Dette ble opprinnelig skrevet i desember 2010:
Forrige natt var usedvanlig stjerneklar på disse kanter,
en fullstendig svart og klar nattehimmel,
så mørkt som det kan bli, like før årets lengste natt...
Jeg ble stående en liten stund ved vinduet og kikke etter stjernebilder, stjerneskudd og satelitter.
Ikke ante jeg da, at natten etter skulle årets flotteste meteorsverm være i sikte!
Under mørk stjernehimmel, natten etter Lucia,
var det sjanser til å få se en astronomisk attraksjon!
Meteorer sees som plutselige lysstriper på nattehimmelen.
effekter av bittesmå kosmiske partikler på størrelse med sandkorn,
som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t!
Meteorsvermer ser ut til å stråle fra et bestemt punkt på himmelen,
og dette visuelle utstrålingspunktet betegnes av astronomene som radianten.
og dette visuelle utstrålingspunktet betegnes av astronomene som radianten.
Navnet på metorsvermer gis etter hvilket stjernebilde (latinsk navn) radianten ligger i.
Meteorsvermen i desember 2010 fikk navnet Geminidene,
fordi de liksom skyter ut fra stjernebildet Tvillingene (Gemini).
Meteorene forventes å bli middels hurtige og i alle slags farger,
kanskje 50–80 i timen, eller oppimot 120...
I prinsippet skal Geminidene være mulig å se fra hele landet!
Meteorene forventes å bli middels hurtige og i alle slags farger,
kanskje 50–80 i timen, eller oppimot 120...
I prinsippet skal Geminidene være mulig å se fra hele landet!
Mer om fenomener fra verdensrommet finnes her: Himmelkalenderen /Astrobloggen
Jeg kan huske en tidligere meteorsverm, Leonidene, som var i vente for noen år tilbake...
Det ble både stas og spenning av den begivenheten!
Vi kledte oss godt og stod ute en lang og iskald vinterkveld,
på jakt etter en unik opplevelse...og lufteturen ga jammen resultater!
**
The night after the day of St. Lucia on December 13.th.,
we may have a unique experience looking for a meteor shower
that is expected to come over us.
And YES,
I saw them!
Oppsummering dagen derpå -
Jeg fikk virkelig oppleve litt av meteorsvermen!
Faktisk ble jeg sittende oppe til et godt stykke over midnatt,
og tok en raskt titt på kvelds- og nattehimmelen, nå og da, men satt ellers ved PC-en.
Sterkt og klart månelys blendet stjernehimmelen til etter midnatt,
så var alt plutselig blitt tydeligere og uten måne.
Skulle jeg bry meg om å kle på meg masse tøy og gå ut i haven, i det kalde været?
Jeg frøs allerede innendørs, så jeg tok istedet på en lunende kofte og ble sittende innendørs.
Ved 02-tiden kjentes det ut som høy tid å legge seg for kvelden, lys og pc skrudd av...
Men, vent nå litt! Sååå lenge som jeg hadde sittet oppe,
i påvente av den store begivenheten ute på nattehimmelen,
og så bare legge meg og sovne uten å å sett noe?
Nei! Jeg burdte jo ta en ekstra titt først!
Fra sengekanten, ble jeg sittende med nesen mot ruten og kikket ut
gjennom et lukket vindu, i mørkt rom og med utsyn vestover...
Det gikk et par minutter med intens stirring,
blandet med en porsjon optimisme, en del motløshet og tretthet.
Brått glimtet det. Der!
Hadde jeg virkelig sett en hvit strek, i rask bue midt på himmelen?
Ville det komme en ny? Hvor og hvorfra? Samme sted, eller på den andre siden av treet?
Der! En ny strek for like etterpå raskt over himmelen,
fra en helt annen kant og i en annen retning.
Nå ble det spennende!
Der, kom enda en! Også denne som en rask hvit strek, men fra enda en retning.
Tre glimt i løpet av kanskje fem minutter.
Jeg ble sittende en liten stund til, og så enda flere glimt fra forskjellige retninger,
Deretter kunne jeg legge meg fornøyd og blid!
Jeg kan huske en tidligere meteorsverm, Leonidene, som var i vente for noen år tilbake...
Det ble både stas og spenning av den begivenheten!
Vi kledte oss godt og stod ute en lang og iskald vinterkveld,
på jakt etter en unik opplevelse...og lufteturen ga jammen resultater!
**
The night after the day of St. Lucia on December 13.th.,
we may have a unique experience looking for a meteor shower
that is expected to come over us.
And YES,
I saw them!
Oppsummering dagen derpå -
Jeg fikk virkelig oppleve litt av meteorsvermen!
Faktisk ble jeg sittende oppe til et godt stykke over midnatt,
og tok en raskt titt på kvelds- og nattehimmelen, nå og da, men satt ellers ved PC-en.
Sterkt og klart månelys blendet stjernehimmelen til etter midnatt,
så var alt plutselig blitt tydeligere og uten måne.
Skulle jeg bry meg om å kle på meg masse tøy og gå ut i haven, i det kalde været?
Jeg frøs allerede innendørs, så jeg tok istedet på en lunende kofte og ble sittende innendørs.
Ved 02-tiden kjentes det ut som høy tid å legge seg for kvelden, lys og pc skrudd av...
Men, vent nå litt! Sååå lenge som jeg hadde sittet oppe,
i påvente av den store begivenheten ute på nattehimmelen,
og så bare legge meg og sovne uten å å sett noe?
Nei! Jeg burdte jo ta en ekstra titt først!
Fra sengekanten, ble jeg sittende med nesen mot ruten og kikket ut
gjennom et lukket vindu, i mørkt rom og med utsyn vestover...
Det gikk et par minutter med intens stirring,
blandet med en porsjon optimisme, en del motløshet og tretthet.
Brått glimtet det. Der!
Hadde jeg virkelig sett en hvit strek, i rask bue midt på himmelen?
Ville det komme en ny? Hvor og hvorfra? Samme sted, eller på den andre siden av treet?
Der! En ny strek for like etterpå raskt over himmelen,
fra en helt annen kant og i en annen retning.
Nå ble det spennende!
Der, kom enda en! Også denne som en rask hvit strek, men fra enda en retning.
Tre glimt i løpet av kanskje fem minutter.
Jeg ble sittende en liten stund til, og så enda flere glimt fra forskjellige retninger,
Deretter kunne jeg legge meg fornøyd og blid!
Jeg hadde sett noe...
forunderlig, unikt og merkelig;
noen bittesmå, forgjengelige smårusk (tenk det!)
fra verdensrommet,
som lyste opp nattehimmelen
med streker på kryss og tvers, over meg...
