Himmelsk - første og tyvende runde

Denne gang, vil jeg for aller første gang...
forsøke meg på deltagelse med himmelsk tema.

 Bildet viser lokale bygeskyer mot solnedgangen,

Jeg fotograferte dette himmelske gløttet fra vår have, i midten av november måned en gang,
nærmere bestemt kl.15.50 hvis informasjonen i bildet gir korrekt tidsangivelse.
Rett over meg hadde himmelen et tett lokk av skydekke,
like bortenfor, dukket altså dette solglimtet opp,
innimellom regnskurer og tre-fire åsrygger.
Været skiftet lynraskt, og den magiske stemningen forsvant
like plutselig som den var kommet.
Derfor ble det dessverre ikke anledning til å knipse en serie med bilder
slik jeg pleier.

Ukentlige Himmelsk-utfordringer
(akkurat nå runde nr. 20) kommer fra:
Petunia
 

A beautiful sky with golden, dark and rainy clouds, 
seen from our garden,
during November.  

Gullpalmens småfilosofiske betraktninger og vrakede bilder (Frøken Frost 2011)

Førstepremien fra konkurransen om Frøken Frost 2011 er nettopp kommet i hus, en tykk havebok med mange herlige og inspirerende bilder! Hjertelig takk til Moseplassens Anne, som arrangør, og alle som heiet på mitt foto av Gullpalmen (dessuten til bokforlaget Intermekanika, som antagelig har sponset premien...)!

Vi gleder oss til å kikke nærmere på den flotte haveboken vi har fått!

Nedenfor vil jeg fortelle mer om bakgrunnen for Gullpalmebildet, med noen generelle småfilosofiske beraktninger, sett fra fotografens og Gullpalmens ståsted...

Samme stykke tekst er lagt ut hos Moseplassen, som en tilføyelse til hennes bloggpost om resultatet av

Frøken Frost 2011-konkurransen.

Det endelige bildevalget herfra, var det altså poden her i huset som avgjorde, og det var han som samtidig helt impulsivt fant på navnet Gullpalme.

Poden og fotografen selv (dvs. meg), ble gledelig overrasket da vi leste resultatene av finalerunden i konkurransen om Frøken Frost-2011 sent på søndagskvelden. Vi ble sittende så stolte som haner! Og klart vi gledet oss til å få bok i posten! 

Alternative deltagerbilder var tenkt ut lenge før det endelige deltagerbildet ble plukket ut. Både istapper, isroser og lodden rimfrost var potensielle deltagerbilder. Da siste frist for deltagelse nærmet seg, satt femåringen interessert ved siden av sin mor (som forresten er fersk blogger fra i høst!) da hun kikket over flere frostbilder, som allerede var luket ut på egenhånd fra egen omfangsrik bildesamling. Dette avgjorde utvelgelsen. Barnehaveguttens stemme ble altså avgjørende – for mamma ville jo være grei, selv om hennes eget favorittbilde dermed måtte legges til side... (Det var forresten ikke så dumt!)

Mitt eget favorittbilde viste istapper mot en dus rosa solnedgang, utenfor vinduene våre, som lagt inn ovenfor.

Gullpalmebildet var resultat av en ørliten fristund med kameraet, omkring i haven, like oppunder julen for et par år tilbake. Nærmere bestemt, ble kvisten fotografert i gyldent motlys, like før solnedgang.

Hvis tidsinnstillingen på kameraet var korrekt der og da, viser informasjonen i bildet at Gullpalmen ble fotografert ganske nøyaktig kl.15, bare ti minutter før solnedgangen (i denne delen av vårt langstrakte land) like før vintersolverv.

Det ble enda flere nærbilder av rimfrost på planter og trær, for i løpet av noen få minutter, knipset jeg en hel liten serie med bilder. Et par andre bilder, fra samme ettermiddag vises her. Med kameraet rettet mot ulike himmelretninger, fikk jeg bilder med gylden bakgrunn eller kald blå bakgrunn (som vist nedenfor), alt ettersom. 

Kameraet som ble brukt denne dagen var en Nikon D-50 og fotograferingen ble temmelig sikkert gjort med automatisk innstilling, som vanlig.  

(Det har forøvrig aldri blitt tid til å lese oppskriften for manuell innstilling!)

