Jeg har latt meg fascinere
av akantus
i lang tid.
av akantus
i lang tid.
Motivets svingende eleganse
og varierte mønster
er vakker skue,
synes jeg.
Denne gang benytter jeg anledningen
til å skrive noen ord om det.
Akantus
har vært brukt som arkitektonisk og kunstnerisk dekor,
allerede i antikkens blomstringstid
ved Middelhavet.
ved Middelhavet.
Med sine elegante ranker
og flikete blader,
har akantus vært et
populært og kjært
dekorasjonsmotiv,
dekorasjonsmotiv,
gjennom århundrer,
for ikke å snakke om
et par årtusener
helt siden antikkens tid.
Akantus har dekorert bygninger,
inventar og bruksgjenstander
i mange land, langt utover opprinnelsesstedet
og gjennom flere ulike stilepoker.
Den virkelige akantusplanten er en type viltvoksende
ugress på sine hjemtrakter.
Planten betraktes vel omtrent som vår egen løvetann
her hjemme...
Det ville vært litt av et tankespinn,
om løvetannblader skulle ha spredt seg på samme måte, gjennom stilhistorien;
til fjerne lands bedehus, monumentalbygg og bruksgjenstander!
Akantusmotivet fikk ny bruk og stadig økende spredning
gjennom barokkens stilepoke.
På 16-1700-tallet fikk akantusens forgylte blader og gyldne løvranker
avleggere nord for Alpene
avleggere nord for Alpene
blant annet med svært så overdådig sentraleuropeisk arkitektur,
og særlig østover.
I neste runde noen tiår senere,
kom mønsteret mer beskjedent hitover,
på våre hjemlige trakters kirkeinteriører og møbeldekor.
I neste runde noen tiår senere,
kom mønsteret mer beskjedent hitover,
på våre hjemlige trakters kirkeinteriører og møbeldekor.
Tid og sted for spredningen av akantus som dekor her til lands,
tyder på at akantusmønsteret/motivet ble introdusert og spredt
via sentraleuropeiske kirkekunstnere.
Noen av dem fikk dekorasjonsoppdrag i den nyoppførte hovedkirken
i Christiania (Oslo),
i Christiania (Oslo),
slik vi kan se inventar som prekestol, alter og orgeldekor,
i dagens Oslo Domkirke, også kalt Vår Frelsers kirke.
Kirken ble innviet like før år 1700, og supplert med inventar etterhvert.
Det var særlig fra denne tiden akantusmotivet spredte seg utover Norges land.
Akantusmotivet kom etterhvert i meget flittig bruk som norsk dekor.
De færreste av den tids bygde- og kirkekunstnere (om noen i det hele tatt)
hadde vel noensinne sett en ordentlig Akantusplante
før de kopierte overdådige akantusmotiver, rundt om i norske bygder.
Treskjærere kopierte andres håndverk,
som på prekestolen og altertavlen i Christiania (Oslo).
Akantusmønster kom også til Norge via noen store hollandske barokkskap,
som landets velstående importerte via handelsforbindelser i denne perioden.
Akantusplantens svingete
ranker og blader er lett gjenkjennelig
på gamle prekestoler,
døpefonter og altere i norske kirker,
der mønsteret er utformet med gulldekor eller farvesprakende bemalinger.
døpefonter og altere i norske kirker,
der mønsteret er utformet med gulldekor eller farvesprakende bemalinger.
Akantusmotivet fikk stor utbredelse
med norsk treskurd,
fremfor alt i Gudbrandsdalen.
Blant annet kan vi fortsatt se dette
på gamle gravminner,
imponerende stykker håndverk,
med rike og elegante akantusmønster
utformet i tre eller klebersten.
Gravminnene synes jeg personlig er en
kulturhistorisk og kunstnerisk berikelse,
i motsetning til 1900-tallets
sørgelig standardiserte norske gravlunder.
sørgelig standardiserte norske gravlunder.
Fra norsk treskurd, svingte akantusrankene seg bygdelangs videre,
over i rosemaling og klesbroderier
(som blant annet våre tradisjonelle og "typisk norske" bunader).
Akantusmønstre kom etterhvert også som masseprodusert dekorasjon
***
på murte bygårder, i aller siste del av 1800-tallet.
***
Vi kan undres,
hvorfor akantusplanten ble en inspirasjonskilde av så stor betydning her nord,
når vi kan finne vél så elegante former,
i naturens egne norske isroser og rimfrost?
Kanskje akantusmotivet egentlig slo følge med isrosene, som åpenbarte seg
parallelt med introduksjonen av vindusglasset i norsk byggeskikk...?
Dette har vel ingen egentlig undersøkt.
i naturens egne norske isroser og rimfrost?
Kanskje akantusmotivet egentlig slo følge med isrosene, som åpenbarte seg
parallelt med introduksjonen av vindusglasset i norsk byggeskikk...?
Dette har vel ingen egentlig undersøkt.
Jeg har forresten fått kjøpt
to fullstendig levende akantusplanter (lat. acanthus),
som jeg overraskende fant på et staudesalg like i nærheten.
Spennende å se om de vil vokse opp her hos oss!
Kanskje jeg får anledning til å studere ordentlige akantusplanter neste år!
Bildene ovenfor viser akantus på et rimete blad i haven hos oss.
og et par bilder av gamle gravminner med akantus,
som jeg fotograferte for noen år tilbake.
som jeg fotograferte for noen år tilbake.
På selveste valgdagen 2011 kikket jeg tilfeldig innom nyeste Mandagstema,
en serie med bloggutfordringer der "MØNSTER"er ukens tema
Dette passer perfekt til mitt tidligere innlegg om akantusmønster,
et av mine første blogginnlegg fra ifjor høst.
Above you see natural patterns of acantus
in ice cold frost.