Jeg var egentlig fullt konsentrert om en fløyelsmyk himmel med måne
og en humle som surret rundt på syrinblomstene nærmest...
|
I går spratt denne karen frem bak en busk her |
Noen få meter bortenfor syrinen bykset plutselig en rådyrbukk frem mellom buskene!
Den rakk å hoppe bak nærmeste tre og noen byks videre opp bakken -
før jeg husket kameraet i hånden min...
Samme sted i haven har forresten også et par pinnsvin tuslet stille omkring før om kveldene.
Sistnevnte havegjester ble oppdaget første gang da jeg en mørk kveld faktisk snublet i et pinnsvinpar
- som kanskje hadde vært mest opptatt av hverandre akkurat da...
Den ene forsvant raskt - slukøret etter avbrytelsen, eller sjokkert - mens den andre ble liggende...
Var den like sjokkert som meg, eller mer alvorlig skadet etter sammentreffet med skotuppen?
Takk og pris, hadde den flyttet seg for egen maskin etter noen få strakser -
trengte vel å summe seg først, akkurat som eieren av skotuppen,
som med svært stor uro rømte avgårde på en løpetur!
Heldigvis, er det vel samme pinnsvinparet som er sett friske og raske
flere kvelder senere, den ene med rødt merke på en skulder....
Månen var allerede synlig midt i solskinnet tidligere på dagen - her etter solnedgang,
bare tre uker før kveldene mørkner tidligere og dagene blir kortere.
Kanskje var rådyrbukken som stakk innom på visitt her den samme som pappa'n til den lille kalven
vi oppdaget i forbifarten for et par dager siden borte i skogen,
en bitteliten kalv, minste jeg kan huske å ha sett, kanskje bare knehøy -
der den sprang etter mammaen.
Akkurat som rådyrbukken brått fikk fart på seg -
har bjørnebærstengler fått fart i en fin bue, snurret opp inntil syrinbusken.
Her sett fra en av havens lune gamle sitteplasser, med fin utsikt mot solnedgang
og flaggermusenes kjaptflyvende luftakrobatikk mot lys himmel.
***
Details and views from this Norwegian garden during the last days and evenings
shared with Skywatch Friday