Dette var utsikten fra vår have igår ettermiddag,
akkurat da jeg kom hjem
ved enden av en grå, trist og våt vinterdag...
(Grå dager kan oppleves særlig grå i en sorgtung tid...)
Jeg bykset i full fart etter et kamera,
akkurat da jeg kom hjem
ved enden av en grå, trist og våt vinterdag...
(Grå dager kan oppleves særlig grå i en sorgtung tid...)
Jeg bykset i full fart etter et kamera,
for å forevige den magiske stunden
mens solen glimtet til, noen ørsmå minutter...
mens solen glimtet til, noen ørsmå minutter...
Disse vakre glimtene av sol på grå himmel, ved enden av en stusselig vinterdag,
får meg til å tenke på en fortryllende fortelling fra en av mine barndomsbøker: "Bestefar Hare"
Den eldste av harene hadde et nært forhold til yngre generasjoner som vokste til,
sammen malte de påskeegg og
alle vakre farver og skygger i naturen.
Men så kom en ny tid (slik som hos oss nylig)
- familiens eldste er etterhvert blitt veldig gammel,
og forbereder de aller yngste på sin reise videre, til neste verden...
- Hør her, små hareunger, sa Oldefar - Jeg skal reise bort.
Og jeg skal røpe for dere hva jeg har tenkt å gjøre hvis dere lover å ikke si det til noen.
De små hareungene lovet det, og Oldefar Hare reiste sin vei.
De eldre harene savnet ham sårt og så ofte svært sørgmodige ut.
Men de små harebarna smilte og så lure ut.
For de hadde en hemmelighet som de hadde lovet å ikke røpe.
En dag var det et forferdelig uvær over Hareby.
Alle skyndte seg hjem og holdt seg inne i husene sine. Etter en stund sluttet det å regne.
Dørene gikk opp og alle de små hareungene tittet ut.
- Ja, ja, det er sant! ropte de og begynte å gjøre muntre harehopp omkring i gresset.
- Oldefar hare har funnet på noe nytt.
sammen malte de påskeegg og
alle vakre farver og skygger i naturen.
Men så kom en ny tid (slik som hos oss nylig)
- familiens eldste er etterhvert blitt veldig gammel,
og forbereder de aller yngste på sin reise videre, til neste verden...
- Hør her, små hareunger, sa Oldefar - Jeg skal reise bort.
Og jeg skal røpe for dere hva jeg har tenkt å gjøre hvis dere lover å ikke si det til noen.
De små hareungene lovet det, og Oldefar Hare reiste sin vei.
De eldre harene savnet ham sårt og så ofte svært sørgmodige ut.
Men de små harebarna smilte og så lure ut.
For de hadde en hemmelighet som de hadde lovet å ikke røpe.
En dag var det et forferdelig uvær over Hareby.
Alle skyndte seg hjem og holdt seg inne i husene sine. Etter en stund sluttet det å regne.
Dørene gikk opp og alle de små hareungene tittet ut.
- Ja, ja, det er sant! ropte de og begynte å gjøre muntre harehopp omkring i gresset.
- Oldefar hare har funnet på noe nytt.
Kom og se hva han har gjort!
Og menneskene som var ute og gikk den dagen så forbauset opp.
Har dere noengang sett maken til solnedgang! sa de til hverandre. Se på de vakre farvene!
De små harene hørte hva menneskene sa, og de lo for seg selv.
For de hadde en hemmelighet.
De visste at dette var noe Oldefar hare hadde funnet på.
Og menneskene som var ute og gikk den dagen så forbauset opp.
Har dere noengang sett maken til solnedgang! sa de til hverandre. Se på de vakre farvene!
De små harene hørte hva menneskene sa, og de lo for seg selv.
For de hadde en hemmelighet.
De visste at dette var noe Oldefar hare hadde funnet på.
***
The pictures above
are views from our garden,
late in the afternoon, yesterday.
After a day filled with snow from a grey sky,
this light appeared in the end of the day,
at the same time that I came back home.
I link this blog post to
- to join blog challenges all across the world
