Himmelsk - om veteranbiler på månen og litt annet

En lørdag kveld i mars 2011 passet vi tiden,
for å få et glimt av den uvanlig store månen
som var forventet å stige opp bak åskammen...
Mor og datter så frem til -

 tidenes begivenhet!

Tidspunkt for "måneoppstandelsen" var sjekket med en avis på forhånd.

Den eldste av husets avleggere skulle få være med mamma, på tur ut i nattemørket,
på en unik måneekspedisjon

denne spesielle kvelden.

Dessverre, var opplysningene fra avisen riv ruskende gale. Hvilken planet den redaksjonen var på, kunne vært artig å vite... Tre timer for sent, gikk vi altså ut!

Skuffelsen ble vel omtrent like stor som overraskelsen vi møtte, da vi kom ut og fikk se at fullmånen allerede stod høyt på himmelen.
Månelyset skinte nesten så klart som dagen, på den hvite sneen foran oss. Noen lang kveldstur ble det ikke...

Om ikke månen så spesielt stor ut, da vi kom ut, lenge etter at den hadde løftet seg høyt over horisonten, så ble det allikevel fotografert noen bilder. Istedenfor den planlagte ekspedisjonen bortover veien, stilte vi oss opp med fotostativ et egnet sted, med mest mulig kvistfri utsikt, i vår snedekkede have. Så slukket vi utebelysningen og knipset i vei...

Resultatet ble ca 165 bilder! Min unge avlegger var ivrig fotograf og måneutforsker denne kvelden!

Med superlang linse, kunne vi se hvordan måneansiktet,

med sitt vennlige skråblikk nedover,

ble forvandlet til et variert månelandskap,

modellert med store skygger og små sirkler.

**

Etterpå har ungene og jeg lest fakta om verdensrommet, før leggetid,
istedenfor eventyr...
Utrolig fascinerende og lærerikt - også for mor!

Tenk deg at et barn som normalt ville veie 45 kilo, faktisk vil bli 7,5 kilo lett på Månen!

Visste du forresten...

at det bare har vært 15 mennesker der oppe, til nå, 

på den gule osten som vi kaller Månen? 

Og at noen av dem faktisk har etterlatt seg månefartøy, 

som kanskje allerede kan regnes blant verdens mest spennende veteranbiler? 

Månefartøy kan ha utsikter til å bli stående der oppe til "evig tid", 

og vil være like hele etter millioner av år - 

fordi de ikke kan ruste og forvitre, ettersom det ikke finnes luft og vann der oppe...

De mørke store feltene som vi kan se på månen, kalles hav. 

På månen finnes blant annet Stillhetens hav, Nektarhavet, Stormenes hav og Regnbuebukten.
Sirklene vi kan se, er kratere etter bombarderinger av meteoritter - for milliarder av år siden,

De nyeste kalles Strålekratere,

og blant disse er Copernicus et av de tydeligste. 

Månen har også flere tusen meter høye fjelltopper! 

Og jeg som trodde månen var flat (ihvertfall nesten...)!

Dette nederste månebildet er mørknet litt, for å gjøre månelandskapet mer synlig i forhold til originalbildet øverst

Dette blogginnlegget resirkuleres og lenkes til
Mandagstema # 28 med sirkulært tema hos Alt som er vakkert,
og ble opprinnelig lenket til Petunia med Himmelsk # 28

Naturens tilsynelatende uforstyrrede idyll - Himmelsk utkant av ragnarok

Ekorngutt eller jente, ganske ubesværet av inneværende ukes tragiske verdensbegivenheter
som japansk jordskjelv, tsunami og løpske atomreaktorer,
samt despotutfordret Middelhavskrig.
 - Du skal sitte pent på stubben din, når skoleklokka slår...



- Var det "Say cheese" eller " Gi labb" fotografen kommanderte, denne gangen da?

Fin nå, eller? Den grå vinterpelsen byttes ut med brun sommerpels i disse dager.

