En sommersesong er definitivt over, og vinteren nærmer seg med stormskritt
når bakken dekkes av gult, rødt og brunt løv...
Utsikt fra trampolinen en morgen, tidligere i høst.
Den har fungert fint også som madrass og hvilepute.
Et ypperlig sted å la tankene sveve - sovne til stjerner - våkne til fuglekvitter
under lyse skyer, høy himmel, grønne og gule trekroner
og studere spretne ekorn som rasler taktfast og ivrig i trærne rundt,
mens de kikker nygjerrig ned - eller smatter småiltert...
En natt raslet det omkring i mørket... Både overnattende pus og menneske spisset sine ører.
Lyttet - og kjente etterhvert noe som strøk sakte bortover fra undersiden...
Noe levende beveget seg under trampolinen midt på natten!
Men hva kunne rekke så høyt, ihvertfall ikke mus, katt eller pinnsvin...
Først når raslingen var kommet på betryggende avstand - våget vi å kikke opp...
og hva var det som åpenbarte seg litt lenger borte?
En anderledes og meget spennende naturopplevelse -
grevling under mørk og stille nattehimmel!
Mange stjerner og stjerneskudd har glimtet fra mørk høsthimmel,
mens satelitter har passert på rekke og rad, kryss og tvers.
Avslappende og fascinerende skue fra ulike tilskuerplasser i haven på kveldstid,
en benk, havehuske, hengekøye eller trampoline..
En kveld, ganske nylig, passerte et par av satelittene faktisk tilsynelatende samkjørende -
i samme retning, rett over, nær hverandre og med samme fart, den ene like bak den andre!
Det hadde ihvertfall ikke jeg sett før, trodde ikke det var mulig en gang -
forhåpentlig beholder begge den samme farten, ihvertfall den bakerste...
Lenge før jeg ble født, laget min pappa en liten sang
om den stakkars satelitthunden Laika (1957),
et uskyldig, intetanende, levende liv som ble ofret for vitenskapen.
Hunden lignet på en som min pappa selv hadde eid
og satelitter var ny og spennende vitenskap for hele verden.
Jeg lot meg alltid fascinere, da jeg som liten jente fikk høre sangen og historien om Laika -
yndet å lytte til den triste sangen, mens min pappa klimpret på gitaren.
En hyggestund som på samme tid var en lærestund gjennom det lille og nære,
et enkelt møte med en til tider hjerterå forskning.
En introduksjon til en forunderlig stor, utvidet, innviklet og brutal verden.
Selv med sangstrofer som pakket historien forsiktig inn i bomull,
endte det selvsagt alltid med sprutgråt fra lille meg, til det siste verset av sangen...
Siden Sputnik, skal det være skutt opp omkring 8000 satelitter.
Halvparten av dette er oppbrukt, brent opp, styrtet eller fortsetter som romsøppel der oppe,
mens ca.2500 er i virksomhet fortsatt og drives av solceller.
De nærmeste satelittene sirkler 400-1000 km fra oss, noen er oppe i 37.000 kilometer.
(Fakta om satelitter Pål Brekke, NRK intervju 04.10.2020)
(Apropos, her er enda mer kompleks vitenskap i samme himmelretning: Melkeveiens mørke hemmelighet
og litt mindre komplekst til ettertanke: Vi er i ferd med å miste natten for godt
 |
| Haveblåbær var det bare få i år, men farvene er spreke |
 |
| Hjortesumaken - resultat av et rotskudd fra annen have, etter flere år fikk den sin første frøstand i år |
***
My little garden cavalcade in here is shared with