31. desember 2011

Himmelske og fjærkledte vesener, solsikkefrø og fugleinfluensa

Den ene av en hærskare med forskjellige pip-pip'er som dekorerer vårt juletre


Bevingede vesener av ymse slag er yndet hos oss,
også som julepynt!


To prisme-engler som dette, fikk junior da han var baby og "lillegutt".
De pynter til jul hvert år, men i år har vi aldri klart å spore opp riktig eske. 

Til noen andre bevingede vesener, utefuglene,
har husbonden nettopp anskaffet en ny 25 kilos sekk med solsikkefrø...
Kanskje fuglematen varer helt til påske,
eller til og med St. Hans, som forrige sesong?

Bare et lite aber... at aviser, akkurat idag skriver om
nytt utbrudd av fugleinfluensa, i Kina
(blant annet lenket her, her, her og her)

Nettopp frykten for fugleinfluensaen, stoppet enhver interesse for fuglemating
fra vår side over flere sesonger tidligere.
Men akkurat ifjor vinter og foregående høst,
etter all uroen rundt pandemi og svineinfluensa 
var ethvert skrekkoppslag om fugleinfluensa skjøvet bort
fra minnet og bevisstheten hos oss,
og vi satte atter i gang med fuglemating...

I tilfelle noen uansett føler et behov for å skjerpe sine fuglekunnskaper,
eller rett og slett bare vil underholdes på skjerm på nyttårsaften og fremover,
kan de prøve ut Norsk ornitologisk forenings fuglespill her.

29. desember 2011

Himmelsk slutt på året & Skywatch at the end of 2011



Det viser noe av vår flotte haveutsikt idag, 
mot rød solnedgang og lokal tåkedis over vannene i nærheten.
Bildet er rykende ferskt fra denne romjulsettermiddagen den 29. desember 2011,
Motivet ble fotografert som del av en liten serie,
etter en tilfeldig oppdagelse ved et lite blikk ut av vinduet,
påfølgende febrilske jakt etter et kamera og lynraske spurt ut av døren.
En stor takk til min flotte, unge "avlegger" som fant kameraet og løp sammen med meg.

Med ønsker om at dere alle får
et riktig godt, friskt og fredelig nytt år
får dette bildet bli mitt bidrag til årets siste
Himmelske utfordring fra Petunia & Skywatch Friday

This view from our garden
was catched with my camera late in the afternoon today, on Desember 29.th.
Mark the misty parts above the waters nearby.
I link this picture Himmelsk & Skywatch Friday

15. desember 2011

Himmelsk, hektisk og isete adventstid / Skywatch Friday



Bildet ovenfor er fotografert hjemme hos oss,
et tidligere år med vakkert kulørte isroser mot solnedgangen.

Akkurat i kveld er det advarsler om superglatte veier i en travel førjulstid!
De seneste dagene har vi stavret oss varsomt bortover på holke, etter noen fine snedager.
I tre uker har det vært magert med blogginnlegg fra denne kanten.
Mye av min oppmerksomhet har i senere tid dreiet seg om et planlagt sykehusbesøk,
med operasjon og deretter hjemme-fra-skolen-tilværelse for en av husets yngre garde, 
dertil omgangssyke for tre av fem i vårt hus...

Motsatte og adskillig triveligere ytterligheter,
har blant annet vært stemningsfull rundtur med  fugle-(jule-)nek-salg 
 til inntekt for eldste avleggers fritidsaktivitet, med alle familiemedlemmer samlet
og ivrig engasjert i tre-fire timer
en fin snedekket fullmånekveld,
på kveldstur fra innkjørsel til innkjørsel ute i mørket.
Og som ved et lykketreff, sammenfalt rundturen tilfeldigvis med
en fascinerende begivenhet med måneformørkelse.
Akkurat ved et utsiktspunkt så jeg rett mot månen og syntes at den var forunderlig avkuttet,
ikke lange stunden etterpå var månen blitt full igjen, på mørk og stjerneklar himmel.
Du verden, så spennende og anderledes kveld!

Denne uken har vi hatt en hektisk dag med hvitkledte og glitrende Lucia-gjengere
fra grytidlig morgen, til sen ettermiddag. 
Stor stas var det, dessuten med vår helt egen søte hoved-Lucia i ett av opptogene,
og en hop av Lucia-sommerfugler i maven, også for mor!
Lucia-sangtekster på italiensk og norsk - se nedenfor!