- Var det noen som sa punker?

 I flere år har vi latt være å mate fugler...

av uro for alt skriveriet i avisene om fugleinfluensaen.

Med småfolk i huset, var denne bekymringen overskyggende, ihvertfall for mor sin del.

Denne vinteren kom fuglematen på plass igjen, 

og resultatet er blitt mye underholdning og mange småfugler på visitter.

I det siste, har vi også fått mye besøk av ekorn, for første gang på sikkert syv-åtte år.

Ekorn er jammen noen søte dyr 

(sammenlignet med rotter, for eksempel!)

det har vært i mine tanker, mens jeg har siktet på ekorntassene med fotoapparatet.

Ganske utrolig, hva en dekorativ buskete hale 

og litt dusker på ørene kan gjøre med helhetsinntrykket!

I grunnen kan de minne en hel del om en sør-amerikansk chinchilla,
en annen svært så skvetten og spretten type, og yndefull gnager, som jeg hadde i bur som liten jente.

Fra jeg var ganske ung, har jeg forresten vært temmelig forferdet 

over hva min gamle mor fortalte om sin fetter, som i ung alder på 1930-40-tallet
siktet på ekorn med hagle (istedenfor med fotoapparat)

for å skaffe seg inntekter ved salg av knipper med ekornskinn.

Et første møte med livets harde realiteter...

 **

I går kikket jeg ut med jevne mellomrom -

- Du kan ikke ta meg... Prøv da vel! En flørt, lek eller kamp om matfatet?
Grått og brunt ekorn, med mer eller mindre vinter- og sommerdrakt
Ekorn utvikles tydeligvis i forskjellig takt, akkurat som oss mennesker

... og jeg konstaterte at en tilsynelatende hverdagslig ekornfrokost 

varte omtrent like lenge som en romjulsfrokost for oss mennesker...

Et av ekornene er lett gjenkjennelig på grunn av farvene i pelsen 

som er i ferd med å skifte fra grå vinter- til rødbrun sommerdrakt.

Og dette var virkelig en og samme lille fyr eller frøken,

som allerede var godt i gang med sin solsikkefrøfrokost kl. 07.30,
og fortsatte med maten til nærmere kl.12!
 Etter et par timers rundtur annet sted, vendte ekorntassen tilbake, i følge med en likesinnet.
Vi hadde god oversikt fra kjøkkenvinduet.

Et par ganger har jeg observert to av dem på restaurantbesøk her samtidig -

den ene vesletassen har et åpenbart mer avslappet forhold til oss servitører, 

enn den andre småttingen har.

Forleden morgen hadde vi faktisk tre ekorn på besøk her samtidig

(men bussen venter ikke på en ivrig hobbyfotograf... så det motivet var det bare å slå fra seg.)

Jeg undres forresten på hva slags type konstellasjon det er mellom de to og tre; 

slektninger, far og sønn, mor og datter, kjærester og/eller eventuelt rivaler?

Er det ekorngutt med "tut" eller en liten ekorndame med patter 

som vi hadde på besøk, på det øverste bildet, mon tro?

**

Kanskje vi kan vente besøk av små, søte ekornbarn om en stund -

om verden fortsetter sin vante gang,

uten menneskenes altfor forstyrrende inngripen?

Tragiske verdensnyheter står i kø,

jordskjelv, tsunami, forurensning, sult og krig.

Klorutslippet som nettopp satte Akerselven i Oslo tiår tilbake,

hva gjelder idyll og naturtilstand,

blir fort glemt.

I disse dager får ordet bequerel sin sørgelige renessanse,
25 år etter at det ble verdenskjent, langt inn i de fredelige mosedottenes hjemland.
Atomkraftverk i jordskjelvutsatte områder av verden 
er langt over grensen til galskap, 
spør du meg.