Gullpalmen selv (bilde i gyldne toner her), er nok riktig fornøyd etter å ha vunnet førstepremie! Kvisten bor i samme have som den forfrosne nypekvasten på bildet ved siden av (fotografert omtrent samtidig, denne ettermiddagen i adventstiden). Gullpalmekvisten hørte vel enten til et lønnetre eller en rogn, som har stått der med god utsikt i tretti eller kanskje førti-femti år og har fulgt med på store forandringer omkring seg i denne tiden. 

Hus etter hus har poppet opp i skogkanten, og mange biler har kommet til, mens tre etter tre (etter den gamle skogen som har stått her og fornyet seg gjennom tusener av år) blir meiet ned, samtidig som eldgamle og naturlig glattskurte berg under trærnes røtter blir sprengt bort (etter å ha formet seg gjennom millioner av år) for plutselig å erstattes med A4-flate gressplener rundt prydelige hus for menneske-slekten. 

Fy og fy, hva folk kan finne på! Takk og pris, for vårt eget stykke naturtomt og at noen fornuftige og vennligsinnede, blant de styrende av menneskeslekten, har tenkt ut at noen av Gullpalmens egne nære slektninger er verneverdige!  
Der skal trær få leve og dø, uten å forstyrres av menneskene. Noe så bra! 
Kanskje fugler og dyr fra gammel og verneverdig skog kommer hit på besøk også?

I vårt nærområde står heldigvis fortsatt enkelte søskenbarn og eldre slektninger av Gullpalmen, eller Frøken Frost-2011 blant innvidde. Det finnes faktisk noen riktig stolte, omfangsrike og imponerende eksemplarer av arten, normalt ikledt enkel grønn drakt, men tidvis ganske så farvesprakende, og kanskje aller mest prydelige utpå høsten. 
I vanlig vinterbekledning, står løvtrærne oftest fullstendig nakne og egentlig nesten litt stusselige.

Bortsett fra et og annet øyeblikk, 
da en av artens yngre frøkener ikler seg enkel og skjønn Gullpalmedrakt, og (for et øyeblikk) får komme i rampelyset gjennom eiers bloggpost... til og med delta og vinne i en konkurranse om årets fineste og kanskje mest elegante vinterbekledning. 

The different pictures in this post 

shows some of my alternative frost photoes for the competition 

where my Golden palm tree won.

The photo called Gullpalmen (Golden palm tree)

was made just before the sun was disappearing behind far distant hills,

late in the afternoon, only a couple of days before Christmas. 

Hurra! Gullpalmen vant Frøken Frost 2011

 Frøken Gullpalme

Klikk gjerne på navnet ovenfor, 

for å komme til min første presentasjon av Frøken Gullpalme!
Se gjerne også eget senere innlegg med
Gullpalmens småfilosofiske betraktninger og vrakede bilder (lenket)

Nå sitter poden og jeg her, så altfor langt på kveld, stolte som haner!

Det var jo forresten husets yngste herremann (snart skolegutt)
som valgte ut deltagerbilde og fant på navnet
for modern.
Og så vant vi jammen førsteplass og premie, en fin havebok, her:

Frøken Frost konkurransen 2011 arrangert av Moseplassen!

Hjertelig takk, for alle "heiarop"!!!

 My photo 'Gullpalmen' (Golden palmtree) 
won the title of Miss Frost 2011!
(Links to the competition and my original blog post from above)

Her er tyven!

Nøtteliten var på røvertokt hos oss i helgen, men ble tatt på fersk gjerning! 

Etterpå hadde vi en alvorsprat...

Frekkasen robbet våre fuglematplasser.  Faktisk ble innbruddstyven tatt på fersken, mens han laget kraftige gnagemerker på beholdere, et par meter fra kjøkkenvinduet.

Der satt han fortsatt, da jeg kom ut.  Nøtteliten pilte ikke avgårde, men ble faktisk sittende på samme stedet, helt stille.

Lenge forsøkte han å late som han ikke var der, ikledt sin gråbrune vinterpels mot hvit bjerkestamme 
(en kamuflasjedrakt som "matchet" bedre til furustammer, når sant skal sies).

En laaang stund gikk, mens vi betraktet hverandre. 
Så forsøkte tyven å flykte! Men "overvåkningskameraet" (dvs. mitt fotoapparat) fanget ham opp og innhentet innbruddstyven, litt høyere oppe, i nabotreet. 
Nøtteliten var tydelig ergerlig.

