Tidligere i år har jeg jaktet på fugler...
kun med kamera attåt litt fuglemat.
(ingen drept, altså!)
Fuglematplassen hadde vi under oppsikt fra kjøkkenvinduet,
og jeg kikket ut ved hvert ærende til kjøkkenbenken, etter våre himmelsk søte,
små og fjærkledte gledesspredere i hverdagen.
Et og annet sjeldent innslag dukket opp, mellom faste gjester
som gulspurv, blåmeis, flaggspett, spettmeis, pilfink med flere.
Bildene øverst og nederst i innlegget her, viser noen av våre nye bekjentskaper.
Den øverste er mest trolig en
Grønnsisik, de opptrer alltid en og en,
og vi observerte den gjerne som minstemann ved flokker av gulspurv, sist vinter og vår,
men vi stusset over den mørke hårsveisen og tegningene i fjærdrakten...
Nederst vises et par
Kjernebitere, som skal være ganske så sjeldne i våre områder.
Vi hadde besøk av Kjernebitere flere ganger daglig, gjennom flere vår- og sommermåneder.
Men allerede før høstferien, fløy de nok avgårde for å nyte høst- og vintermåneder i sydligere trakter.
Tidligere innlegg om Kjernebitere i denne bloggen, ligger her:
april og
juni
Vi fortsatte å fylle på med fuglemat lenge etter at den siste sneen forsvant på våren.
Det ble ekstra inspirerende å få besøk av sjeldenheter,
som knapt nok burde vært her, ifølge fuglebøker og nettsteder for fuglekikkere.
For ikke å snakke om, å få besøk av sjeldenheter flere ganger daglig!
Og hva var nå dette, kunne det være flere individer av de sjeldne?
Øyensynlig fikk vi besøk av både hanner og hunner...
Det ble en slags intern konkurranse her hjemme,
om å gjøre nyoppdagelser på fuglefronten!
Ekstra triumferende var det, om en nyhet kunne slippes med bildebevis!
Mor mistenker selvsagt at far ser feil, eller ihvertfall overdriver en liten smule...
Tidligere har han jo sett rødspett i et tre i haven her.. ; )
Ikke så rent lite kry, var ihvertfall førstemann ut til å overbevise om at
sjeldenhetene faktisk var flere individer og av begge kjønn!
Plutselig og uventet, en dag utpå forsommeren, kunne en med stor iver
fortelle og demonstrere med en serie rykende ferske bilder,
at vi var blitt pleieforeldre til sjeldenhetenes avkom,
og ungene hadde i all hemmelighet allerede rukket å bli vågale tenåringer!
Nå starter tiden for oppfølging av foringsplassene igjen!