Innlegget er lenket til Himmelsk utfordring nr.27
hos Petuniablogg 

Red squirrels have been visiting our garden every day for a couple of weeks
One of them is still wearing a grey coloured winter fur,
but both squirrels change over to red/brown coloured fur during this period of year, 
to have a suitable camouflage at spring and summertime

Himmelsk - snart!!

Bildet her er ganske nøyaktig 350 dager gammelt nå.

Men gjensynsgleden er stor!

Om vi går ut ifra at året - stort sett - består av 365 dager til sammen,
så betyr dette lille regnestykket at vi 

om kort tid kan forvente å se 

skjærenes årlige nyinnredning av vårt nærmeste furutre!

**

Men, i dag lavet det likevel ned med digre snefjoner...

Alle vanndammer 

som har strukket seg utover, 

ja, faktisk tvers over veien i noen dager, 

er helt ute av syne igjen.
**

Våren lar vente på seg...

men snart, vet vi, kommer noen himmelske vårdager!

Se gjerne også mitt forrige innlegg her inne (lenket i tittelen):
Hva gleder du deg til .....? 
Ganske himmelsk, det også egentlig, 
eller hva synes du? 
(PS. konkurransebidrag hos Moseplassen, med avstemning akkurat NÅ!) 
**
 Mitt skjærebilde ovenfor,
er et bidrag til 26. runde
med Himmelsk-utfordringer hos Petuniablogg 
***

Himmelsk tid under lys himmel

 Lange og lyse sommerkvelder...

Hva jeg gleder meg til i sommer?
Jeg gleder meg til sene kveldstimer under lys himmel,

når bare pinnsvinet og jeg fortsatt pusler 
og romsterer rundt i haven...

og hordene av våre små, losjerende flaggermus svinger seg 
i luften over oss!

Lange, lune og lyse sommerkvelder
som aldri rekker å mørkne fullstendig, selv langt over midnatt... 

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro...

(som en tradisjonell sang starter, 
men så med litt annerledes improvisert fortsettelse) 

Når alle motorklippere står i dvale, 
og fellesferiestillheten hviler 

behagelig og avslappende over nabolaget...

I all enkelthet, vidunderlig og stemningsfullt

Hva jeg gledet meg til i haven i år, var utfordringen.
 Etter å ha tenkt noen runder mens det fortsatt var vinter og sne, 
endte jeg opp med noen himmelske havegleder og tre bilder fra mine fotosamlinger.

Jeg gleder meg selvfølgelig også veldig til å se 
hva som vil vokse opp, av alle nykommere i haven vår fra i fjor.


PS. Alle bildene av nattehimmel og akeleier er fotografert så sent som ved 23.30-tiden,
dels mens jeg krøp ned i ubekvem manøver mellom syriner og akeleier, 
for å forevige blomstersilhouettene mot den lyse himmelen.

***

During the winter time 
I look foreward to wonderful, 
light and long nordic summer nights in our garden.

Dette deles med/I share with
Petuniabloggens Himmelsk

Skywatch Friday

Saturday Show off

Opprinnelig et konkurransebidrag hos/originally linked to: 
Moseplassen

Glitrende solnedgang? Den aller siste februardagen i 2011

Slik var vår utsikt fra haven, sent på ettermiddagen i går.
Kveldssol rød gir morgen bløt...
- slik lyder i hvertfall et gammelt ordtak (så får vi sjekke om det stemmer).

En fabelaktig og sprakende appelsinfarvet
(om ikke så glitrende) ildkule
var det vi så synke ned bak åskammen,
den aller siste februardagen i 2011,
mens kanskje like glitrende medaljer laver ned
over norske deltagere i Ski-VM et stykke unna.

Dette får samtidig bli mitt bidrag til ukens
Mandagstema-utfordring hos Petuniablogg

Virkelig en og samme måne?

 

Forleden kveld hang en spinkel månesigd på kveldshimmelen, da jeg var på hjemvei, mens himmelen mørknet fra blått til svart...

