Himmelsk høstløv, kastanjer, troll og gode dufter

Enorme bjerketrær med høstlig preg i trolsk, vernet skog

  Det var i løpet av 

           en spennende

oppdagelsesferd 

i vernet skog i fjor,

ungene og jeg gikk under disse kjempemessige bjerketrekronene,
en praktfull oktobersøndag... 

Vi oppdaget noen store, mystiske 

og dype søkk i bakken 

der inne....

Nesten helt sikkert, må det vel ha vært 

digre fot- eller sittespor 

etter ekte skogtroll! 

Et par av den yngre garden kikket seg over skulderen 

og ville aller helst gå forrest,

på vår vei hjemover...

Høstlig bregne med lett "sukkerdryss" av sne, den 22. oktober ifjor i vår have

Høsten lukter godt, synes jeg! 

Og spennende.

Jeg liker den søtlige lukten av høstløv og høstskog.  

Høstens omskiftende vær, gyldne utseende

og sterke dufter 

trigger fantasien.

Selv når det er grått og dystert, 

blir omgivelsene mye mer spennende,

liksom litt middelaldersk

(som da svartedauden herjet...)



Noen slags vær lukter
forresten bedre, enn andre.

Jeg kan huske en spennende, annerledes,

litt dyster og grå høstdag, fra jeg var liten.
Jeg husker de spesielle
luktene av løvet og været,
og en dag utenom det vanlige.

Øspøsende regnvær,
av typen heldagsregn,

akkompagnert av  

duggete kjøkkenvinduer, 

god middag med brun saus, hjemmelagede kjøttkaker,
poteter (tråkket som 
traktorspor med gaffel) 

og vakkert røde (men 
akk, så bitre) tyttebær.

Mens min mamma startet med middagsforberedelser,

kjørte min pappa en tur
i regnværet med oss ungene,

til Akershus festning
for å plukke kastanjer.

De blanke, brune kastanjene ble betraktet omtrent som gull!

 Vi kjente ikke til et eneste kastanjetre i vårt eget nabolag.

Fangsten fra festningen ble spart i mange år etterpå.
Også duftene da, som ble lagret i min hukommelse!

Tenk at dufter kan feste seg til hukommelsen
og ligge passivt og godt gjemt i bakhodet i årevis.

Det kan være helt spesielle og gode dufter,

som vekker til live gode minner,
fra en begivenhetsfylt høstdag,
eller kanskje en liflig såpeduft som kan huskes fra barndommen.
En liten duft som kan vekke følelser og minner, etter mange år.

En sjelden gang, drar jeg kjensel på en god, lett parfymert duft som passerer meg.
Den kan jeg minnes fra barndommen.
Jeg elsker den, snuser inn med velbehag,
men jeg vet stadig ikke hva den egentlig kommer av.

Den påminner om min mamma fra jeg var bitteliten.

Kanskje det er en gammeldags såpeduft eller et vaskemiddel...

Er det ikke rart, at minnet om duft kan sitte lagret i årevis

langt bak i hukommelsen og i sansene våre?

Innlegget lenkes til Himmelsk # 56 hos Petunia
og en utfordring fra bloggen A Southern Daydreamer: Outdoor Wednesday 10/26
This blog post is linked to Himmelsk # 56  & Outdoor Wednesday 10/26

***
I love the scents and atmosphere during autumn.

I do remember one particular rainy day from my childhood..

Above all, I remember the scents of yellow, wet leaves on the ground

when we were looking for chestnuts in the surrounding park 

of the medieval fortress 
 Akershus festning.

I find it most interesting to experience, that scents 
being a part of our surroundings,

may be collected and occure over again in our memories, 
suddenly to wake up and make us remember

days and scents from years behind, and previous happenings in our lives.

The fern plant with a little snow, that is shown above 
is a photo from our garden October 22.nd, last year
The other photo is from a protected forest/wood nearby.
The kids and I were looking for real Norwegian trolls!
We did discover a couple of huge patterns
quite close to these old, tall and golden birch trees...
presumably made by troll's feet!