Det må innrømmes at vi ligger laaaaangt etter med juleforberedelsene i år.
Mer enn noen gang, for jeg har ikke skjønt hvor raskt julen nærmer seg, dette året heller...
(Hvor ble tiden av - det var da nettopp både skolestart og full flor i haven!?)

En liten uke før lille julaften kappes jeg med tiden og fyller fortsatt adventskalendere litt etter litt.
Noen forlengst hamstrede presanger (ihvertfall til ungene...) ligger på lur, men uten innpakning, 
og hittil har vi bare fylt en eneste boks - med nusselige, sittende marsipangriser.

På tiltakslisten står en nyhet med stor suksess i fjor, såkalte brune pinner,
også burde vi jo lage krumkaker sammen med mormor 
(Ja-ja, det ble nå jeg som stod alene med både jern, røre, smør og rulle ifjor da,
mens mormor avledet og underholdt medbragte småtasser)!
Husets yngste har forresten pyntet to flotte brett med ferdigpepperkaker,
med glasur og alskens farver og formater av kakepynt!

Ellers, står fire bokser med ferdigpepperkakedeig klare til forlystelse, 
i tilfelle pepperkakearkitekten eller andre skulle få ånden over seg en vakker kveld...

The photography above shows one of our frosted windows last winter.
I link this to Himmelsk & Skywatch Friday.
After days with beautiful white surroundings covered in snow,
we have been walking on wet ice during the last couple of days.
One week before Christmas we have nothing of snow, unfortunately.
Maybe that is the reason why I am still far behind preparing for Christmas.
I just can not have the right Christmas feeling, without any snow around.

Earlier this week, on Desember 13.th the Norwegians and Swedes 
celebrated the day of St. Lucy, a saint from Syracus 
(Siracusa, I have been there once!) at Sicily.
Now is the darkest period of year, in our part of the world, 
when the daylight never really appears
Scandinavian boys and girls, young children and even youngsters, 
walk in parades wearing glittering bands on their heads and white dresses,
 while singing the traditional St. Lucy-hymn - in our own language.
The song goes with a traditional melody 
of the old traditional fisherman's song from Neaples - 

Sancta Lucia
Sul mare Luccica l'astro d'argento
Placida è l'onda; prospero è il vento
|: Venite all'agile
   Barchetta mia!
   Santa Lucia, Santa Lucia!
 

Con questo zeffiro
così soave,
oh! com'è bello
star sulla nave!
|: Su passagieri
   venite via!
   Santa Lucia, Santa Lucia.

In' fra le tende
bandir la cena,
in una sera
così serena.
|: Chi non dimanda,
   chi non desia;
   Santa Lucia! Santa Lucia!

Mare si' placido,
vento si' caro,
scordar fa i triboli
al marinaro.
|: E va gridando
   con allegria:
   Santa Lucia! Santa Lucia!

|: O dolce Napoli,
O suol beato,
Ove soridere,
Dove il creato, :|
|: Tu sei l'impero
   Del armonia,
   Santa Lucia, Santa Lucia! :|

Or che tardate,
bella è la sera.
Spira un auretta
fresca e leggiera.
|: Venite all'agile
   barchetta mia!
   Santa Lucia, Santa Lucia.
 

Sancta Lucia (Norwegian)
Svart senker natten seg
i stall og stuer
Solen har gått sin vei
skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser
Se på vår terskel står
hvitkledt med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler
Slik hun et underfullt
ord til oss taler
Dagen skal atter ny
stige av røde sky
Sancta Lucia, Sancta Lucia



24. november 2011

Lengselen etter HIMMELSKe blåtimer


Den usedvanlig dystre, mørke og grå novembermåneden
sotmåneden som min far pleide å kalle den fra sine hjemtrakter,
nærmer seg slutten i disse dager.
Likevel, har vi fortsatt til gode å se noe til sneen i våre trakter.
 Allerede den siste novembersøndagen er årets første adventssøndag,
og det går raskt mot jul for store og små.

 Jeg lengter etter blå morgener og ditto ettermiddager nå.
Ovenfor vises vår have, mens den lader opp
med en god og lang skjønnhetssøvn under et tykt lag av sne.
Når det er bra med sne, har vi flere supergode akebakker i egen have,
til stor glede for både mor og barn!

