Himmelsk - om veteranbiler på månen og litt annet

En lørdag kveld i mars 2011 passet vi tiden,
for å få et glimt av den uvanlig store månen
som var forventet å stige opp bak åskammen...
Mor og datter så frem til -

 tidenes begivenhet!

Tidspunkt for "måneoppstandelsen" var sjekket med en avis på forhånd.

Den eldste av husets avleggere skulle få være med mamma, på tur ut i nattemørket,
på en unik måneekspedisjon

denne spesielle kvelden.

Dessverre, var opplysningene fra avisen riv ruskende gale. Hvilken planet den redaksjonen var på, kunne vært artig å vite... Tre timer for sent, gikk vi altså ut!

Skuffelsen ble vel omtrent like stor som overraskelsen vi møtte, da vi kom ut og fikk se at fullmånen allerede stod høyt på himmelen.
Månelyset skinte nesten så klart som dagen, på den hvite sneen foran oss. Noen lang kveldstur ble det ikke...

Om ikke månen så spesielt stor ut, da vi kom ut, lenge etter at den hadde løftet seg høyt over horisonten, så ble det allikevel fotografert noen bilder. Istedenfor den planlagte ekspedisjonen bortover veien, stilte vi oss opp med fotostativ et egnet sted, med mest mulig kvistfri utsikt, i vår snedekkede have. Så slukket vi utebelysningen og knipset i vei...

Resultatet ble ca 165 bilder! Min unge avlegger var ivrig fotograf og måneutforsker denne kvelden!

Med superlang linse, kunne vi se hvordan måneansiktet,

med sitt vennlige skråblikk nedover,

ble forvandlet til et variert månelandskap,

modellert med store skygger og små sirkler.

**

Etterpå har ungene og jeg lest fakta om verdensrommet, før leggetid,
istedenfor eventyr...
Utrolig fascinerende og lærerikt - også for mor!

Tenk deg at et barn som normalt ville veie 45 kilo, faktisk vil bli 7,5 kilo lett på Månen!

Visste du forresten...

at det bare har vært 15 mennesker der oppe, til nå, 

på den gule osten som vi kaller Månen? 

Og at noen av dem faktisk har etterlatt seg månefartøy, 

som kanskje allerede kan regnes blant verdens mest spennende veteranbiler? 

Månefartøy kan ha utsikter til å bli stående der oppe til "evig tid", 

og vil være like hele etter millioner av år - 

fordi de ikke kan ruste og forvitre, ettersom det ikke finnes luft og vann der oppe...

De mørke store feltene som vi kan se på månen, kalles hav. 

På månen finnes blant annet Stillhetens hav, Nektarhavet, Stormenes hav og Regnbuebukten.
Sirklene vi kan se, er kratere etter bombarderinger av meteoritter - for milliarder av år siden,

De nyeste kalles Strålekratere,

og blant disse er Copernicus et av de tydeligste. 

Månen har også flere tusen meter høye fjelltopper! 

Og jeg som trodde månen var flat (ihvertfall nesten...)!

Dette nederste månebildet er mørknet litt, for å gjøre månelandskapet mer synlig i forhold til originalbildet øverst

Dette blogginnlegget resirkuleres og lenkes til
Mandagstema # 28 med sirkulært tema hos Alt som er vakkert,
og ble opprinnelig lenket til Petunia med Himmelsk # 28

Naturens tilsynelatende uforstyrrede idyll - Himmelsk utkant av ragnarok

Ekorngutt eller jente, ganske ubesværet av inneværende ukes tragiske verdensbegivenheter
som japansk jordskjelv, tsunami og løpske atomreaktorer,
samt despotutfordret Middelhavskrig.
 - Du skal sitte pent på stubben din, når skoleklokka slår...



- Var det "Say cheese" eller " Gi labb" fotografen kommanderte, denne gangen da?

Fin nå, eller? Den grå vinterpelsen byttes ut med brun sommerpels i disse dager.

- Var det noen som sa punker?

 I flere år har vi latt være å mate fugler...

av uro for alt skriveriet i avisene om fugleinfluensaen.

Med småfolk i huset, var denne bekymringen overskyggende, ihvertfall for mor sin del.

Denne vinteren kom fuglematen på plass igjen, 

og resultatet er blitt mye underholdning og mange småfugler på visitter.

I det siste, har vi også fått mye besøk av ekorn, for første gang på sikkert syv-åtte år.

Ekorn er jammen noen søte dyr 

(sammenlignet med rotter, for eksempel!)

det har vært i mine tanker, mens jeg har siktet på ekorntassene med fotoapparatet.

Ganske utrolig, hva en dekorativ buskete hale 

og litt dusker på ørene kan gjøre med helhetsinntrykket!

I grunnen kan de minne en hel del om en sør-amerikansk chinchilla,
en annen svært så skvetten og spretten type, og yndefull gnager, som jeg hadde i bur som liten jente.

Fra jeg var ganske ung, har jeg forresten vært temmelig forferdet 

over hva min gamle mor fortalte om sin fetter, som i ung alder på 1930-40-tallet
siktet på ekorn med hagle (istedenfor med fotoapparat)

for å skaffe seg inntekter ved salg av knipper med ekornskinn.

Et første møte med livets harde realiteter...

 **

I går kikket jeg ut med jevne mellomrom -

- Du kan ikke ta meg... Prøv da vel! En flørt, lek eller kamp om matfatet?
Grått og brunt ekorn, med mer eller mindre vinter- og sommerdrakt
Ekorn utvikles tydeligvis i forskjellig takt, akkurat som oss mennesker

... og jeg konstaterte at en tilsynelatende hverdagslig ekornfrokost 

varte omtrent like lenge som en romjulsfrokost for oss mennesker...

