Om grånisser og høstblomstrende rhododendron

Undres på om dette er helt vanlig...  Denne miniatyr-

rhododendronen,
en Night Sky i blåfiolett,

blomstrer både i mai

og september her hos oss.

Riktignok, ikke like overdådig med blomster på høsten som på våren, men allikevel!
I et ellers grønt og blomstertomt rhododendronbed, liver blåfiolett opp, disse gulgrønne høstdager.

*

En annen miniatyr hos oss, 

en blekgul og nærmest krypende 

Curlew-rhododendron  

(detalj her)

glimter også til og gir oss

to blomstringsøkter 

pr. sesong.

Jeg hadde forresten fundert på å flytte minibusken, men nøler...

Planten står litt bortgjemt, mellom storvokste naboer. Når sollyset kommer på den bakfra, gnistrer ikke akkurat de blekgule rhododendronblomstene i et mørkt bed. Flytting er nok likevel ingen super idé, når  planten blomstrer villig allerede, både vår og høst.

Ved siden av den blåfiolette
Night Sky-rhododendronen står en liten grånisse.



Denne nissen ble med hjem på lasset i fjor høst,
da jeg besøkte et avsluttende sesongsalg...

Stakkars lille nissen,
som lå der, øyensynlig helt alene og glemt i butikken...
Jeg reddet den (i siste liten) hjem til nissevennlige mennesker og vår have,
til tross for at jeg hadde lovet meg selv (og gubben)

at små nipshavefigurer ikke skulle få innpass her.

Men så var det det, da, med følsomme mammaer,
på frislipp i butikken...
med bekymring og omtanke for ensomme nisser.

Jeg handler ihvertfall ofte nok med "empatiske barnebriller" på ; )

Idet minste, ser grånissen ut som et naturlig stenprodukt.
i likhet med en nissefetter som flyttet hit i år, også den innkjøpt på salg...

Og husets "avleggere" er ihvertfall veldig glade i denne grånissen vår, 

og mamma er fornøyd, pappas stemme teller ikke i denne sammenhengen!
En grånisse må forresten sies å være ganske moderat og beskjeden da,
i forhold til mye annet til salgs... Jeg har jo sett både farvesprakende helårsnisser,
bambier og små dverger i en andres haver, her omkring.

(kanskje barna der også, eller en følsom/barnslig/leken mamma
hadde overkommandoen i kjøpsøyeblikket?)

Nissen vår ønsker velkommen ved en utetrapp i haven.
Der står den, midt i et rhododendronbed, hilser oss og passer på oss. 

Husets aller yngste "avlegger" stopper mer enn gjerne i forbifarten foran grånissen, 

for å betro nissegubben et og annet viktig. 

Den første grånissen som ankom vår have, flyttet forøvrig hit allerede
mens vår egen "yngste avlegger" øvet på å ferdes omkring på egne ben. 

I sommer kom jeg forresten til å sette vannslangen slik at nissegubben ble våt!
Huffameg... Da korrigerte husets yngste avlegger raskt sin altfor tankeløse mamma, 

som i første rekke bare hadde sett tørstebehovet hos levende planter i det samme bedet.