Da jeg fotograferte dette stemningsbildet, en tidligere vinter,
hadde blånissene ydeligvis bra med "blåværssaft"
til å lage en himmelsk vakker blåtime av.
Blånissene fra NRKs julekalender gir oss en artig fortolkning av blåtimenes mysterier.

Jeg lenker til/I share with
SkyWatch Friday
Saturday Show Off & Himmelsk
Om en snau måned er det julaften, hu hei, hvor tiden flyr!
***

During these grey days of November,
I long for the brilliant blue hours of dawn and sunset
while lots of snow covers ground as well as trees
in our garden and surroundings.

21. november 2011

Eksotisk Mandagstema # 47 med solsikker

Med dette bildet hekter jeg meg på et eksotisk Mandagstema # 47.
Dette eksotiske landskapet med åkre kantet av solsikker langs en stille gårdsvei, er fra egne trakter her i Norge. Jeg oppdaget og fotograferte motivet for få år siden, en herlig, solfylt og varm sommerettermiddag, så nær som en drøy gangavstand hjemmefra. Det ble flere småturer hit for å nyte det middelhavsinspirerte innslaget med mengder av solsikker den samme sommeren disse stod til pryd. Til min skuffelse har ikke bonden gjentatt sine vakre blomsterdyrking senere. Men, på en og annen tur utenom allfarvei, har jeg gjort lignende gledelige oppdagelser. Antagelig har noen norske bønder fordelt restene fra vinterens fugleforing til vakre og eksotiske rammer langs åker eller innkjørsel. Et utrolig vakkert og eksotisk innslag, også her nord. Men, en vakker dag retter vel noen pekefingeren og påpeker at det strider mot stedsegen norsk natur - og så blir solsikkene like plutselig svartelistet som lupiner og annet.

En tidlig lørdag formiddag passerte vi her igjen,
også denne gang etter innfallsmetoden, men i tykk høsttåke....
Håpet var å få et sjeldent glimt av rådyr... Jammen klaffet det! 
To flotte rådyr, en hunn og en hann med gevir, poserte for oss - en lang stund,
som silhouetter mot tåkehavet.
Det hadde vært ypperlig anledning til usedvanlig fine fotomotiver,
men dessverre dessverre, kameraet lå igjen hjemme!

Bildet av det samme lanskapet med solsikkene ovenfor,
minner meg om vakre og solvarme toscanske landskap mellom Firenze og Siena ... 
Det begynner å bli lenge siden jeg var ute og fartet nå. Min favoritt i studietiden var Italia.
Nå finner jeg ikke mulighet til langfarting, med pakkenelliker og unger,
nyutviklet flyskrekk (hvorfor så jeg den filmen?!!)  og gamle, skrøpelige mormor
som ville ha blitt sittende alene igjen hjemme.

I pakt med tiden vi lever i, er status på skolen selvfølgelig blitt eksotiske reisemål,
til den motsatte side av kloden, helst fire ganger årlig;
uker i Asia eller weekend i Dubai er nesten obligatorisk...
Selv har vi såvidt krysset svenskegrensen tre ganger på dagsturer....
Men se nå bare, prøver jeg å forklare vår egen purunge skoleelev hjemme,
(en av få som fortsatt har "dannelsesreisene" til gode)
hvem er nå egentlig de av klassekameratene som vanker på kryss og tvers av kloden hver skoleferie?
Matcher det tilfeldigvis unger som får "plaster på såret" når foreldrene har skilt lag?
Min private lille analyse tyder i den retning, ihvertfall i vår skolekrets.

Selv synes jeg borte er bra, jeg lever for tiden greit på minner,
og haven hjemme er en ypperlig erstatning!
Men det blir for "gæli" når ungenes selvfølelse, rang og status i barneskoleklassen
blir avhengig av eksotiske reiser.
Sorry, hvis noen voksne leser dette og tar min lille analyse ille opp...
Men klassekamerater kan få det ganske strevsomt av statusjag som foreldre og naboer nører opp under.

Bildet er som vanlig fra min fotosamling og ble fotografert for en liten håndfull år siden.
Jeg har brukt bildet tidligere i en helt annen sammenheng,
og har hentet derfra, fremfor å lete frem originalfilen, i mitt fotoarkiv på en annen maskin.

