30. desember 2010

Med hjemmeavlet juletre, hjertegode nisser og halvtomme kakebokser

 Min hjertegode
gammelnisse 
får ligge og hvile 
denne julen (også)
trygt bortgjemt 
i en julepyntkasse, 
sammen med annen pynt 
av den mer ømtålige sorten.

Små, nysgjerrige fingre 
vil nemlig svært gjerne undersøke, 
forholdsvis grundig...
alt det fine og rare 
som mamma henter frem.

Min blide og gode gammelnisse
ble min etter en byttehandel  
med eldre søsken i barndommen.
En mer moderne nisse 
var nemlig da på vei inn i huset.

Gjett hvem som ble sittende igjen 
med den aller-aller koseligste gammelnissen!

Når jeg nå ser på godnissen min,
iler en herlig følelse ved hjertet mitt.
Det kjennes nesten som en deilig forelskelse!


For å unngå
risikofylt glattkjøring
på lillejulaften kveld... 
ble vårt nydelige juletre denne gang hentet (les: ofret) 
fra vår egen have!

En uventet men hyggelig forsinkelse, satte en stopper for vår planlagte juletrehenting i kveldsmørk skog, lillejulaften ettermiddag/-kveld. 
Vi hadde opprinnelig tenkt oss en hyggelig reprise fra i fjor
Forrige gang var hele vår lille familie, på stemningsfull skogtur, med lykter i mørket, sent på lillejulaften,  
en liten halvtimes kjøretur hjemmefra, 
for å hugge lovlig av en egen juletresamling på rot. 
Dette året, hadde jeg allerede så smått lekt med tanken om å vurdere alternativer til juletre
i egen have.  
Den endelige avgjørelsen ble kort og brutal, og effektuert med blandede følelser sett fra undertegnedes ståsted...  (Alternativet var risikokjøring på svingete, uoversiktlig vei og isete føre i bekmørke, med mor, far, tre unger og mormor.)
 
Det utvalgte treet har gitt skjerming, ly og le for smånissenes badeplass i vår have på sommertid. 
Det kunne forresten også gjerne fått stå til pryd noen flere år.  
En slags trøst, er det i alle fall med et ordentlig fint hjemmeavlet juletre,
og forresten så står juletreplassen nå ledig for nyanskaffelser!

Etter en noe haltende inngang i adventstiden i år - som i fjor,
(som nevnt i et tidligere blogginnlegg lenket her)
måtte en god del forbli halvgjort for denne julen.
 De tradisjonelle syv slag i dekorative kakebokser
rakk vi ikke dette året (heller)
Det er fortsatt litt usikkert om jeg burde si 
dessverre, eller heldigvis til akkurat dette. 
  Årets favoritter ble likevel deilige, 
 rosa smågriser av marsipan,
utformet av husets "Mamsen og Lillegutt".  
Dertil blant annet et meget vellykket førsteforsøk  
på såkalte "Brune pinner" 
(Mor selv hadde hørt fristende omtale av sistnevnte, 
av en trivelig Telemarksrøst på Nitimen ifjor, 
og pinnene viste seg 
å være adskillig mer delikate og velsmakende, 
enn hva kakenavnet tilsa!)   
Ferdigkjøpte pepperkaker gjorde forresten
også god nytte i nødens stund,
ved siden av et par kakebrett kjevlet av ferdigdeig!  
Smånissene her i huset synes det er like stas å pynte, 
som å steke og spise...  
Jeg hørte forresten Statsministeren vår snakke varmt 
for den samme lettvintløsningen, i radioen en gang!  

I år ble det hverken Berlinerkranser eller kokosmakroner hos oss,
 og det var utsolgt for ferdig kransekakedeig i butikkene, 
men vi rakk likevel å lage krumkaker, snipper, risboller og opphakkede aprikoser med smeltet hvit sjokolade! Mmmmmm!

