1. februar 2014

Mot lysere tider og skitur med besvær


Januar er allerede forbi,
det går definitivt mot lysere tider.
Blomsterløker som dette
ligger på lur og venter, under sneen hos oss!
Jeg fikk satt ned noen løker langt utpå høsten,
noen repriser og noen nye og uutforskede.

For noen dager siden, da jeg passerte et nabohus (jeg går ofte en annen vei),
funderte jeg over om det hadde fått ny, lys farve siden sist -
Men, nymalt hus, midt på vinteren...?
Etter litt grubling, tror jeg faktisk ikke
at det var noe annet enn en lysere ettermiddag som lurte meg.
Tidsorientering i forhold til mengden dagslys, som på gammelmåten,
ble også feil en ettermiddag jeg regnet med å ha svært så god tid
til siste hentefrist kl.17, mørkets frembrudd pleide jo å starte lenge før det...
Heldekkende hvitt på bakken har jo også lyst opp i tilværelsen noen dager.
Bena spinner igjen på glatte fortau, jeg vil fortsatt ikke ta i bruk brodder - bli kjerring, liksom.

Den fine sneen lokket oss selvfølgelig ut på ski, etter en eviglang grønn start på vinteren.
Nytt skiutstyr måtte til, eldsteungen hadde vokst siden sist.
Men gleden over ski og silkeføre varte ikke lenge, før det endte med
knall og fall for jentungen - og videre en tur til legevakt og sykehus:
Brudd ved albuen! 
Resten av ski- og skøytesesongen er spolert,
det samme med ivrige - dyrt betalte - fritidsaktiviteter,
masse utfordringer fremover med håndskrevet skolearbeid, etterslep osv.


Nysgjerrig, på hvordan det gikk med
jentungen og armen, 
på et av Norges nyeste sykehus?
(en institusjon med mye avisoppslag fra før, skrekk og gru...)

Trodde du virkelig, med hånden på hjertet,
 som de fleste politikere, at barn blir prioritert i helsekø?
Her er fasiten: flere dager med faste, reise, nerver og forskjøvet ventetid før operasjon,
behov for smertestillende og forlenget fravær fra skole.

Med overmåte stor nervøsitet for sprøyter, sykehus og narkose,
reiste jentungen med følge avgårde en grytidlig morgen 
(neste dag, etter første laaangveis kvelds-/nattebesøk fra legevakt og videre til sykehus).
Forberedt med faste uten mat og drikke fra midnatt,
til forespeilet operasjonstid neste morgen eller formiddag,
som utover dagen ble til stadige forsinkelser og utsettelser... og enda mere tidsforskyvning.
Andre tilfeller hastet mer.
Det var ikke tatt høyde for akuttilfeller som kom inn på glatt føre.
Mens jentungen duppet av utover dagen, fikk pappa sneket seg rask tur fra rommet etter litt mat. 
Endelig ved 16-tiden, kom beskjed om at jentungen stod for tur og ville bli nestemann til operasjon...
Ventetiden fortsatte, med stadig mye gruing.
Så, ved barne-tv-tid, kom det kontrabeskjed til den fastende jentungen og hennes følge:
- Det kan ikke bli operasjon likevel, vi har for mye å gjøre,
du må vente til neste morgen.
Jentungen og følge fikk tildelt sengeplasser, sammen på rom,
og forberedte seg mentalt og praktisk for overnatting på sykehuset,
for en ytterligere utsatt operasjon dagen derpå,
fremfor den lange veien hjem og retur neste morgen,
før eller gjennom all rushtrafikk.
Pappa på utkikk etter tannbørste etc, intet var medbragt til formiddagsøkten som ikke ble noe av.
Men apoteket hadde stengt kl.16, så det ble tyggegummi i kiosken istedet og et blad til jentungen.
Og endelig litt mat! Klokken 19.58 var maten vel fortært.
Noen brødskiver, for kjøttkaker med poteter og brun saus fristet ikke jentungen,
i ulage med smerter og etter 18 timers faste...
Så leggedags - inntil kontrabeskjed ved midnatt, fra en lege som hadde hatt vakt gjnnom hele dagen:
- Vi kommer ikke til å få tid i morgen heller...

Reis hjem, og kom tilbake fastende om to dager!

Ny tid til gruing, hjemmetilværelse fra skole og jobb, smertestillende...
Så ble armen endelig operert på formiddagen, femte dag.
Nye ventetider... her er tekstmeldingene jeg fikk fra jentungen og pappa:
Kl. 15.53: Venter på røntgen og frislipp.
Kl.16.39: Kommer nok til å bli en god stund til. Vet ikke når røntgen, er nok ventetid.
Kl.19.00: Må jammen være tålmodig for å være på sykehus, røntgen ca.3 min. 
Kjøring, en vei, ca.5 min. Venting på portør 15 min. 
Etterpå venting på at ortoped/kirurg får se på bildene xxx minutter.
Kl.19.26: Jentungen ligger og er litt slapp, venter og venter...
Kl.20.17: Må antagelig bli over natten
Samtale etter operasjon og røntgen, og deretter hjemreise, ble neste morgen.
En uke gikk fra armbruddet til ferdig operert og utskrevet for denne økten av behandlingen.
Etterdønninger av det som startet som en frydefull og fin skitur på nye ski, 
sesongens første og siste for jentungen og mamma i kompaniskap.
Etter legens ordre får jentungen og armen ikke delta
på skiturer etc på lang - lang tid.
Og snart er sesongen over for denne gang.

Innlegget lenkes til/ I link to Saturday show off

***
I look foreward to see flowers
and tulips to appear in our garden
in a couple of months.
Just now tulips are covered with lots of snow.
The very same snow caused my daughter's arm to break the other day,
it happened when we went cross country skiing.
Not fun, no more skiing or skating this winter..