This picture above is from our Norwegian surroundings,
allthough it seems to be much more exotic and Mediterranian-like. 

18. november 2011

Botanisk gate med 60 ulike tresorter i Oslo!

Oslo skal få et vell av trær i Bjørvika, 600 stk og 60 ulike sorter!
Mer om dette er lenket her

Er det rart vi elsker bytrærne?
Bildet nedenfor fotograferte jeg på Frogner i fjor høst,
på en rusletur etter et ærende i byen.
Jeg har vist bildet tidligere, min aller første bloggehøst,
i sammenheng med en fotosafari fra Tigerstaden - lenket her.

13. november 2011

Himmelsk november - med grå og gyldne dager / Fotokalender 2011 NOVEMBER




Husket dere farsdagen,
den andre novembersøndagen?
 
Jeg synes at far selv, og for den sakens skyld,
 
gjerne også syvende far i huset
(og hvert ledd i mellom dem)
fortjener litt spesiell oppmerksomhet en dag i året...
Både unge pappaer, de litt eldre, urgamle, 
og de pappaene som ikke er blant oss lenger.

Denne tradisjonen bærer jeg med meg fra egen barndom.

(min pappa ønsket seg alltid barbersåpe eller Nivea-eske,
og det fikk han gjerne av meg, jeg var selvsagt stolt, som ga bort det han ønsket seg mest av alt!)
Husets yngste hos oss, synes også det er svært så stas 
å lage istand små pakker og et brett med noe godt,
som serveres ikke altfor grytidlig morgen, 
gubbens eneste fridag i løpet av en hektisk arbeidsuke.

Visste du at farsdagen markeres på forskjellige dager i ulike land?
Her i Norge faller farsdagen på den andre søndagen i november,
mens andre land kan ha farsdag i februar, mars, juni eller september.
(kilde: Wikipedia)

Jeg passerte forleden en blomsterbutikk,
som minnet om Allehelgensdag samme søndag som farsdagen.
Det var nok dessverre en uke senere enn vi andre pleier å tenne lys på gravene.
Grei huskeregel, er at første novembersøndag er Allehelgen,
en stemningsfull ettermiddag og kveld med flakkende lys omkring på mørke gravlunder,
mens den andre novembersøndagen er viet til alle fedre,
også de nålevende...

Du grønne, glitrende........
og advent nærmer seg med stormskritt!
(og jeg har nettopp satt de siste blomsterløkene i bakken, for bare et par dager siden!)
Første adventsøndag er forresten ekstra tidlig i år, fordi julaften faller på en lørdag.
Det store grantreet som vi ser litt av ovenfor, står i haven vår.
Her foreviget med
 glitrende dråper i mildværet,
en november-ettermiddag i 2006.
Omkring samme dag ifjor, satte det inn med
sprengkulde, for en usedvanlig langdryg periode.


The second Sunday during November
we celebrated Fathers Day in Norway.
The kids had some surprises (gifts) wrapped in for pa,
a nice occation for some festivity 
bringing up a tray with something to eat and a cup of coffee,
and later on a piece of cake...
Father's Day is celebrated in many countries,
using different dates and months of the year for this occation.

11. november 2011

Himmelske og fjærkledte vesener



Tidligere i år har jeg jaktet på fugler...
kun med kamera attåt litt fuglemat.
(ingen drept, altså!)

Fuglematplassen hadde vi under oppsikt fra kjøkkenvinduet,
og jeg kikket ut ved hvert ærende til kjøkkenbenken, etter våre himmelsk søte, 
små og fjærkledte gledesspredere i hverdagen.
Et og annet sjeldent innslag dukket opp, mellom faste gjester
som gulspurv, blåmeis, flaggspett, spettmeis, pilfink med flere.
Bildene øverst og nederst i innlegget her, viser noen av våre nye bekjentskaper.