Vel fremme, løp jeg straks ut med kamera og stativ, for dette ville jeg forsøke å forevige - uten anelse om hvilken kamerainnstilling som ville være best egnet. Jeg knipset raskt i vei, med et fotostativ som stod ustødig på sneen. Stor var overraskelsen over resultatene!

Her sett mitt innlegg om måneformørkelsen?

***

One moon only?

These photoes were made within a couple of minutes a few days ago

trying out different positions with my kamera.
Indeed some surprising results!

Himmelsk - verdens sentrum!

Her har jeg foreviget

verdens sentrum  
for de kommende par uker

i anledning ski-VM 

i Oslo.

Holmenkollen befinner seg litt utenfor bildet, i bakgrunnen til høyre.

Men dere kan kanskje skimte slottet i enden av Karl Johans gate

og det tidligere så velkjente landemerke postgirobygget?
Dette ble foreviget en fin sommerkveld for et par år siden.

***

Bildet ovenfor er mitt bidrag til ukens himmelsk-utfordring fra Petunia!

For første gang, var jeg ute i god tid  : )

The world centre during the next couple of weeks

while hosting

the very best skiers of the world

for Nordic World Ski Championships at Oslo.

The Holmenkollen area is sited just outside this picture

to the right in the background.

This picture was made by me one warm summer evening. 

This picture is linked to a heavenly topic at the blogsite of Petunia, as well.

Min papegøye deltar i konkurranse

Denne papegøyetulipanen (for anledningen kalt Frøken Papegøye) er mitt bidrag til

Moseplassens konkurranse om Frøken Solslikk 2011

***

Ifjor satte jeg tulipaner i egne bed for aller første gang,

et utvalg av flere spennende typer, 

som viste seg å bli artige fotoobjekter, 

helt fra ganske tidlig vår, til nærmere midtsommer. 

Det ble prinsessetulipaner, frynsetulipaner, papegøyetulipaner og polkagristulipaner 

(men akkurat sistnevnte sort, ble faktisk en bitteliten skuffelse for familiens yngste... 

Joda, tulipanene var riktig så fine,

men småfolkene hadde jo sett for seg å kunne høste søte og gode polkagriser,

av disse som modern hadde snakket så mye om...)

Papegøyetulipaner ble forøvrig absolutt en av favorittene ifjor;

gøyale og varierte i form og farve, dekorative og elegante fra knoppestadiet,

og etterhvert i omfangsrik og freidig utfoldelse på solskinnsdager.

Her på bildet er en av fjorårets kull med vakre papegøyefrøkener, 

som åpner seg mot de første solstrålene, etter skyggefulle morgentimer.

***

What you see above,

is one of my parrot tulips from last year,

which is my addition in a blog competition, at

Moseplassen

Himmelsk - knallblå start på dagen - Early blue hours

 Så vakkert, så vakkert!
Nesten utrolig, hva en blåtime og litt hvitt på trærne kan gjøre med humøret!

Alldeles himmelsk!

Virkelig en knallstart, på vei til bussen i morgentimene.

Vidunderlige vinterverden.

Slitsomt og svett, å måke med håndskuffe...
men pyttsann, hva gjør vel det.

Det er jo så vakkert, så vakkert i blåtimen!

 

Et skår i gleden... 

er det å tenke på hva kommunen har planfestet -

langs dette idylliske stykke med skogsvei...
***

Early blue hours,
a wonderful morning view,
catched with my camera  on my way to the bus stop in the early rush hour.

Himmelsk - knallblå start på dagen
is shared with
Mandagstema 
Himmelsk
& Fotokalender 2011 februar

Småfint og mystisk helgebesøk!

OBS-OBS, kort rullebane!
Men, se der, Doffer'n greide det igjen!

Noen av gjestene våre,

 denne første helgen i februar,
var blant annet to par med herr og fru dompap
og flokker av gulspurv, som var adskillig modigere enn normalt.

Dyresporene nedenfor
er omtrent så store som barnehender!
Hva kan dette ha vært, som beveget seg gjennom haven vår,
og laget slike samlinger av fotavtrykk, med en halv meters avstand i mellom,
i nattens mulm og mørke?