Noen irettesettende ord fra haveeier ble møtt med lyttende ører og påfallende fredig klatring oppover og nedover trestammen, attåt et par protesterende og fresende besvarelser.

Den søte, lille frekkasen ble etterhvert inneforstått med at han skulle avbildes i forbryterregisteret 
og stilte forholdsvis frivillig opp  for portrettering, 
i registeret for tvilsomme herrer og andre...

Øvrige av helgens besøkende, 

som ikke var like innstilt på en fotosession, var noen glupske gjenger med gulspurv, og en spurvehauk på rask utkikk etter et utsøkt delikatessemåltid bestående av ferske, lekre og 

lettkrydrede "benløse" fugler... a la gulspurv.

Litt flyktig vårstemning - og et lite hurra for Frost-finalistene!

Blåmeisene er sååå nusselige, svært glupske, men ganske så sky for matmor - etter min erfaring!

Det har sildret, rent og blinket over grønn mose, som en herlig forsmak på våren

Var det noen (andre enn de blidt kvitrende småfuglene) som ble lurt av forbigående og flyktig vårstemning noen dager?

Ha-ha, det er da fortsatt januar!

Jeg rakk så vidt å notere meg at det dryppet muntert fra takene 

og at den hvite sneen minket raskt, for så å forvandles til et inferno av speilblank is og holke!

(før gradestokken stupte ned mot ti minus igjen, i løpet av et døgn)

Ihvertfall her hos oss...

Jeg burde vel nesten vært filmet forleden kveld - 

min desperate ferd på holken, mellom veien og vår inngangsdør!!! Jeg klatret opp i blomsterbed 

og lirket meg under busker,

og med fortvilede grep 

om kvister og et vinglete, lavt gjerde, trakk jeg meg sakte, men svært så usikkert, i oppoverbakke 

etter en handletur. 

Deperate forsøk på å berge meg unna en ufrivillig seiltur 

i rask utforbakke, 

sammen med et akebrett fylt opp med varer fra bilen. Alternativene ville være enda flere turer, oppover og nedoverbakke... på holken og i mørket, eller at varer ble stående igjen og fryse. Det var vel litt av et syn (men heldigvis, ingen forbipasserende i sikte, alt var mørkt og stille rundt meg så sent).

En have med sterkt skrånende terreng har sin sjarm, til visse tider, det skal være sikkert og visst!

Vel fremme ved døren, skalv bena under meg.

Slik var min første prøvetur ut på glattisen, etter kaosdager i heimen 

med et nødtørftig liv og noe slikt som hundretusen omganger vaskemaskin 

for en hel gjeng med influensarammede, omgangssyke eller ditto.

En liten tilføyelse helt på tampen i kveld,
om min deltagelse i Frøken Frost-konkurransen
like nedenfor her...
Please look below, 
for news about my Golden palmtree ('Gullpalmen')
being in the Final competition.

Her har vi gått på blankisen

Hurra! Min Gullpalme (blogginnlegget den 8.januar) er blant finalistene
i Frøken Frost-konkurransen hos: Moseplassen
Ta en titt og husk å avgi stemme før førstkommende lørdag kveld, 22.01.2011, kl. 20.00

 Over the last few days, we've had a relatively mild weather type.
It has been almost like spring, allthough it is still January!

Unfortunately, this weather brings ice on our steep path ways... 

I was in big trouble the other evening, on my way home, 

walking (or almost crawling) on slippery ice!
One day later the temperature went far down again, to about -10 C or 14 F.
Still we have a long way to go, before springtime...

But first of all - my Golden palmtree photo, 'Gullpalme'
(ref. my blogpost on January 8.th) is now among the finalists.
Remember the Finale 2nd voting before Saturday 22. january in here: Moseplassen!

Fotokalender januar - Det blåser ikke alltid på toppene

Dette er forresten utsikten vår fra havens toppetasje! 
Vakre snetunge trær, som vi hadde her igår, står nå lettet tilbake - uten tung og melislignende glasur. 
Our view as it was yesterday.

Det har blåst friskt i dag! 
I går hadde all sneen gjort vår omverden ekstra vakker. 
I kveldingen, på lørdag benyttet vi heldigvis anledningen til en fin skitur i haven, 

iført hodelykter, som jeg nevnte i forrige innlegg. I løpet av dagen idag, har vinden rusket i grenene og hver eneste én av de store snekladdene er falt ned fra trærne. Vinden uler, rett og slett, rundt husveggene våre og selv de største, velvoksne trærne i haven står og svaier!