Et av ekornene er lett gjenkjennelig på grunn av farvene i pelsen 

som er i ferd med å skifte fra grå vinter- til rødbrun sommerdrakt.

Og dette var virkelig en og samme lille fyr eller frøken,

som allerede var godt i gang med sin solsikkefrøfrokost kl. 07.30,
og fortsatte med maten til nærmere kl.12!
 Etter et par timers rundtur annet sted, vendte ekorntassen tilbake, i følge med en likesinnet.
Vi hadde god oversikt fra kjøkkenvinduet.

Et par ganger har jeg observert to av dem på restaurantbesøk her samtidig -

den ene vesletassen har et åpenbart mer avslappet forhold til oss servitører, 

enn den andre småttingen har.

Forleden morgen hadde vi faktisk tre ekorn på besøk her samtidig

(men bussen venter ikke på en ivrig hobbyfotograf... så det motivet var det bare å slå fra seg.)

Jeg undres forresten på hva slags type konstellasjon det er mellom de to og tre; 

slektninger, far og sønn, mor og datter, kjærester og/eller eventuelt rivaler?

Er det ekorngutt med "tut" eller en liten ekorndame med patter 

som vi hadde på besøk, på det øverste bildet, mon tro?

**

Kanskje vi kan vente besøk av små, søte ekornbarn om en stund -

om verden fortsetter sin vante gang,

uten menneskenes altfor forstyrrende inngripen?

Tragiske verdensnyheter står i kø,

jordskjelv, tsunami, forurensning, sult og krig.

Klorutslippet som nettopp satte Akerselven i Oslo tiår tilbake,

hva gjelder idyll og naturtilstand,

blir fort glemt.

I disse dager får ordet bequerel sin sørgelige renessanse,
25 år etter at det ble verdenskjent, langt inn i de fredelige mosedottenes hjemland.
Atomkraftverk i jordskjelvutsatte områder av verden 
er langt over grensen til galskap, 
spør du meg.

Innlegget er lenket til Himmelsk utfordring nr.27
hos Petuniablogg 

Red squirrels have been visiting our garden every day for a couple of weeks
One of them is still wearing a grey coloured winter fur,
but both squirrels change over to red/brown coloured fur during this period of year, 
to have a suitable camouflage at spring and summertime

Himmelsk - snart!!

Bildet her er ganske nøyaktig 350 dager gammelt nå.

Men gjensynsgleden er stor!

Om vi går ut ifra at året - stort sett - består av 365 dager til sammen,
så betyr dette lille regnestykket at vi 

om kort tid kan forvente å se 

skjærenes årlige nyinnredning av vårt nærmeste furutre!

**

Men, i dag lavet det likevel ned med digre snefjoner...

Alle vanndammer 

som har strukket seg utover, 

ja, faktisk tvers over veien i noen dager, 

er helt ute av syne igjen.
**

Våren lar vente på seg...

men snart, vet vi, kommer noen himmelske vårdager!

Se gjerne også mitt forrige innlegg her inne (lenket i tittelen):
Hva gleder du deg til .....? 
Ganske himmelsk, det også egentlig, 
eller hva synes du? 
(PS. konkurransebidrag hos Moseplassen, med avstemning akkurat NÅ!) 
**
 Mitt skjærebilde ovenfor,
er et bidrag til 26. runde
med Himmelsk-utfordringer hos Petuniablogg 
***

Himmelsk tid under lys himmel

 Lange og lyse sommerkvelder...

Hva jeg gleder meg til i sommer?
Jeg gleder meg til sene kveldstimer under lys himmel,

når bare pinnsvinet og jeg fortsatt pusler 
og romsterer rundt i haven...

og hordene av våre små, losjerende flaggermus svinger seg 
i luften over oss!

Lange, lune og lyse sommerkvelder
som aldri rekker å mørkne fullstendig, selv langt over midnatt... 

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro...

(som en tradisjonell sang starter, 
men så med litt annerledes improvisert fortsettelse) 

Når alle motorklippere står i dvale, 
og fellesferiestillheten hviler 

behagelig og avslappende over nabolaget...

I all enkelthet, vidunderlig og stemningsfullt

Hva jeg gledet meg til i haven i år, var utfordringen.
 Etter å ha tenkt noen runder mens det fortsatt var vinter og sne, 
endte jeg opp med noen himmelske havegleder og tre bilder fra mine fotosamlinger.

Jeg gleder meg selvfølgelig også veldig til å se 
hva som vil vokse opp, av alle nykommere i haven vår fra i fjor.


PS. Alle bildene av nattehimmel og akeleier er fotografert så sent som ved 23.30-tiden,
dels mens jeg krøp ned i ubekvem manøver mellom syriner og akeleier, 
for å forevige blomstersilhouettene mot den lyse himmelen.

***

During the winter time 
I look foreward to wonderful, 
light and long nordic summer nights in our garden.

Dette deles med/I share with
Petuniabloggens Himmelsk

Skywatch Friday

Saturday Show off

Opprinnelig et konkurransebidrag hos/originally linked to: 
Moseplassen

Glitrende solnedgang? Den aller siste februardagen i 2011

Slik var vår utsikt fra haven, sent på ettermiddagen i går.
Kveldssol rød gir morgen bløt...
- slik lyder i hvertfall et gammelt ordtak (så får vi sjekke om det stemmer).

En fabelaktig og sprakende appelsinfarvet
(om ikke så glitrende) ildkule
var det vi så synke ned bak åskammen,
den aller siste februardagen i 2011,
mens kanskje like glitrende medaljer laver ned
over norske deltagere i Ski-VM et stykke unna.

Dette får samtidig bli mitt bidrag til ukens
Mandagstema-utfordring hos Petuniablogg