**
Nedenfor vil jeg fortelle litt om fjøsnissen Ulv 
og Blåtimen på julaften.
Da tasser nemlig små nisser omkring i vår have....

Denne julen har ferdigpepperkaker blomstret i all sin prakt

Slik jeg ser saken akkurat i disse dager, må mitt - kanskje viktigste - nyttårsforsett 
bli å starte med utvelgelse, fremhenting og innpakking av forlengst innkjøpte julegaver
 før Blåtimen setter inn 
hver kommende julaften ettermiddag.  
Da er det nemlig akkurat riktig tid for å sette ut grøt til nissen!  
(fortsettelse følger nedenfor...)

Våre egne smånissers lille nissestol 
har hatt navnet Truls, fra gammelt av, 
helt siden deres farfar brukte den, for over 80 år siden!

Det er nok en 
tradisjonell og gammeldags norsk nisse 
som tusler her ute, 
i haven vår...

For å undersøke om (og når) nissen er kommet, og om han virkelig spiser av grøten vi har satt ut til ham, hender det at både voksne og husets yngre garde lurekikker med iver og spenning, ut mot den fakkelbelyste havebenken utenfor
  kjøkkenvinduet... 
Vi har faktisk sett smånisser sitte der ute! Det kom besøk i år, som ifjor og året før der; i år var det til og med spor i sneen, etter nissen - 
eller var det egentlig reven som hadde tasset rundt? 
En av våre håpefulle bemerket i år at sporene hadde hatt merker etter tær, mens nissene har jo støvler! 
Nissene som rusler rundt i haven vår er omtrent så store som en treåring, eller som et kjempestort kosedyr, pussig nok. 
(Ungenes mormor lurte en gang på om vi hadde alliert oss med en nabo, hi-hi, han måtte i såfall vært liten!) 
Han må sikkert være minst 200 år gammel, vår småvokste middagsgjest! 
...omtrent som nissene vi har lest om 
i Frid Ingulstad og Svein Solems 
fantastiske bok om "Nissen; Den norske nissens forunderlige liv og historie"

Visste du at nissene har en gjennomsnittlig levealder
på 275 år, og at de i oldtiden hadde værhår som dyrene!?
Noen steder glemmer de faktisk å sette ut grøt på julekvelden.  
Da gråter nissen høylydt og overveier å dra sin vei. 

Før i tiden hjalp fjøsnissen til med alt arbeidet på gården 
og strevde fra morgen til kveld.
 En bonde som ble sint og skjelte ut nissen en gang, 
gjorde så fjøsnissen Ulv løp til skogs 
og gråt så det kunne høres over fem kirkesogn. 
Han kom aldri mer tilbake til gården etter den dagen. 

For skogsnissene er verden full av farer. 
Hvis en av dem har dårlig tid og løper bortover, 
kan reven ta feil av ham og en flaksende skogsfugl 
og oppdager ikke det forferdelige han har gjort 
før han kjenner strikkelua i munnen
Selv om han spytter nissen fort ut igjen, 
er det en uhyggelig opplevelse for dem begge.

Husnissen hører til smånissene. 
Når han skal legge seg, går han forsiktig rundt musefella 
mens han skuler grøssende bort på den 
og samtidig har veldig lyst på ostebiten.
Hele nissefamilien elsker å lage ablegøyer, 
selv Gamlenissen og Gamlemor er med på notene. 
Når menneskene ikke er hjemme, benytter de anledningen 
til å skli på rekkverket ned til første etasje, å leke gjemsel på kjøkkenet, 
klatre i stueplantene, særlig i store palmer, 
og å henge og gynge i pendelen på bestefarsklokker.

For nissene er rynker et adelstegn, jo flere rynker dess bedre.
Nissene har bare tolv tenner, og de får bare to visdomstenner
en oppe som kommer når de er 200 år gamle, og en som kommer 20 år senere, 
Hjulbente ble de under den store nissevandringen i oldtiden.