Ofte, som akkurat nå, er jeg nysgjerrig på hvor sterk vinden egentlig er. Jeg lurer på hva slags vindstyrke som rusker i grener og tretopper. Hvor sterke krefter er det som sender slike gufs (av nordavind fra alle kanter) inn gjennom veggene våre? Er det risiko for at taket vil løfte seg, eller at store trær kan rykkes opp og velte over oss, i løpet av natten....?  

Vær og vindstyrker har vært et interesseområde lenge, helt fra jeg som småjente studerte vindtabeller i "Hakkespettboken", når vi var omgitt av skogen på hytta. Skal jeg mimre tilbake, kan jeg som regel fortelle temmelig nøyaktig hva slags vær det var, da et eller annet skjedde, for eksempel i barndommen. Kanskje jeg egentlig burde ha blitt meteorolog? 

Beaufortskalaen heter en slik tabell (vindskala), som kan fortelle hvor fort og kraftig vinden blåser på toppene, i dalene, på fjellet, over vidder og sjø. Nedenfor vises utdrag av en vindstyrketabell (bølgehøydene har jeg droppet for denne gang, for de førte med seg ukontrollerbare bølger i listen min, her inne  ; )

Vindtyper            Beskrivelse            Vindstyrke (m/s)

- Lett bris       Røyk stiger rett opp (vindstyrke 0,0-0,2 m/s)
- Flau vind    Vindretningen kan sees av røykens drift (0,3-1,5 m/s)
- Svak vind     Vind kan føles. Blader på trær rører seg, vind kan løfte små vimpler. (1,6-3,3 m/s)
- Lett bris        Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler. (3,4-5,4 m/s) 
- Laber bris    Vind løfter støv/papir, rører kvist/smågrener, strekker større flagg. (5,5-7,9 m/s) 
- Frisk bris      Småtrær med løv begynner å svaie. (8,0-10,7 m/s) 
- Liten kuling  Store grener/mindre stammer rører seg, telefonledninger begynner å hvine,
                            man merker vindmotstand og det blir vanskelig å bruke paraply. (10,8-13,8 m/s)
- Stiv kuling    Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. (13,9-17,1 m/s)
- Sterk kuling Vinden brekker kvister av trær, og det er tungt å gå mot vinden. (17,2-20,7 m/s)
- Liten storm  Hele, store trær svaier/hiver. Taksten kan blåse ned. (20,8-24,4 m/s)
- Full storm     Sjelden i innlandet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. (24,5-28,4 m/s)
- Sterk storm  Sjelden, men fører til store ødeleggelser. (28,5-32,6 m/s)
- Orkan               Svært sjelden. Uvanlig store ødeleggelser (32,6- m/s)

Mitt utsiktsbilde i dette innlegget 
er i etterhånd også lenket til fotokalenderutfordringen for januar
hos Petuniablogg.  

**

It doesn't always blow on the tops.

But, today we had a lot of wind, unfortunately,  
and each one of the beautiful white snow covered trees 

in our surroundings has now returned to ordinary green.
This was our view from home, while our part of the world was mostly in white. 

And guess what we did yesterday, in our garden.

While wearing head torches, mum with three children went cross country skiing, 
in the evening darkness!

My photo above, is further linked to a collection of photographic calendars (at Petunia) 

Min gullpalme deltar i konkurranse

 Får jeg presentere min Gullpalme
(for anledningen kalt Frøken Gullpalme),

som mitt beskjedne bidrag i Moseplassens Frøken Frost-konkurranse 2011

Dette er et av mange frostbilder jeg har fotografert i senere år;
her er en enkel kvist i gylden ettermiddagsbelysning.
Jeg kan ikke lenger huske hva dette egentlig var,
bare omtrent hvor i haven jeg stod og fotograferte.
Kanskje det kan ha vært en forfrossen rognebærstilk?
Men, det ligner sannelig på en forgylt palme, gjør det ikke?

