På rundtur i haven - akkurat nå

Blåveisen Hepatica nobilis blomstrer!  Med to ulike farver hos oss.

Knopper startklare - på Syrin, Magnolia etc  

Tulipaner, rhododendron, blåbærlyng, roser og diverse annet ligger i startgropa

Våre Kaprifolium har tyvstartet som alltid 

Oransje bladfellende rhododendron - ommøblert sist høst,kan blir spennende... 

Kaprifoliumen skyter skudd mot blå himmel og marssol.
Med den frydefulle vårfornemmelsen, 

dukker det også opp noen påminnelser etter vinter og dvaletid...

Vekket opp etter vinterdvalen.... A friend or not?

Venn eller fiende? 

 Behørig gransket... Flekker - eller kanskje ikke? 
Krigsråd. Dens skjebne var til avstemning her hjemme. 

Heng ham... ikke... vent til jeg kommer.

To for benådning, en imot og to nøytrale hjemmesittere!

Samme uke har vi vinket farvel til våre søte snegutt "Lillebror" ,
som jeg har vist frem tidligere her. 
Idag er han helt død - storesøster og mor er veldig lei for det!

***
Glimpses from our garden now.

Over the last week, we've been saying farewell to our snow boy called "Little brother".

Exactly two weeks ago "Little brother" was quite grown up...
- as shown in a previous blog post here

Grønn fryd hos Monique

guesting

Hageblogger   
Our World Tuesday

Snart slutt på vintergøy og spennende skihoppkonkurranser i haven...

Vår yndige snefrøken fra sist helg, høyere enn mamma...

fikk gulrotnese, nøttetenner og ditto øyne -

nå er glimtet i øynene blitt borte - øynene ligger på bakken  

Klar ferdig...

I farta!

Omgangen endte med knall og fall...

Denne ble døpt "Lillebror"...

.... Kunstferdig rest 

av en liten sneborg, midt i Oslo sentrum.

Soon this winter and snow

is over, melted and turned to spring

Grønn fryd hos Monique

partcipates at

Our Beautiful World  Hageblogger  Sky Watch Friday  Saturday Show Off

Jeg venter med lengsel

Sist helg ble det nesten bart noen steder i haven, så kom sneværet tilbake.

Været var på min side...

En liten triumf i heimen, til ære for meg 

og et ydmykende nederlag for de noe overdrevent skråsikre...

Det var nemlig en i huset, med mer testosteron enn meg, 

som med dristig optimisme

gikk i tanker om å montere trampolinen,

etter ønske fra den aller yngste i heimen. 

Tror du det er så lurt da,
sa jeg, det kan jo fortsatt komme sne...
(Jeg husker nemlig fortsatt godt
en gang for noen år siden, da jeg lånte bil av ham 
og ble stående innesperret av et tykt lag med sne, 

i ubrøytet gate, omkring 20.april.

Forrige helg var det altså 
fortsatt ør-litte-granne februar igjen.

Men gubben mente så skråsikkert
at, å nei, nå kom det nok ikke mer sne.

Jeg så til og med en flue, susende forbi meg ute i haven! 
En ekte vikingflue!

Og junior insistere 

på å gå altfor tynnkledt,

sett i forhold til moderns synspunkt -

også for vårt yngre mannlige familiemedlem 

endte det med et brak. 

Sår hals og feber.

Og snart er det kvinnedagen...

Our view today, from the upper floor window

Ikke for det, 
jeg har alltid vært mer oppmerksom på -

Den 9. mars; i alle år var det en merkedag for mine foreldre.

Den datoen møttes de første gang. 
Tilfeldigheten som førte til det, 
var en islagt, tilfrosset fjord.

Dagen ble alltid markert med en blomst, 
også senere på graven hans.

Jeg vil fortsatt markere den dagen 
da tilfeldigheter førte dem sammen, 

med en blomst ved deres felles gravsted. 

***

In a month or two 
these flowers above will show up.

Last weekend the winter 
was almost disappearing, 

some believed that the winter was over and done with...
Insects were even flying 
in our garden, last weekend,
but a couple of days later the snow weather is here again.

Grønn fryd hos Monique

is partisipating

Sky Watch Friday   Hageblogger   
Saturday show off   Blommig fredag