Den øverste er mest trolig en Grønnsisik, de opptrer alltid en og en,
og vi observerte den gjerne som minstemann ved flokker av gulspurv, sist vinter og vår,
men vi stusset over den mørke hårsveisen og tegningene i fjærdrakten...
Nederst vises et par Kjernebitere, som skal være ganske så sjeldne i våre områder.
Vi hadde besøk av Kjernebitere flere ganger daglig, gjennom flere vår- og sommermåneder.
Men allerede før høstferien, fløy de nok avgårde for å nyte høst- og vintermåneder i sydligere trakter.
Tidligere innlegg om Kjernebitere i denne bloggen, ligger her: april og juni

Vi fortsatte å fylle på med fuglemat lenge etter at den siste sneen forsvant på våren.
Det ble ekstra inspirerende å få besøk av sjeldenheter
som knapt nok burde vært her, ifølge fuglebøker og nettsteder for fuglekikkere.
For ikke å snakke om, å få besøk av sjeldenheter flere ganger daglig!
  Og hva var nå dette, kunne det være flere individer av de sjeldne?
Øyensynlig fikk vi besøk av både hanner og hunner...

Det ble en slags intern konkurranse her hjemme
om å gjøre nyoppdagelser på fuglefronten!
Ekstra triumferende var det, om en nyhet kunne slippes med bildebevis!
Mor mistenker selvsagt at far ser feil, eller ihvertfall overdriver en liten smule...
Tidligere har han jo sett rødspett i et tre i haven her.. ; )

Ikke så rent lite kry, var ihvertfall førstemann ut til å overbevise om at
sjeldenhetene faktisk var flere individer og av begge kjønn!

Plutselig og uventet, en dag utpå forsommeren, kunne en med stor iver
fortelle og demonstrere med en serie rykende ferske bilder,
at vi var blitt pleieforeldre til sjeldenhetenes avkom, 
og ungene hadde i all hemmelighet allerede rukket å bli vågale tenåringer!

Nå starter tiden for oppfølging av foringsplassene igjen!



Innlegget lenkes til Himmelsk # 58 hos Petunia

8. november 2011

Månedens monochrome - november (premiæreutgaven!)


Dette frostbildet fotograferte jeg i fjor vinter, på bittelillejulaften,
mellom naturstensblokker ved en av våre nabohaver.
Frostrim er iskrystaller bygget opp av frossen luftfuktighet på kalde overflater.

Bare ved et par tilfeller, har jeg sett vinterværet gi utslag som dette,
med fjærformet rim...
Jeg har forøvrig aldri sett lignende, storvokst rimfrost andre steder
enn akkurat her, i et par av nabohavens mange tørrmursprekker.

***
Bildet ble relativt svart-hvitt i utgangspunktet,
men er ytterligere omgjort til gråskala (greyscale) i Photoshop
for å delta i premiæreutgaven av en fotoutfordring kalt
(lenket)


Her følger en forklaring på værfenomenet -
Rimfrost kommer ikke av nedbør som legger seg.
Dette er vanndamp i luften som går direkte over til is, så faste vannmolekyler danner fine mønstre.
Dersom lufttemperaturen nærmest bakken er under 0 °C og den relative luftfuktigheten 100 %,
vil noe av fuktigheten slå seg ned på bakken slik at det dannes rim.  
Iskrystallene dannes "lokalt" ved at vanndamp kondenseres til is.
Vanndampmolekylene fester seg lettere på spisse gjenstander, gresstrå, kvister etc.
enn på jevne flater. Når en liten iskrystall har dannet seg,
vil krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler så krystallen vokser, ofte i fine mønstre.
Temperatur- og fuktighetsforholdene i atmosfæren har betydning
for hvordan krystallene dannes og hvordan de blir seende ut.
(Faktakilde: Meteorologisk institutt)

3. november 2011

Himmelsk fotokalender 2011 oktober - avrundet med Halloween


Oktober måned er nettopp et tilbakelagt kapittel.
Det er blitt lite nyfotografering fra min kant denne høsten.
Men, en spesiell ettermiddag i oktober var jeg en rask tur ut i haven, 
for å forevige en fantastisk, flammende og Halloween-farvet solnedgang...

Den aller siste oktoberdagen med Halloween-utkledning er blitt ett av
 årets helt store høydepunkter
også for norske barn.
I løpet av et knapt tiår, har skikken bredt seg, over by og land her hjemme,
 godt støttet av norske medier og (ikke minst) visse kulørte butikkjeder,
som gnir seg i hendene over ekstra salg av godteri og utkledningsutstyr,
gjennom noen forøvrig labre høstuker.
Denne begivenhetsfylte, spennende og etterlengtede kvelden
har rett og slett fått like høy rang for norske barn, som 17. mai, julaften og nyttårsaften.
Hos oss, telles det ned til denne dagen i lang tid.
Jeg har fundert litt på når dette egentlig startet...