*

Fra mitt stadig voksende digitalfotoarkiv,
med ymse frostmotiver, blant myyyye annet,
ble nettopp dette bildet valgt ut og treffende navngitt,
av husets aller yngste herremann.
(Og forresten, etter et raskt overblikk rundt seg, 
kom forøvrig dagens gullkorn fra den samme vesle karen:
- Det er ikke rot mellom lekene, mamma! )

Rimet på trærne er nå forlengst blitt dekket over, med masse deilig og myk nysne.
Og idag har mor, med "avleggere", gått på skitur i haven!
Det ble sesongens innvielse av skiene,
i kupert terreng, både med oppoverbakker og enda morsommere nedoverbakker.
Mellom snetunge trær, og med hodelykter på,
ble det gått flere runder i skumring og kveldsmørke.
Det er virkelig flott og praktisk å ha naturtomt, like utenfor døren!

***
Gullpalme-navnet lød forresten litt kjent for meg.
Når jeg undersøkte saken litt nærmere, etter "avleggeren"s impulsive forslag, 
viser det seg at Gullpalmen tilfeldigvis også er en prestisjefyllt pris 
som deles ut ved filmfestivalene i Cannes, hvert år
(men Gullpalmen i Cannes er forhåpentlig av et noe mer varig materiale). 

Senere tilføyelse: Gullpalmen vant!
HER kan du lese noen småfilosofiske betraktninger fra vinneren.

What you see above,

is my Golden Palm tree,

my addition to the blog competition at Moseplassen:

Miss Frost 2011

Later addition: We won!
Som other pictures that I refused is here 

 

En himmel full av blomster!

Snakk om å skyte i blinde!

Dette er mine første forsøk
på å forevige reelle "blinkskudd".

Det ble å trykke på knappen og vente leeenge
før apparatet ble ferdig med hvert bilde.

I løpet av ventetiden for hvert bilde, 

rakk både den ene og andre raketten

å avblomstre på nattehimmelen...

 Fyrverkeriet skal være oppfunnet i Kina
og den tidligste kjente omtalen er fra 600-tallet
Fyrverkeriteknikk har vært brukt til krigføring, såvel som fest og feiring...

Tenk at fyrverkerimakere klarer å konstruere og planlegge noe slikt som dette,
utallige variasjoner av farver og former, palmer, fontener og soler...

Lysshow som utvikles og nærmest blomstrer i luften, høyt og lavt.
En coctail av kjemikalier (for farvenes skyld), brennstoff etc. etc.
blir komponert sammen,
for å planlegge helt nøyaktig,
forskjellige spennende mønstre og dekorative farver,
oppskytning i bestemt rekkefølge, takt, varighet osv.
Forurensende som fy, men vakkert og imponerende!

***

Apropos... Jeg så en aktuell film på kino for en del år tilbake.
Det var en kinesisk film, historisk drama, litt underlig,
med tittelen Kjærlighetens fyrverkeri.
En av mange sterkt kritikerroste kinesiske filmer fra 1990-tallet.
Jeg kan fortsatt huske filmen, mange år etter, og det forteller jo litt!
Filmen handlet om en ung kvinnelig arving til en tradisjonsrik kinesisk fyrverkerifabrikk.
Hun hadde to beilere, som måtte konkurrere om å få gifte seg med henne.
Det ble holdt fyrverkerikonkurranse... mellom amatør og fyrverkeriekspert.
Jeg tror filmen endte mer eller mindre tragisk.
Filmen ga i hvertfall et interessant innblikk i tidligere tiders fyrverkeriproduksjon.

***

I motsetning til værmeldingens spådom for denne nyttårsaften,
var det nesten vindstille rundt midnatt, da fyrverkeriet føk til værs.

Både tidligere på kvelden og utover natten har store trær svaiet kraftig,
mens vinden har ult rundt hushjørnene.
Fønvind er det vel kanskje... det som fyker over snedekket landskap;
gradestokken viser brått oppimot 5 plussgrader, mot 10 minus i går!
Nå blir det vel glatt!

Godt NYTT år, forresten!  

Happy New Year  *  Frohes Neues Jahr  *  Felice Buon Anno! 

What you see above,

is my very first experiment of making photos of fireworks.

During the hours before and after midnight, on New Years Eve, there were a lot of wind,

but mostly calm weather when it was time for fireworks.

Med hjemmeavlet juletre, hjertegode nisser og halvtomme kakebokser

 Min hjertegode

gammelnisse 

får ligge og hvile 

denne julen (også)

trygt bortgjemt 

i en julepyntkasse, 

sammen med annen pynt 

av den mer ømtålige sorten.

