Tidlig krøkes gullunger og smørbukker... Gult mandagstema

På dette bildet, har jeg foreviget
en av mine unge avleggeres aller første forsøk
på å smøre seg knekkebrød selv.
Gullungen var to år på dette tidspunktet.

 Mamma hadde gått fra, et lite øyeblikk,

og møtte dette synet da hun kom tilbake.
Før smørmengden ble justert ørlittegranne
ned i høyde,
grep mamma raskt fatt i nærmeste kamera.

Morgenstund har gull i munn...
- eller var det smør?

Man tager hvad man haver.

 Med tanke på denne gullungens morfar,
kunne man vel like gjerne si

at tidlig krøkes, den som god krok skal bli, 

eller eplet faller ikke langt fra stammen
(morfar likte nemlig også smør!).

Gullungene har aldri møtt sin morfar.

Morfar sitter nok med englevinger på en sky eller stjerne, og vinker til oss...

Derfra har han vinket til stadig større etterslekt gjennom et kvart århundre nå.

Første Påskedag tenker mamma alltid litt ekstra på gullungenes morfar

og følger påsketradisjonen fra hans tid

med å lytte til Påskemorgen-salmen på radio...
Den ville han alltid høre, før vi avrundet påskens hyttetur.
Da var det straks klart for den lange hjemreisen etter påskedager i en anderledes verden.

**
 Fremfor utålmodig bilkjøring mil etter mil, fortrekker jeg rolig hjemmepåske nå i voksen alder.

Fuglekvitter, sol, snefritt, spirende blomster i haven
og påskestille dager (når de fleste andre er reist bort) - alldeles herlig!
Innlegget lenkes til denne annen påskedags gule Mandagstema hos Petunia