Førstepremien fra konkurransen om Frøken Frost 2011 er nettopp kommet i hus, en tykk havebok med mange herlige og inspirerende bilder! Hjertelig takk til Moseplassens Anne, som arrangør, og alle som heiet på mitt foto av Gullpalmen (dessuten til bokforlaget Intermekanika, som antagelig har sponset premien...)!
Vi gleder oss til å kikke nærmere på den flotte haveboken vi har fått!
Nedenfor vil jeg fortelle mer om bakgrunnen for Gullpalmebildet, med noen generelle småfilosofiske beraktninger, sett fra fotografens og Gullpalmens ståsted...
Samme stykke tekst er lagt ut hos Moseplassen, som en tilføyelse til hennes bloggpost om resultatet av
Frøken Frost 2011-konkurransen.
Det endelige bildevalget herfra, var det altså poden her i huset som avgjorde, og det var han som samtidig helt impulsivt fant på navnet Gullpalme.
Poden og fotografen selv (dvs. meg), ble gledelig overrasket da vi leste resultatene av finalerunden i konkurransen om Frøken Frost-2011 sent på søndagskvelden. Vi ble sittende så stolte som haner! Og klart vi gledet oss til å få bok i posten!
Alternative deltagerbilder var tenkt ut lenge før det endelige deltagerbildet ble plukket ut. Både istapper, isroser og lodden rimfrost var potensielle deltagerbilder. Da siste frist for deltagelse nærmet seg, satt femåringen interessert ved siden av sin mor (som forresten er fersk blogger fra i høst!) da hun kikket over flere frostbilder, som allerede var luket ut på egenhånd fra egen omfangsrik bildesamling. Dette avgjorde utvelgelsen. Barnehaveguttens stemme ble altså avgjørende – for mamma ville jo være grei, selv om hennes eget favorittbilde dermed måtte legges til side... (Det var forresten ikke så dumt!)
Mitt eget favorittbilde viste istapper mot en dus rosa solnedgang, utenfor vinduene våre, som lagt inn ovenfor.
Gullpalmebildet var resultat av en ørliten fristund med kameraet, omkring i haven, like oppunder julen for et par år tilbake. Nærmere bestemt, ble kvisten fotografert i gyldent motlys, like før solnedgang.
Hvis tidsinnstillingen på kameraet var korrekt der og da, viser informasjonen i bildet at Gullpalmen ble fotografert ganske nøyaktig kl.15, bare ti minutter før solnedgangen (i denne delen av vårt langstrakte land) like før vintersolverv.Det ble enda flere nærbilder av rimfrost på planter og trær, for i løpet av noen få minutter, knipset jeg en hel liten serie med bilder. Et par andre bilder, fra samme ettermiddag vises her. Med kameraet rettet mot ulike himmelretninger, fikk jeg bilder med gylden bakgrunn eller kald blå bakgrunn (som vist nedenfor), alt ettersom.
Kameraet som ble brukt denne dagen var en Nikon D-50 og fotograferingen ble temmelig sikkert gjort med automatisk innstilling, som vanlig.
(Det har forøvrig aldri blitt tid til å lese oppskriften for manuell innstilling!)
Gullpalmen selv (bilde i gyldne toner her), er nok riktig fornøyd etter å ha vunnet førstepremie! Kvisten bor i samme have som den forfrosne nypekvasten på bildet ved siden av (fotografert omtrent samtidig, denne ettermiddagen i adventstiden). Gullpalmekvisten hørte vel enten til et lønnetre eller en rogn, som har stått der med god utsikt i tretti eller kanskje førti-femti år og har fulgt med på store forandringer omkring seg i denne tiden. Hus etter hus har poppet opp i skogkanten, og mange biler har kommet til, mens tre etter tre (etter den gamle skogen som har stått her og fornyet seg gjennom tusener av år) blir meiet ned, samtidig som eldgamle og naturlig glattskurte berg under trærnes røtter blir sprengt bort (etter å ha formet seg gjennom millioner av år) for plutselig å erstattes med A4-flate gressplener rundt prydelige hus for menneske-slekten.
Fy og fy, hva folk kan finne på! Takk og pris, for vårt eget stykke naturtomt og at noen fornuftige og vennligsinnede, blant de styrende av menneskeslekten, har tenkt ut at noen av Gullpalmens egne nære slektninger er verneverdige!
Der skal trær få leve og dø, uten å forstyrres av menneskene. Noe så bra!
Kanskje fugler og dyr fra gammel og verneverdig skog kommer hit på besøk også?
Fy og fy, hva folk kan finne på! Takk og pris, for vårt eget stykke naturtomt og at noen fornuftige og vennligsinnede, blant de styrende av menneskeslekten, har tenkt ut at noen av Gullpalmens egne nære slektninger er verneverdige!
Der skal trær få leve og dø, uten å forstyrres av menneskene. Noe så bra!
Kanskje fugler og dyr fra gammel og verneverdig skog kommer hit på besøk også?
I vårt nærområde står heldigvis fortsatt enkelte søskenbarn og eldre slektninger av Gullpalmen, eller Frøken Frost-2011 blant innvidde. Det finnes faktisk noen riktig stolte, omfangsrike og imponerende eksemplarer av arten, normalt ikledt enkel grønn drakt, men tidvis ganske så farvesprakende, og kanskje aller mest prydelige utpå høsten.
I vanlig vinterbekledning, står løvtrærne oftest fullstendig nakne og egentlig nesten litt stusselige.
I vanlig vinterbekledning, står løvtrærne oftest fullstendig nakne og egentlig nesten litt stusselige.
Bortsett fra et og annet øyeblikk,
da en av artens yngre frøkener ikler seg enkel og skjønn Gullpalmedrakt, og (for et øyeblikk) får komme i rampelyset gjennom eiers bloggpost... til og med delta og vinne i en konkurranse om årets fineste og kanskje mest elegante vinterbekledning.
da en av artens yngre frøkener ikler seg enkel og skjønn Gullpalmedrakt, og (for et øyeblikk) får komme i rampelyset gjennom eiers bloggpost... til og med delta og vinne i en konkurranse om årets fineste og kanskje mest elegante vinterbekledning.
The different pictures in this post
shows some of my alternative frost photoes for the competition
where my Golden palm tree won.
The photo called Gullpalmen (Golden palm tree)
was made just before the sun was disappearing behind far distant hills,
late in the afternoon, only a couple of days before Christmas.