Makrellskyer i solnedgang - Himmelsk

I går kveld snuste jeg litt ekstra på uteluften, for det kjentes sannelig ut som sneluft.... og var det ikke noe bittesmått som virvlet opp i mørket omkring meg, da jeg var en tur ute? Det har jo nettopp rukket å bli den 21. oktober, som har vært min måledato for årets første sne gjennom mange år (bakgrunnen for dette, fortalte jeg om for akkurat en uke siden). For sikkerhets skyld, spanderte jeg litt ekstra tid i haven igår kveld. Egentlig altfor sent, etter å ha kommet meg vel hjem ved 22-tiden... Det ble en kombinasjon av varmende kofte, hodelykt og stummende mørke, med rimelig kjapp og målrettet innsanking av diverse løsgods omkring i haven, slikt som solcellelykter, spader, blomsterpotter og småbarnsleker. Kjempeergerlig og unødvendig om noe skulle bli liggende under et lag av sne, og tråkkes i stykker dersom noe hvitt daler ned og fryser til. 

Fjorårets vintersesong startet med langvarig ekstremkulde, 

som kom både brått og tidlig. Da rakk jeg ikke å rydde eller sanke diverse, 

av "ting og tang" i haven, før vinterværet satte seg. 

Jeg hadde selvfølgelig regnet med at høstværet skulle holde seg mildt mye lenger.

Omtrent som året før, da varte høstværet helt til Luciadagen midt i desember!

Men ifjor, da sne og frost satte seg hos oss, mye tidligere,

var det fortsatt mange etterlatte saker og ting omkring i haven vår.  

Brått fastfrosset, var alle sporene etter høstens lekeaktiviteter, dessuten

sommersesongens redskaper som ventet på fortsettelse av avbrutt arbeidsøkt,

midlertidig plasserte plastblomsterkasser, potter og diverse andre dubbeditter, rundtom.

Forkjølelser og vannkopper, i tur og orden både på små og store i vårt hus, 

hadde ført med seg en uforutsett innetilværelse midt i oppløpet til vintersesong og førjul ifjor. 

En brå, kraftig og uventet stopper for det meste av aktiviteter, 

ikke minst når det gjaldt utendørsrydding, som "førebuande tiltak" 

før vinteren åpenbarte seg med all sin prakt, sne, is og kulde - 

med varighet til langt mot vår.

I år har jeg planer om å være føre var!

***

Bildet er fra mitt overfylte arkiv med egenproduserte bilder:

I disse jakttider, passer det med et alternativ til elg i solnedgang, derfor:

Makrellskyer i solnedgang

Makrellskyer
har egentlig det latinske navnet cirrocumulus,
og får sin bølgeform av sterke vinder høyt oppe.

Bildet ble fotografert fra haven vår, den siste oktoberdagen for flere år siden.

Denne høsten er det sjeldent blitt anledning til å fotografere, 

for ikke å snakke om å få tømt kamerabrikker.

Ikke er det mye plass til nye bilder på maskinen heller, egentlig.

Alt går bare tregere og tregere på denne lille bærbare. 

Alle "i-tilfelle-rottefelle-arkivbilder-til-mulig-bloggbruk" tar allerede mye plass...

Innlegget lenkes opp til Himmelsk # 55 

en kjærkommen og ukentlig utfordring fra Petuniablogg.

(Tenk at det allerede er fem ganger/uker siden Himmelsk-jubileet!)

Videre lenkes også til Skywatch 5/15 & inneværende ukes Saturday Show off

What you see above is what we use to call 'mackerel clouds' 

(in Norwegian)

I guess you will understand the reason for this.

Another name for these type of clouds would be 'cirrocumulus',

they are formed like waves, caused by strong winds high up in the sky.

This photo is not quite new, but is a view from our garden some years ago.

Yesterday evening I senced that there were possibilities for snow in the air!