Små, nysgjerrige fingre 

vil nemlig svært gjerne undersøke, 

forholdsvis grundig...

alt det fine og rare 

som mamma henter frem.

Min blide og gode gammelnisse

ble min etter en byttehandel  

med eldre søsken i barndommen.

En mer moderne nisse 

var nemlig da på vei inn i huset.

Gjett hvem som ble sittende igjen 

med den aller-aller koseligste gammelnissen!

Når jeg nå ser på godnissen min,

iler en herlig følelse ved hjertet mitt.

Det kjennes nesten som en deilig forelskelse!

For å unngå

risikofylt glattkjøring

på lillejulaften kveld... 

ble vårt nydelige juletre denne gang hentet (les: ofret) 

fra vår egen have!

En uventet men hyggelig forsinkelse, satte en stopper for vår planlagte juletrehenting i kveldsmørk skog, lillejulaften ettermiddag/-kveld. 
Vi hadde opprinnelig tenkt oss en hyggelig reprise fra i fjor. 

Forrige gang var hele vår lille familie, på stemningsfull skogtur, med lykter i mørket, sent på lillejulaften,  

en liten halvtimes kjøretur hjemmefra, 

for å hugge lovlig av en egen juletresamling på rot. 

Dette året, hadde jeg allerede så smått lekt med tanken om å vurdere alternativer til juletre

i egen have.  

Den endelige avgjørelsen ble kort og brutal, og effektuert med blandede følelser sett fra undertegnedes ståsted...  (Alternativet var risikokjøring på svingete, uoversiktlig vei og isete føre i bekmørke, med mor, far, tre unger og mormor.)

 

Det utvalgte treet har gitt skjerming, ly og le for smånissenes badeplass i vår have på sommertid. 

Det kunne forresten også gjerne fått stå til pryd noen flere år.  

En slags trøst, er det i alle fall med et ordentlig fint hjemmeavlet juletre,

og forresten så står juletreplassen nå ledig for nyanskaffelser!

Etter en noe haltende inngang i adventstiden i år - som i fjor,

(som nevnt i et tidligere blogginnlegg lenket her)
måtte en god del forbli halvgjort for denne julen.

 De tradisjonelle syv slag i dekorative kakebokser
rakk vi ikke dette året (heller). 

Det er fortsatt litt usikkert om jeg burde si 

dessverre, eller heldigvis til akkurat dette. 

  Årets favoritter ble likevel deilige, 
 rosa smågriser av marsipan,
utformet av husets "Mamsen og Lillegutt".  

Dertil blant annet et meget vellykket førsteforsøk  

på såkalte "Brune pinner" 

(Mor selv hadde hørt fristende omtale av sistnevnte, 

av en trivelig Telemarksrøst på Nitimen ifjor, 

og pinnene viste seg 

å være adskillig mer delikate og velsmakende, 

enn hva kakenavnet tilsa!)   

Ferdigkjøpte pepperkaker gjorde forresten

også god nytte i nødens stund,

ved siden av et par kakebrett kjevlet av ferdigdeig!  

Smånissene her i huset synes det er like stas å pynte, 

som å steke og spise...  

Jeg hørte forresten Statsministeren vår snakke varmt 

for den samme lettvintløsningen, i radioen en gang!  

I år ble det hverken Berlinerkranser eller kokosmakroner hos oss,

 og det var utsolgt for ferdig kransekakedeig i butikkene, 

men vi rakk likevel å lage krumkaker, snipper, risboller og opphakkede aprikoser med smeltet hvit sjokolade! Mmmmmm!

**

Nedenfor vil jeg fortelle litt om fjøsnissen Ulv 
og Blåtimen på julaften.

Da tasser nemlig små nisser omkring i vår have....

Denne julen har ferdigpepperkaker blomstret i all sin prakt

Slik jeg ser saken akkurat i disse dager, må mitt - kanskje viktigste - nyttårsforsett 

bli å starte med utvelgelse, fremhenting og innpakking av forlengst innkjøpte julegaver

 før Blåtimen setter inn 

hver kommende julaften ettermiddag.  

Da er det nemlig akkurat riktig tid for å sette ut grøt til nissen!  

(fortsettelse følger nedenfor...)