De første gangene gjennom de seneste omlag åtte år,
da vi fikk uanmeldte gjester på døren den 31. oktober (eller der omkring),
skjønte vi svært lite av hva som foregikk.Vi levde fortsatt i et slags
Halloween-vakuum!
En mamma, en pappa og ett lite barnehavebarn,
var totalt uvitende og uforstående i forhold til all uro og virak nede på veien,
ulyder som forstyrret oss i beste leggetid for husets yngste.
Vi skottet med en blanding av irriterte og nysgjerrige blikk ut av vinduene,
og skimtet en og annen flokk med store unger som vandret ute i mørket.

Først når husets eldste, av den yngre garde, var begynt på skolen, ble vi  
innviet i den hemmelige koden ved utgangen av oktober.
Gjennom barnehaveperioden hadde Halloween-markering vært fraværende, naturlig nok.
Skolestarten hos oss, matcher i tid med den økte fokuseringen mot Halloween-effekter
som vi har sett komme i en del butikker.
Fra første klasse på skolen, ble Halloween et virkelig hett tema
introdusert gjennom skolen og SFO (skolefritidsordningen) som arrangerte to dager med Halloween-utkledning, party og spøkelsestunnel. 
I kjølvannet av dette, la førsteklassingene forventningsfulle planer
om å gå utkledte sammen, om Halloween-besøk fra hus til hus i nærområdet,
i følge med foreldre, etter mørkets frembrudd
En liten håndfull år er nå gått, siden vår husstand ble innviet i  
Halloween-mysteriet.

Uhuuuuuu! Spøkelse tegnet på data av eldste småtass, dengang 7-8 år.
 Gjennom årenes løp, har vi møtt Halloween-besøkende ved døren, 
alt fra søte små hekser, til de skrekkeligste vesener
alias mer eller mindre beskjedne, eller freidige og kresne unger som har fått litt godteri av oss
i "belønning" for sin utkledte opptreden.

Forhåpentlig er det bare et artig og hyggelig innslag,
for alle de som fikk besøk av uskyldige skumlinger på denne kvelden!

Som triste utslag av pøbelstreker, har en uheldig nabo opplevd eggkasting mot husveggen,
også en kollega sliter med eggsøl som vanskelig lar seg fjerne, etter misforstått Halloween-markering.

Fjorårets opptreden fra min side,
var som døråpner og sminket heks, iført fotsidt svart skjørt og heksehatt,
ved siden av en annen hjemmeværende heks i miniutgave.
I år ble det gjennomgripende forandringer i programmet her.
Den eldste, av de yngste, var opptatt med fritidsaktiviteter på annen kant,
men mamma gikk Halloween-runden, utkledt utendørs for aller første gang, 
sammen med et par andre småskumle småtasser,
 deriblandt en annen førstereisende!
Det ble en spennede vandring ute i mørket, ganske så sent
"ute midt på natten", ihvertfall i de yngstes perspektiv,
det vil si mellom klokken 17 og 18.30, straks etter mørkets oppstart.
Våre yngste iført skjellettdrakt og heksehabitt med langt hvtt hår,
ruslet runden sammen mamma, som for anledningen var ikognito,
(iført svart sidt skjørt som cape rundt skuldrene, og enVeneziansk-inspirert maske
i grønnmetallic med rynker, kroknese og svart hette).
Godterifangsten
ble, rundt regnet, tilsvarende to års vanlig forbruk til tre unger her i huset,
en gedigen bonus til ungene, ved siden av spenningen ved å gå utkledt ute i mørket.

For moro skyld, hadde vi hengt opp et stort dinglende skjelett 
på husveggen hjemme, godt synlig i mørket, der våre besøkende må passere.
Skjelettet var husets vokter,
mens vi andre var ute og gikk på rundtur i nabolaget.
PS. Vi husket å bruke reflekser i høstmørket
både på Halloween-kvelden og ellers - gjør du?