(Forleden var  undertegnede forresten en snartur ut under stjernehimmelen, 
på fåfengt utkikk etter nordlyset, langt over midnatt!

Akkurat denne helgen skulle nemlig nattehimmelen være spektakulær, 
med mye nordlys på grunn av turbulente solstormer.
Det fikk dessverre ikke jeg bilder av  - snufs...) 

Spor etter den avskylige snemann, eller?

Visitors in our garden this weekend.

What kind of animal made these footprints?

The distance between each group of prints was about 1/2 meter, 

and the size of each single mark was like a child's hand.

Definitely not a teddy bear, and much to big to have been a squirrel...
Could this be as simple as a group of prints from a rabbit/hare?

Himmelsk - første og tyvende runde

Denne gang, vil jeg for aller første gang...
forsøke meg på deltagelse med himmelsk tema.

 Bildet viser lokale bygeskyer mot solnedgangen,

Jeg fotograferte dette himmelske gløttet fra vår have, i midten av november måned en gang,
nærmere bestemt kl.15.50 hvis informasjonen i bildet gir korrekt tidsangivelse.
Rett over meg hadde himmelen et tett lokk av skydekke,
like bortenfor, dukket altså dette solglimtet opp,
innimellom regnskurer og tre-fire åsrygger.
Været skiftet lynraskt, og den magiske stemningen forsvant
like plutselig som den var kommet.
Derfor ble det dessverre ikke anledning til å knipse en serie med bilder
slik jeg pleier.

Ukentlige Himmelsk-utfordringer
(akkurat nå runde nr. 20) kommer fra:
Petunia
 

A beautiful sky with golden, dark and rainy clouds, 
seen from our garden,
during November.  

Gullpalmens småfilosofiske betraktninger og vrakede bilder (Frøken Frost 2011)

Førstepremien fra konkurransen om Frøken Frost 2011 er nettopp kommet i hus, en tykk havebok med mange herlige og inspirerende bilder! Hjertelig takk til Moseplassens Anne, som arrangør, og alle som heiet på mitt foto av Gullpalmen (dessuten til bokforlaget Intermekanika, som antagelig har sponset premien...)!

Vi gleder oss til å kikke nærmere på den flotte haveboken vi har fått!

Nedenfor vil jeg fortelle mer om bakgrunnen for Gullpalmebildet, med noen generelle småfilosofiske beraktninger, sett fra fotografens og Gullpalmens ståsted...

Samme stykke tekst er lagt ut hos Moseplassen, som en tilføyelse til hennes bloggpost om resultatet av

Frøken Frost 2011-konkurransen.

Det endelige bildevalget herfra, var det altså poden her i huset som avgjorde, og det var han som samtidig helt impulsivt fant på navnet Gullpalme.

Poden og fotografen selv (dvs. meg), ble gledelig overrasket da vi leste resultatene av finalerunden i konkurransen om Frøken Frost-2011 sent på søndagskvelden. Vi ble sittende så stolte som haner! Og klart vi gledet oss til å få bok i posten! 

Alternative deltagerbilder var tenkt ut lenge før det endelige deltagerbildet ble plukket ut. Både istapper, isroser og lodden rimfrost var potensielle deltagerbilder. Da siste frist for deltagelse nærmet seg, satt femåringen interessert ved siden av sin mor (som forresten er fersk blogger fra i høst!) da hun kikket over flere frostbilder, som allerede var luket ut på egenhånd fra egen omfangsrik bildesamling. Dette avgjorde utvelgelsen. Barnehaveguttens stemme ble altså avgjørende – for mamma ville jo være grei, selv om hennes eget favorittbilde dermed måtte legges til side... (Det var forresten ikke så dumt!)

Mitt eget favorittbilde viste istapper mot en dus rosa solnedgang, utenfor vinduene våre, som lagt inn ovenfor.

