Et par-tre meter fra kjøkkenvinduet har vi store barneflokker på besøk i disse dager.
Hver dag løfter vi blikket, en avkobling med hvilepuls
og kikker ut på alt fuglelivet,
kjente og kjære, kvitrende små venner.
Sist helg åpnet jeg vinduet - med kamera ved siden av kjøkkenbenken,
i håp om at fuglene fortsatt våget å nærme seg, mens jeg siktet på dem...
Så oppdaget jeg dette vesle nøstet i nærmeste tre.
Hælledussen!
Kanskje en grønnfink-unge?