Førstkommende helg er vi allerede 
bare tre uker unna årets første adventssøndag, tenk det!
Få dager etter, skal tre kalendere henge klare, med 24 små overraskelser til spente unger -
det blir mammas neste, store milepæl,
ved siden av mye annet i oppløpet til årets neste store høydepunkt.

25. oktober 2011

Himmelsk høstløv, kastanjer, troll og gode dufter

Enorme bjerketrær med høstlig preg i trolsk, vernet skog
  Det var i løpet av 
           en spennende
oppdagelsesferd 
i vernet skog i fjor,
ungene og jeg gikk under disse kjempemessige bjerketrekronene,
en praktfull oktobersøndag... 

Vi oppdaget noen store, mystiske 
og dype søkk i bakken 
der inne....


Nesten helt sikkert, må det vel ha vært 
digre fot- eller sittespor 
etter ekte skogtroll! 
Et par av den yngre garden kikket seg over skulderen 
og ville aller helst gå forrest,
på vår vei hjemover...

Høstlig bregne med lett "sukkerdryss" av sne, den 22. oktober ifjor i vår have

Høsten lukter godt, synes jeg! 
Og spennende.
Jeg liker den søtlige lukten av høstløv og høstskog.  

Høstens omskiftende vær, gyldne utseende
og sterke dufter 
trigger fantasien.

Selv når det er grått og dystert, 
blir omgivelsene mye mer spennende,
liksom litt middelaldersk
(som da svartedauden herjet...)

Noen slags vær lukter
forresten bedre, enn andre.
Jeg kan huske en spennende, annerledes,
litt dyster og grå høstdag, fra jeg var liten.
Jeg husker de spesielle
luktene av løvet og været,
og en dag utenom det vanlige.
Øspøsende regnvær,
av typen heldagsregn,
akkompagnert av  
duggete kjøkkenvinduer
god middag med brun saus, hjemmelagede kjøttkaker,
poteter (tråkket som 
traktorspor med gaffel) 
og vakkert røde (men 
akk, så bitre) tyttebær.

Mens min mamma startet med middagsforberedelser,
kjørte min pappa en tur
i regnværet med oss ungene,
til Akershus festning
for å plukke kastanjer.
De blanke, brune kastanjene ble betraktet omtrent som gull!
 Vi kjente ikke til et eneste kastanjetre i vårt eget nabolag.

Fangsten fra festningen ble spart i mange år etterpå.
Også duftene da, som ble lagret i min hukommelse!

Tenk at dufter kan feste seg til hukommelsen
og ligge passivt og godt gjemt i bakhodet i årevis.
Det kan være helt spesielle og gode dufter,
som vekker til live gode minner,
fra en begivenhetsfylt høstdag,
eller kanskje en liflig såpeduft som kan huskes fra barndommen.
En liten duft som kan vekke følelser og minner, etter mange år.

En sjelden gang, drar jeg kjensel på en god, lett parfymert duft som passerer meg.
Den kan jeg minnes fra barndommen.
Jeg elsker den, snuser inn med velbehag,
men jeg vet stadig ikke hva den egentlig kommer av.
Den påminner om min mamma fra jeg var bitteliten.
Kanskje det er en gammeldags såpeduft eller et vaskemiddel...
Er det ikke rart, at minnet om duft kan sitte lagret i årevis
langt bak i hukommelsen og i sansene våre?

Innlegget lenkes til Himmelsk # 56 hos Petunia
og en utfordring fra bloggen A Southern Daydreamer: Outdoor Wednesday 10/26
This blog post is linked to Himmelsk # 56  & Outdoor Wednesday 10/26

***
I love the scents and atmosphere during autumn.
I do remember one particular rainy day from my childhood..
Above all, I remember the scents of yellow, wet leaves on the ground
when we were looking for chestnuts in the surrounding park 
of the medieval fortress 
 Akershus festning.
I find it most interesting to experience, that scents 
being a part of our surroundings,
may be collected and occure over again in our memories, 
suddenly to wake up and make us remember
days and scents from years behind, and previous happenings in our lives.

The fern plant with a little snow, that is shown above 
is a photo from our garden October 22.nd, last year
The other photo is from a protected forest/wood nearby.
The kids and I were looking for real Norwegian trolls!
We did discover a couple of huge patterns
quite close to these old, tall and golden birch trees...
presumably made by troll's feet!