21. september 2012

Livstegn og litt mimring - til en av verdens nydeligste melodier



Hei igjen - en god stund siden sist nå!
Alt er bare bra, fint og flott på disse kanter.
Jeg har hatt en periode med skrivevegring, rett og slett.
men her prøver jeg meg igjen, litt forsiktig.
Merkelig at jo lenger tid som gikk, jo vanskeligere ble det å begynne igjen.
En smule utfordringer har det også vært, med overføring av nye foto.
Det blir egentlig litt traurig å bare laste inn bilder fra ifjor...
Har forresten flere av dere sett at bloggen vises forskjellig
enten du bruker f.eks. Mozilla eller Opera som søkemotor?
Opera gir ikke forhåndsvisning av tidligere innlegg i høyre kolonne her,
og heller ikke listen over følgere. Snodig... 


***

Denne ovenfor må vel være
en av verdens nydeligste melodier?

Både fantastisk og svært stemningsfull - etter min mening.
Den opprinnelige versjonen her, liker jeg aller best.
Med denne kan jeg drømme meg tilbake til en fantastisk tur.
Med avreise fra Svolvær i kveldingen,
begynte jeg hjemferden sydover alene (mens andre valgte fly)
bare jeg og mitt gamle analoge kamera,
mellom mange fremmede (de fleste turister)
og en fantastisk solnedgang vestover langs Lofoten.
En jeg kom i prat med, fortalte fra en tid i Lofoten, som lærervikar.
For meg lød tilværelsen fantastisk spennende,
med maleriske skildringer av barske værforhold og hybeltilværelse.

Min ankomstdag med hurtigruta til Trondhjem
og oppdagelsesferden videre innom Røros
var på en dag som verden neppe noensinne glemmer,
ikke jeg heller egentlig - av andre årsaker,
det var tilfeldigvis den 11. september i 2001.

Nyhetsbildene som jeg oppfattet i det fjerne
den kvelden var bare en actionfilm med fly og skyskrapere -
trodde jeg, som var ute på reise,
på en måte i et ingenmannsland, utenfor alt av nyheter
i et av verdens tilsynelatende fredeligste hjørner...


***
This very beautiful song
is sung by the Norwegian artist
Kari Bremnes.
It is about the ships that are sailing along the Norwegian coast, every day.
A former collegue of mine, used to sing this song every evening
as a kind of lullaby for her children.