I have linked this to Himmelsk #55 & Skywatch 5/15 & Saturday Show off

Dekorativ og villig markdekker & Pink Saturday

Jeg satte en liten plante i fjor høst...

I utgangspunktet en liten plante, kjøpt ganske så impulsivt på tilbud.

Ergerlig å gå tomhendt ut av butikken igjen, vet du!

Jeg hadde jo kjørt et lite stykke og planlagt turen en god stund.

Litt tomt og tamt var det forresten også blitt i bedene, utover høsten...

etter Solhatters og andre naboers avblomstring.

Samtidig er det gule løvet falt ned på bakken og blitt brunt.

Forresten, gjorde det ikke så mye om planten bare holdt til frosten.

Dekorativ var den jo, så hvorfor ikke?

Stor var overraskelsen etter vinteren,

da vakre blader dukket frem igjen når sneen forsvant.

Bladene beholdt gløden og spredte seg utover sommeren.

Nye, dekorative smårosetter vokste frem, og de bredte om seg.
Kanskje jeg kunne hjelpe til litt, og flytte et par rosetter til et annet sted?

Jeg dro opp noen små rosetter... og stakk dem straks dem ned i bakken et annet sted.
Og småplantene er så villige så, de har slett ikke visnet på sin nye plassering.

De rosa bladrosettene kryper og brer seg utover, som et markdekkende teppe,

i et forholdsvis tørrlagt og skrånende bed,
mellom gamle, høye og blågule iris (også disse er flyttet fra et annet sted i haven) og diverse annet.

Den rosa, vakre, brokede farven har småplantene beholdt gjennom hele sesongen.
De står like fine i disse dager, også etter at høstrimet har begynt å legge seg.

Jeg husker ikke plantens navn, her og nå.

Men i en eller annen bunke med merkelapper skal jeg kunne finne det igjen,

hvis jeg en vakker dag får tid og overskudd til å lete...

Dette rosa blogginnlegget lenkes til Pink Saturday i denne rosa-sløyfe-måneden oktober.

The picture above shows one of my best impulsive shopping results last year.

A little pink plant was on sale, suitable for a little part of my autumn garden.

One year later, the plant still grows and develops, as you might see in here.
It turned out to be real easy to grow.
Unfortunately, I do not remember the name of this plant, 
but the label should be in our house, somewhere...

This pink plant is my contribution to a challenge called Pink Saturday

with a reminding of

October as

Breast Cancer Awareness Month

Årets første snefall - Himmelsk/Skywatch Friday

Husker du sneen som falt i fjor?

Kan du for eksempel si på hvilken dato den første sneen kom?

Ikke det?

Njaaa, ikke jeg heller, egentlig...

Men, jeg har fotografert flere utsiktsbilder fra den samme dagen 

som dette bildet ble fotografert, den 15. november.

Antagelig var det da sneen kom på disse kanter.

I skrivende stund er vi akkurat en måned unna den samme datoen...

Fra pur ung alder, har jeg alltid brukt datoen 21. oktober 

som målestokk for årets første snefall.

Nå er vi ikke langt unna den datoen...

Det har gjerne slått til, med ørlittegranne slingringsmonn, til eller fra.
Det var alltid stor stas å være en av de første til å "prøve" årets første sne!

At jeg i det hele tatt har merket meg akkurat denne datoen, 

har sammenheng med en spesiell dag da jeg gikk i ungdomsskolen.

En venninne hadde bursdag på denne datoen, og det kom nysne på bursdagen hennes.
Nysneen avrundet også en spennende og annerledes "arbeidsuke",

med arbeidspraksis istedenfor skole, på et stort sykehus.

Siste praksisdagen var det brått slutt på den gule høsten.

Vinteren skulle brått forvandle alt til hvitt, også utenfor sykehusets vegger.

En av de unge pleierene som fulgte oss opp,
skremte forøvrig "vannet av" oss to syvendeklassinger,

da hun fortalte at en gammel pasient hadde dødd 

på hennes egen første arbeidsdag på samme avdeling...

