Noen bare lister seg barbente i sneen, forbi dørene våre...
Hvem og hva kan det være som (ikke) kommer på besøk?
Disse sporene burde være nogenlunde sikre...
Kan hende Bambi og en stor pip-pip, eller hva med flyveøgler?
(med det samme
vi er inne på dinosaurer som dagens lekser her i huset)
Men kanskje sporene matcher sangen om bonden og kråka?
For ikke så veldig lenge siden, kikket husets og havens vesle pode seg over skulderen
og syntes det ble litt vel skummelt, om mamma begynte å synge på
den gamle sangen fra skoledagene,
om bonden og den kjempesvære kråka...
Ekstra nifst ble det selvsagt om noen kråker nærmet seg tretoppene rundt oss,
mens vi var ute og husket i haven her.
Nå er nok tonen blitt en annen, som det jo blir når podene blir større og mer verdensvante,
og det skal nok litt mer til nå, enn en rar gammel sang,
når det finnes så mange andre inntrykk rundt om.
Men, hva med sporene nederst her, hvem kan det nå ha vært?
Søte lille Morten skogmus, eller kanskje noen enda større?
Hva slags ganglag har denne hatt?
Ser vi ikke spor etter hale?
Men, jeg kan huske at vi
som barn fant på å lure pappa engang,
da vi var på hyttetur
ved de store, dype skoger.
Medbragt blant annet
1 stk "Hakkespettbok"
og 1 stk. Tjorvendukke...
som barn fant på å lure pappa engang,
da vi var på hyttetur
ved de store, dype skoger.
Medbragt blant annet
1 stk "Hakkespettbok"
og 1 stk. Tjorvendukke...
Og man tager hvad man haver!
Vi laget våre egne dyrespor,
prikk lik noen vi hadde sett i boken! Dukkebena passet perfekt,
prikk lik noen vi hadde sett i boken! Dukkebena passet perfekt,
til å lage spor som de vi så
i Hakkespettboken.
Mens pappa var opptatt
med å pakke for hjemturen,
laget vi en lang rekke med
dukkespor i sneen...
Deretter hentet vi pappa
og viste frem sporene,
attåt våre naive spørsmål
om hva slags dyr som hadde gått der?
- Ja, det er helt sikkert... (XX)
som har gått der, lød svaret fra pappa
(om det var ekorn- eller mårspor,
han mente, det husker jeg ikke lenger.
Jeg kan fortsatt huske en smule skuffelse over at pappa
ikke fikk et like superblidt fjes som vi hadde forventet, da den søte lille spøken vår ble avslørt.
Han hadde gått fullstendig i baret, rundlurt av småtuppene sine...
Men, der og da var pappa kanskje ørlitegranne mindre humoristisk enn vanlig,
og tenkte vel på den lange hjemveien, alt som skulle ordnes og andre mer alvorlige saker
som vi barn ikke ofret så mye oppmerksomhet på.
Jeg lenker dette til/ I link this to: Søtt som Mandagstemautfordring # 24
på bloggen Alt som er vakkert
i Hakkespettboken.
Mens pappa var opptatt
med å pakke for hjemturen,
laget vi en lang rekke med
dukkespor i sneen...
Deretter hentet vi pappa
og viste frem sporene,
attåt våre naive spørsmål
om hva slags dyr som hadde gått der?
- Ja, det er helt sikkert... (XX)
som har gått der, lød svaret fra pappa
(om det var ekorn- eller mårspor,
han mente, det husker jeg ikke lenger.
Jeg kan fortsatt huske en smule skuffelse over at pappa
ikke fikk et like superblidt fjes som vi hadde forventet, da den søte lille spøken vår ble avslørt.
Han hadde gått fullstendig i baret, rundlurt av småtuppene sine...
Men, der og da var pappa kanskje ørlitegranne mindre humoristisk enn vanlig,
og tenkte vel på den lange hjemveien, alt som skulle ordnes og andre mer alvorlige saker
som vi barn ikke ofret så mye oppmerksomhet på.
Jeg lenker dette til/ I link this to: Søtt som Mandagstemautfordring # 24
på bloggen Alt som er vakkert
Prints after visitors in our garden.
What kind of creatures made these footprints?
One of them are definitely from Bambi.