fra tid til annen.
Ett år utviklet det seg en praktfull krans
med kjempestore, flotte og vakre, burgunderrøde kongler i toppen av nærmeste grantre,
like utenfor vinduene våre.
Merkelig, at jeg ikke hadde sett dette før... tenkte jeg.
Men, det var jo bare slik det skulle være, for oppdagelsen av de spesielt flotte konglene
var slett ikke avhengig av min oppmerksomhet;
det er treets alder, spesielt gunstig vær og treets blomstringsperioder, mellom regelmessige hvileår,
som avgjør grantrærnes rike vekst og blomstring.
Visste du forresten at...
Tipp-tipp-tippX-oldeforeldrene til våre grantrær, antas nå å ha etablert seg
i våre områder allerede for 10.000 år siden, straks etter siste istid,
og faktisk flere årtusener tidligere enn spesialistene har regnet med inntil helt nylig.
En naturhistorisk nyhet om grantreets første tid i våre områder av verden
ble kunngjort fra universtetet i Umeå for tre år siden -
en professor hadde gravet i bakken og påvist nesten 10.000 år gamle nettverk av rotsystemer,
forbundet med gamle grantrær som fortsatt vokser i vernet skog like øst for svenskegrensen!
De eldste grantrærne som er registrert i Norge har forøvrig sin 500 års bursdag like om hjørnet.
I forhold til opprinnelig voksested,
kan grantrær flyttes inntil 20 mil nord/syd og maksimalt 300 meter opp/ned
(til sammenligning, er furu mindre tolerante).
Når gran blir plantet mange andre steder enn der den har sin naturlige forekomst, vekker det faktisk
lite begeistring hos naturvernere, fordi det er kjent at gran kan forandre økosystemene svært mye.
***
som istedenfor å utvikles til nye årsskudd, vokser frem som –
enten hannkongler (som gjerne sitter flere sammen i krans) eller hunnkongler (som vokser enkeltvis).
Hann- og hunnkonglene sitter på samme tre hos gran.
Hunnkonglene er grønnlige til blekrosa eller kraftig purpurrosa som unge,
mens hannkongler blir mer rødfarget når de første skjellene er falt av.
Rik blomstring forekommer først fra treets 50-70 års alder!
I gode klimaområder kan gran blomstre hvert annet til tredje år.
På samme tre blomstrer hunnblomstene gjerne litt før hannblomstene,
men hannblomster på sydsiden av en krone kan blomstre samtidig med hunnblomstene på nordsiden.
**
Man tager
et knippe friske granskudd...
Kanskje det kunne være en idé
å piffe opp familiens kosthold - med litt gran?
***
De ferske kongleemnene på havens (typisk norske) grantrær,
hannkongler og hunnkongler, blir lekre og rødfarvede, fra tid til annen.
Ett år utviklet det seg en praktfull krans
med kjempestore, flotte og vakre, burgunderrøde kongler i toppen av nærmeste grantre,
like utenfor vinduene våre.
Merkelig, at jeg ikke hadde sett dette før... tenkte jeg.
Men, det var jo bare slik det skulle være, for oppdagelsen av de spesielt flotte konglene
var slett ikke avhengig av min oppmerksomhet;
det er treets alder, spesielt gunstig vær og treets blomstringsperioder, mellom regelmessige hvileår,
som avgjør grantrærnes rike vekst og blomstring.
Tipp-tipp-tippX-oldeforeldrene til våre grantrær, antas nå å ha etablert seg
i våre områder allerede for 10.000 år siden, straks etter siste istid,
og faktisk flere årtusener tidligere enn spesialistene har regnet med inntil helt nylig.
En naturhistorisk nyhet om grantreets første tid i våre områder av verden
ble kunngjort fra universtetet i Umeå for tre år siden -
en professor hadde gravet i bakken og påvist nesten 10.000 år gamle nettverk av rotsystemer,
forbundet med gamle grantrær som fortsatt vokser i vernet skog like øst for svenskegrensen!
De eldste grantrærne som er registrert i Norge har forøvrig sin 500 års bursdag like om hjørnet.
I forhold til opprinnelig voksested,
kan grantrær flyttes inntil 20 mil nord/syd og maksimalt 300 meter opp/ned
(til sammenligning, er furu mindre tolerante).
Når gran blir plantet mange andre steder enn der den har sin naturlige forekomst, vekker det faktisk
lite begeistring hos naturvernere, fordi det er kjent at gran kan forandre økosystemene svært mye.
***
En grankongle blir født...
Om høsten (og veldig forskjellig fra år til år) dannes det knopper i noen granskuddspisser,som istedenfor å utvikles til nye årsskudd, vokser frem som –
enten hannkongler (som gjerne sitter flere sammen i krans) eller hunnkongler (som vokser enkeltvis).
Hann- og hunnkonglene sitter på samme tre hos gran.
Hunnkonglene er grønnlige til blekrosa eller kraftig purpurrosa som unge,
mens hannkongler blir mer rødfarget når de første skjellene er falt av.
Rik blomstring forekommer først fra treets 50-70 års alder!
I gode klimaområder kan gran blomstre hvert annet til tredje år.
På samme tre blomstrer hunnblomstene gjerne litt før hannblomstene,
men hannblomster på sydsiden av en krone kan blomstre samtidig med hunnblomstene på nordsiden.
**
Man tager
et knippe friske granskudd...
Kanskje det kunne være en idé
å piffe opp familiens kosthold - med litt gran?
Fakta ovenfor er forøvrig lånt (og lenket) fra:
Skogfrøverket, Norsk botanisk forening, Norsk institutt for skog og landskap, Forskning.no og Umeå universitet
(nope... it only pretends to be!)
This blog post and photo was originally my contribution in a competition
about signs of spring at the blog Moseplassen
Later this blog post is linked to a challenge from Petunia -
being my photo calendar contribution for the month of May
Skogfrøverket, Norsk botanisk forening, Norsk institutt for skog og landskap, Forskning.no og Umeå universitet
***
In this post is a picture of my very own strawberry tree(nope... it only pretends to be!)
This blog post and photo was originally my contribution in a competition
about signs of spring at the blog Moseplassen
Later this blog post is linked to a challenge from Petunia -
being my photo calendar contribution for the month of May