Jeg våget meg ikke et minutt alene, etter å ha hørt det!

Det ble, i det hele tatt, en minnerik arbeidsuke
for to pur unge jenter i hvite lånefrakker, 

med nærhet til sykehussenger, bekkentømming og purpurfarvet byggrynsuppe.

Det er rart med slike "knagger" til hjelp for å huske noe,
tilsynelatende glemte episoder langt tilbake...
Underlig hvor mye som kan ligge gjemt, men godt lagret, langt bak i hodet!

Do you remember the first snow last year? 
I usually note October 21.th as the possible appearance day for snow.
This picture is one of several, documented from home on November 15.th last year.
The snow seems to have been some what delayed that year...
What will happen this autumn?
What you see in the foreground of this photo, is a Norwegian streamer with national colours.
**

This blogpost is linked to

Petunias Himmelsk # 54

& Skywatch Friday 5/14

Perlemorskyer - en fantastisk sjeldenhet - Himmelsk & Skywatch Friday

Perlemorskyer - Mother of pearl clouds/ Nacreous slouds/ Polar stratospheric clouds

En fantastisk himmel med perlemorskyer

i regnbuefarvede slør,

fotografert en spesiell vinterettermiddag for noen få år siden.

Jeg fotograferte egentlig noen familieportretter innendørs,

da jeg plutselig oppdaget dette utrolige himmelfenomenet 

på utsiden av vinduet i bakgrunnen av de egentlige fotoobjektene,
som var familiens mormor med sitt uker-gammelt sjette barnebarn.

I en temmelig actionfylt tid omkring meg, liker jeg å håpe...
 på et videre liv, høyt der oppe et sted

blant himmelsk vakre farver. 

Mine ungers morfar rakk de aldri å møte.
Men vi leker med tanken på at

han sitter der oppe i himmelen et sted, på en sky og dingler litt med bena,
og vifter litt stolt, med sine store og flotte glansbildeenglevinger.

Morfar storkoser seg i hyggelig selskap, 
med servering av rosa sukkerspinn og søte, 
rosa marengs hver fødselsdag, selvfølgelig...

Ellers sysler de vel med litt ditt og datt av bedagelig tidsfordriv.  

Morfar kikker ned og vinker til oss, 
som iblant besøker og pynter gravstedet hans her nede.

Men, vi vil at mormor og bestemor,
kjente og kjære rundt oss skal holde seg friske 
og vente en lang, god og frisk stund med å flytte opp dit,
til alle de bevingede.

Det får vi håpe!

**

Perlemorskyer oppstår morgen eller kveld, når solen fortsatt er under horisonten
og det finnes skyer så høyt oppe i atmosfæren at solstrålene likevel når frem til dem
og brytes i millioner av små iskrystaller, mens himmelen ellers er mørk.
Perlemorskyer svever mellom 15 og 30 kilometer oppe.
Meteorologiske fakta om perlemorskyer er hentet fra storm.no 

This unique fenomenon occured quite early during an winter evening,

combined with a cold weater type, and with the sunbeams hitting just right.

Clouds high up in the sky, together with thousands of ice crystals,

turned out to show these wonderful and ekstraordinary 
mother-of-pearl-like colours.  

The meteorological happening
that is shown with my photography in this blog post,
happened three-four years ago.
This was a quite unique experience.
I have only seen this twice in my life.
I was indoor, making a serie of portraits of our grandmother 
sitting with her newborn sixth grandchild in her arms,
when I discovered this.
For a single minute or two, I changed focus with my camera.
Grandmother on the other side, 
was only concentrating on the little baby. 

This blog post is linked to Himmelsk # 53 and Skywatch 5/13 

Vakre, uskikkelige pusekatt - nå igjen!

 





Jeg kan huske 
opplevelsene 
fra jeg var liten jente...... 



Noen få minutters selskap av en kjælen eller leken lånepus


var som et helt lite eventyr.

