Mystisk, fascinerende og spennende tåke - Himmelsk/Skywatch

Bildene viser vår utsikt mot tåkehavet sett fra haven vår.

For tiden har jeg litt trøbbel med opplasting av nye bilder,

så jeg resirkulerer istedet et gammelt innlegg med tåkebilder hjemmefra

i anledning av Skywatch 5#36 & Himmelsk # 76

 Tåke er en mystisk, fantastisk, fascinerende og spennende variant av vær!
Når tåken svever raskt bortover, er det nesten som alvedans...

Tåken forflytter seg iblant ganske raskt, 
fra fjord og innover land, langs myr og vassdrag.
Vi ser ofte tåken fjernt og nedenfor; men brått 
kan den omgi oss, her oppe i høyden.
Å betrakte tåken, mens den forandrer seg,
kan være en fascinerende opplevelse!

I raske vendinger modelleres landskapet, 
til stadig nye former.
Åser er brått ute av syne, 
tretopper stikker uventet opp, 
som ut av intet, fjernt og nært. 

Tåken er egentlig skyer som har falt ned fra himmelen, 
forklarer jeg husets yngre garde - småfolket..
Men, hvor mye veier egentlig slike tåkedotter, mon tro?
En liten sommersky veier omtrent like mye som 100 elefanter, har vi lest som en kuriositet, 
blant mye annet av interessante fakta om meteorologiens mange mysterier.

Tett, tung og konstant tåke er fascinerende på sin egen måte.
Den virker dyster og nesten skummel.
Tåken setter igang fantasi og forestillinger...
Det får ihvertfall meg til å tenke på dystre tider,
skumle hendelser tilbake i historien, svartedauden, middelalder... 

(om noen historiske perioder, forestiller jeg meg liksom at det slett ikke fantes solskinnsdager!).

Folk rundt meg småhumrer gjerne litt, når jeg sier at tung og dyster tåke lager slike stemninger.

Midt på trettenhundretallet herjet pesten 
store deler av Norge og det øvrige Europa
Store områder ble lagt øde for lang tid...
Utdødd, folketomt og forlatt...
Helt opplagt,
en tid fylt av tett, grå tåke...
Ikke sant? ; )
Mer enn vanlig Halloween-stemning av den slags!

Theodor Kittelsens karakteristiske, dystre skildringer av svartedauden, med pesten som en skummel, snikende skikkelse i hus og landskap...
er velkjente motiver
for mange.
Det gamle sagnet
om Jostedalsrypa
gir et stemningsbilde fra samme tidsepoke.

Jeg husker fortsatt filmen,
om denne ensomme lille jenta,
som var eneste overlevende, i mils omkrets ....









Iblant ligger tåke
som et sammenhengende teppe
eller en stor sjø - 

vidstrakt over landskapet.

Når vi ser ned på tåkehavet, 
er det nesten 
som vi kan forestille oss verden 
med økt havnivå... 

I tidligere tider rakk sjøen
mye høyere opp enn nå... 

Med tid og stunder

(kanskje raskt,
eller kanskje ikke...)

er det antatt

at havet
og strandlinjen

vil heves igjen,

til langt høyere enn dagens situasjon.

Omtrent som i en drøm jeg husker, fra mange år tilbake. 

Den gjorde visst sterkt inntrykk på meg. 

Tåketeppet kan gi oss et inntrykk
av hvordan vår verden og våre omgivelser 

en gang kan ha sett ut. 
For lenge, lenge siden... 
utallige generasjoner tilbake. 

I tider da steinalder- og senere middelaldermennesker 
vandret omkring i skogene her ...på jakt etter villsvin kanskje, eller fasan?

Granskoger fantes forresten knapt nok, før i nyere tid,

for denne tresorten skal være en forholdsvis 
sen innvandrer hit til landet.

...
Klimaendringer og issmelting,

enten det nå er menneskeskapt eller ikke, i denne omgang...

Hvordan - og i all verden - kan utfylling og utbygging 
i lavtliggende strandsoner virkelig fortsette,

når man vet dette?   

***

 Fog 

is not necessarily depressing, 

but rather mystical, fantastic and exciting.

Fog might encourage our fantasy!

Imagine your surrounding landscape with different shapes, for instanse... 

Long ago and closer to the ice age, sea used to go several meters further up.

And what was the mood and weather really like, during certain historical times, long ago?

Of course, there must have been mostly foggy weather during the Dark Middel Ages! 

(True or false... ?)   

These photoes is shots from our garden.

I link this blog post to Himmelsk # 76 & Skywatch 5/36