Søte, lille Nøtteliten, er du blitt påkjørt?

Noen dager og uker er gått i august, 

uten at vi har sett snurten av Nøtteliten.

Hvor er du blitt av, vesle ekorntass med bjørneører?

Ja, for du er vel ikke blitt syk, Nøtteliten?

Kan du ha kommet på ekornsykehus, eller til ekornhimmelen?

Halen din var forunderlig stranten og pistrete, egentlig.

Moseplass-damen viste forresten frem et annet ekorn med lignende hale, forleden,

men det var visst bare en liten unge eller ekorntenåring.

Du hørte jo advarslene våre, opptil flere ganger, 

om at alle søte små ekorngutter og -jenter må huske å passe seg i trafikken!

Dere har vel heller ikke unngått å se disse triste skjebnene, her omkring, 

der små ekorntasser har hoppet rett ut i veien foran bilene, uten å se seg for?

Jeg har heldigvis ikke kollidert med noen av dere hittil, 

men har nok sett og såvidt klart å unngå, disse eplekjekke unge ekornfyrene, 

som var så altfor ukonsentrerte og urutinerte og dessverre aldri rakk over veien.

Vi er litt bekymret for deg, lille venn.
Men, kanskje det egentlig bare er blitt travelt på ekornskolen etter skolestart?

Du pleide jo å glede oss med besøk, flere ganger daglig over flere uker i sommer.

Kanskje du er såret og fornærmet etter disse få dagene i sommer, da matfar og unger var bortreist
og den litt innpåslitne damen med fotoapparatet
ikke passet på å fylle på ny solsikkefrømat til deg?

Unnskyld, så mye Nøtteliten, 

men den forrige solsikkefrøsekken vår var ikke av brukbar kvalitet,

halvfull med rusk og rask, den måtte byttes og det tok littegranne tid å ordne.

I mellomtiden kunne vi jo ikke bare forsyne oss og dele med gjester.

Mamma Brun og pappa Grå, din ekorntante og onkel har besøkt oss
omtrent like ofte som du har gjort, helt siden tidlig i fjor vinter...
Så nærgående ble dere, at dere nesten ikke sjenerte dere for noe som helst.
Husets yngste lekte og puslet, med bøtter og spader, bare et par tre meter unna,
  når dere kom klatrende nedover det nærmeste treet utenfor kjøkkenvinduet vårt,
mens vi vanket i nærheten. Jeg filmet da dere klatret ned for å spise,
og en av dere satt en knapp meter fra skulderen til mormor som var på kaffebesøk.
Kanskje din ekornoldemor fortalte fra vår mormor var liten,
da "lille mormor" gikk til parken i byen hvor hun bodde,
med nykjøpte peanøtter som hun lot ekorn hente fra sin lille barnehånd,
for snart hundre år siden, eller i hvertfall mye over et halvt hundreår...

Kan dere ikke, vær så snill, komme tilbake til oss, da Nøtteliten!

Vis oss at alt står bra til med deg og dine!

Ferske eikenøtter i massevis henger klare til dere, i det treet du vet, 

over solsikkefrøene og brødbitene med alle de deilige påleggsrestene

som vi deler med deg hver gang det ligger igjen, etter våre små menneskebarn...