Våre egne smånissers lille nissestol 
har hatt navnet Truls, fra gammelt av, 
helt siden deres farfar brukte den, for over 80 år siden!

Det er nok en 

tradisjonell og gammeldags norsk nisse 

som tusler her ute, 

i haven vår...

For å undersøke om (og når) nissen er kommet, og om han virkelig spiser av grøten vi har satt ut til ham, hender det at både voksne og husets yngre garde lurekikker med iver og spenning, ut mot den fakkelbelyste havebenken utenfor

  kjøkkenvinduet... 

Vi har faktisk sett smånisser sitte der ute! Det kom besøk i år, som ifjor og året før der; i år var det til og med spor i sneen, etter nissen - 

eller var det egentlig reven som hadde tasset rundt? 

En av våre håpefulle bemerket i år at sporene hadde hatt merker etter tær, mens nissene har jo støvler! 

Nissene som rusler rundt i haven vår er omtrent så store som en treåring, eller som et kjempestort kosedyr, pussig nok. 

(Ungenes mormor lurte en gang på om vi hadde alliert oss med en nabo, hi-hi, han måtte i såfall vært liten!) 

Han må sikkert være minst 200 år gammel, vår småvokste middagsgjest! 

...omtrent som nissene vi har lest om 

i Frid Ingulstad og Svein Solems 

fantastiske bok om "Nissen; Den norske nissens forunderlige liv og historie"

Visste du at nissene har en gjennomsnittlig levealder

på 275 år, og at de i oldtiden hadde værhår som dyrene!?

Noen steder glemmer de faktisk å sette ut grøt på julekvelden.  
Da gråter nissen høylydt og overveier å dra sin vei. 

Før i tiden hjalp fjøsnissen til med alt arbeidet på gården 
og strevde fra morgen til kveld.

 En bonde som ble sint og skjelte ut nissen en gang, 

gjorde så fjøsnissen Ulv løp til skogs 
og gråt så det kunne høres over fem kirkesogn. 

Han kom aldri mer tilbake til gården etter den dagen. 

For skogsnissene er verden full av farer. 

Hvis en av dem har dårlig tid og løper bortover, 
kan reven ta feil av ham og en flaksende skogsfugl 

og oppdager ikke det forferdelige han har gjort 
før han kjenner strikkelua i munnen. 

Selv om han spytter nissen fort ut igjen, 
er det en uhyggelig opplevelse for dem begge.

Husnissen hører til smånissene. 

Når han skal legge seg, går han forsiktig rundt musefella 

mens han skuler grøssende bort på den 
og samtidig har veldig lyst på ostebiten.

Hele nissefamilien elsker å lage ablegøyer, 
selv Gamlenissen og Gamlemor er med på notene. 

Når menneskene ikke er hjemme, benytter de anledningen 

til å skli på rekkverket ned til første etasje, å leke gjemsel på kjøkkenet, 

klatre i stueplantene, særlig i store palmer, 
og å henge og gynge i pendelen på bestefarsklokker.

For nissene er rynker et adelstegn, jo flere rynker dess bedre.

Nissene har bare tolv tenner, og de får bare to visdomstenner, 

en oppe som kommer når de er 200 år gamle, og en som kommer 20 år senere, 

Hjulbente ble de under den store nissevandringen i oldtiden.

Nissene får vanligvis fire barn; tre gutter og en jente.

Derfor er det nissegutter man som regel får øye på ute i naturen.  

De har 21 fornavn som de har brukt helt siden oldtiden.

Det er de tre jentenavnene Guri, Guri Malla og Vesle-Kari, 

og de 17 guttenavnene Anton, Loke og Ulv, Floke, Åsulv og Brage, 

Vesle-Nils, Ogmund og Gorm, Knark, Kodrian og Gomp, Truls, Syver, Lurk, Luffe og Petter.

Det hender de drar på overnattingstur, særlig for å besøke slektninger. 

Da bruker smånissene en diger menneskeullvott til sovepose 

og legger tannbørsten og andre toalettsaker i tommelen.

***

Julens kakebokser nærmer seg nå halvtømt...et illevarslende tegn
 på at hverdagens alvor nærmer seg, så altfor raskt over nyttår... 

Dette blogginnlegget resirkuleres
og lenkes til:

Mandagstemautfordring (her)

Fotokalender 2011 desember (her)