Nissene får vanligvis fire barn; tre gutter og en jente.
Derfor er det nissegutter man som regel får øye på ute i naturen.  
De har 21 fornavn som de har brukt helt siden oldtiden.
Det er de tre jentenavnene Guri, Guri Malla og Vesle-Kari
og de 17 guttenavnene Anton, Loke og Ulv, Floke, Åsulv og Brage, 
Vesle-Nils, Ogmund og Gorm, Knark, Kodrian og Gomp, Truls, Syver, Lurk, Luffe og Petter.

Det hender de drar på overnattingstur, særlig for å besøke slektninger. 
Da bruker smånissene en diger menneskeullvott til sovepose 
og legger tannbørsten og andre toalettsaker i tommelen.

***

Julens kakebokser nærmer seg nå halvtømt...et illevarslende tegn
 på at hverdagens alvor nærmer seg, altfor raskt over nyttår... 

Dette blogginnlegget resirkuleres
og lenkes til:
Mandagstemautfordring (her)
Fotokalender 2011 desember (her) 

START/HOMEPAGE link

START/HOMEPAGE link
Just a click on this picture to scroll down from startpage. Enjoy!

DYR & FUGLER på besøk

Birds & animals visiting this garden (direct links to blogpost) ****** FLAGGSPETT Denodrocopos major og uid. hakkespett NN, KJERNEBITER Coccotbraustes coccotbraustes, SPETTMEIS Sitta europaea, BLÅMEIS Parus quaruleus, KJØTTMEIS Parus major, SKJÆRE Pica pica, RØDSTRUPE Erithacus rubecula, GULSPURV Emberiza citrinella, GRØNNFINK Carduelis cloris, BOKFINK Fringilla coelebs, PILFINK Passer montanus, DOMPAP Purrula purrula, GRØNNSISIK Carduelis spinus (= alle daglig i sesongen. Mer tilfeldig =), RINGDUE, TROST Turdus merula, STÆR Sturnus vulgaris, KRÅKE Corvus corone, LINERLE Motacilla alba, NØTTESKRIKE Garrulus glandarius, SIDENSVANS Bombicilla garullus, GRÅSISIK Carduelis flammea, LØVMEIS Parus palustris, SVALE, TREKRYPER Certhia familiaris, UGLE, TOPPMEIS Parus cristatus, STILLITS Carduelis carduelis, BJØRKEFINK Fringilla montifringilla, svart-hvit FLUESNAPPER Ficedula hypoleuca, SPURVEHAUK Accipiter nisus + NN1 og NN2 (dvs. pipp med svart-hvite loddrette felt på hodet og svart-hvite tegninger over det meste) ************** EKORN Sciurus vulgaris, MUS Apodemus, FLAGGERMUS Chiroptera (i taket, og nabo-) KATTER Felis catus.

Sjeldnere gjester = RÅDYR Capreolus capreolus, REV Vulpes vulpes septentrionalis, PINNSVIN Erinaceus europaeus, GREVLING Meles Meles!

00 ô"ô 00 Gøy at du titter innom bloggen.

Legg gjerne igjen hyggelige og inspirerende spor etter deg!
Via startsiden kan du rulle nedover hele bloggen, også før de nyeste innleggene.
Bildelenker til bloggens ca. 90 nyeste innlegg ligger i høyre kolonne, eller bruk arkivet.
Litt ovenfor, på skrå til høyre, under nederste hovedblogginnlegg i skjermbildet, er en bitteliten knapp merket "Eldre innlegg". Via den kan du rulle bakover til bloggens første innlegg, fra høsten 2010, hvis du ønsker!
Ovenfor er noen stikkord om meg og bloggen du besøker. Det skal være enkelt å finne tilbake til toppen og eldre blogginnlegg, via snarveier rundt om i bloggen, f.eks. nederst og i høyre kolonne eller via -
Min direkte adresselenke: http://gronnfrydhosmoni.blogspot.com
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...