Småbarn kan "leve lenge på" gledene, opplevelsene og minnene 

som følger med en forbipasserende pus.

  

Vakre skapninger er katteskinnene også, 

men sannelig også infame, uoppdragne og rampete,

etter mitt syn nå.

For hvorfor kommer dere, alle pusekompiser og -frøkner, egentlig så ofte innom hos oss?

Bare for å gjøre deres fornødne?

Dere lusker forresten ikke bare rundt i slike ærender, 

men også for å jakte og faktisk fråtse i våre små venner!

Jeg har sett dere, liggende der på lur, like under foringsplassen til fuglene.

Jeg har sagt det til dere katter før, og jeg gjentar:

Smågnagere er absolutt greit å spise, men småfuglemat og dobesøk er FY hos oss, 

vennligst husk det heretter! 

Som mamma og ryddemannskap  er jeg møkk lei (for å si det rett ut)  

av å skrape og skure klinete katteskitt av sko og støvler,

etter ungenes små vandringer og glade lek omkring i vår have.

Som da husets minstemann var ute på en av sine første oppdagelsesferder,

stabbene omkring på egne ben, i splitter nye og fine vintersko - som ble overøst med katteskitt.

Eller nå sist, rett før helgen, under ungenes glade lek og basing 

i spennende hauger med nedfalt løv...

Jommen sa jeg spennende hauger! 

Leken ble brått avbrutt, den ihvertfall. 

Lek og latter går over i fortvilte vræl og gnistrende vrede, 

hver gang vi oppdager og må slite med å fjerne 

lure nabokatters etterlatenskaper fra vårt skotøy.

Gjør kattepusene det samme hærverket hjemme i egen have, kanskje?

Eller oppfattes det som noe moralsk forkastelig?

Kanskje matmødrene deres har noen triks, 

for at dere skal gå over veien i slike ærender, over til nabohavens gressplener?

Pepper for eksempel, 

ihvertfall ikke salmiakk, 

eller var det eddik som har motsatt effekt,

i hvertfall når det gjelder skvetteflekker?

Kattekliner - kjerringpiner

er forøvrig et gammelt ordspill jeg har hørt av min mor.

Mannfolk som koste med katter var ikke sympatiske og snille, betydde vel det

og jeg kikker faktisk mistenksomt i deres retning. 

Min morfar var en kjekk, snill, skikkelig og grei kar, med egen have og mange nabokatter...

Jeg syntes det var riktig ille, når jeg fikk høre at min morfar ikke likte katter, 

han var litt sint på kattene og syntes rett og slett de var smiskete og falske.

Jeg antar at de kattene han hadde rundt seg i nabolaget var av den uskikkelige typen,

som foretrakk å ha det pent og rent hjemme hos seg selv,

og overlot til naboene å rydde opp!

Freeeeeeeees!

Forresten, så kan jeg varmt anbefale barnboken

Felix, Felix - en kattehistorie (forfatter Hanna Johansen).

Boken leses høyt her i huset,

for n'te gang før sovetid for småtrollene (og de litt større skoletrollene),

 etter deres eget ønske og mammas velsignelse, denne gangen også.

Vi får et interessant og levende innblikk i verden, presentert ved katten Felix.

Men, vi liker fortsatt ikke å få katteskitt på oss...

***

Jeg hadde tenkt lenge på å skrive om dette allikevel, 

men kan jo benytte anledningen og lenke dette til 

Mandagstema uke 40 - med Barndomsminner som tema

en artig utfordring fra bloggen Alt som er vakkert.

**

This is not my own cat, but a visiting one.

One of those that makes mess in my garden, now and then,

by using it as a toilet.

Now and then my children and I jump into the cat excrements,

while we're playing around in our garden.

Later, we get a lot to do by cleaning the stuff off our shoes and clothes. 

Cats are indeed beautiful, but their habits in my garden annoys me. 

This blog post is linked to a challenge from

the Norwegian blog 'Alt som er vakkert' -

having Memories from the childhood as a topic for 'Mandagstema'