Gullpalmebildet var resultat av en ørliten fristund med kameraet, omkring i haven, like oppunder julen for et par år tilbake. Nærmere bestemt, ble kvisten fotografert i gyldent motlys, like før solnedgang.

Hvis tidsinnstillingen på kameraet var korrekt der og da, viser informasjonen i bildet at Gullpalmen ble fotografert ganske nøyaktig kl.15, bare ti minutter før solnedgangen (i denne delen av vårt langstrakte land) like før vintersolverv.

Det ble enda flere nærbilder av rimfrost på planter og trær, for i løpet av noen få minutter, knipset jeg en hel liten serie med bilder. Et par andre bilder, fra samme ettermiddag vises her. Med kameraet rettet mot ulike himmelretninger, fikk jeg bilder med gylden bakgrunn eller kald blå bakgrunn (som vist nedenfor), alt ettersom. 

Kameraet som ble brukt denne dagen var en Nikon D-50 og fotograferingen ble temmelig sikkert gjort med automatisk innstilling, som vanlig.  

(Det har forøvrig aldri blitt tid til å lese oppskriften for manuell innstilling!)

Gullpalmen selv (bilde i gyldne toner her), er nok riktig fornøyd etter å ha vunnet førstepremie! Kvisten bor i samme have som den forfrosne nypekvasten på bildet ved siden av (fotografert omtrent samtidig, denne ettermiddagen i adventstiden). Gullpalmekvisten hørte vel enten til et lønnetre eller en rogn, som har stått der med god utsikt i tretti eller kanskje førti-femti år og har fulgt med på store forandringer omkring seg i denne tiden. 

Hus etter hus har poppet opp i skogkanten, og mange biler har kommet til, mens tre etter tre (etter den gamle skogen som har stått her og fornyet seg gjennom tusener av år) blir meiet ned, samtidig som eldgamle og naturlig glattskurte berg under trærnes røtter blir sprengt bort (etter å ha formet seg gjennom millioner av år) for plutselig å erstattes med A4-flate gressplener rundt prydelige hus for menneske-slekten. 

Fy og fy, hva folk kan finne på! Takk og pris, for vårt eget stykke naturtomt og at noen fornuftige og vennligsinnede, blant de styrende av menneskeslekten, har tenkt ut at noen av Gullpalmens egne nære slektninger er verneverdige!  
Der skal trær få leve og dø, uten å forstyrres av menneskene. Noe så bra! 
Kanskje fugler og dyr fra gammel og verneverdig skog kommer hit på besøk også?

I vårt nærområde står heldigvis fortsatt enkelte søskenbarn og eldre slektninger av Gullpalmen, eller Frøken Frost-2011 blant innvidde. Det finnes faktisk noen riktig stolte, omfangsrike og imponerende eksemplarer av arten, normalt ikledt enkel grønn drakt, men tidvis ganske så farvesprakende, og kanskje aller mest prydelige utpå høsten. 
I vanlig vinterbekledning, står løvtrærne oftest fullstendig nakne og egentlig nesten litt stusselige.

Bortsett fra et og annet øyeblikk, 
da en av artens yngre frøkener ikler seg enkel og skjønn Gullpalmedrakt, og (for et øyeblikk) får komme i rampelyset gjennom eiers bloggpost... til og med delta og vinne i en konkurranse om årets fineste og kanskje mest elegante vinterbekledning. 

The different pictures in this post 

shows some of my alternative frost photoes for the competition 

where my Golden palm tree won.

The photo called Gullpalmen (Golden palm tree)

was made just before the sun was disappearing behind far distant hills,

late in the afternoon, only a couple of days before Christmas. 

Hurra! Gullpalmen vant Frøken Frost 2011

 Frøken Gullpalme

Klikk gjerne på navnet ovenfor, 

for å komme til min første presentasjon av Frøken Gullpalme!
Se gjerne også eget senere innlegg med
Gullpalmens småfilosofiske betraktninger og vrakede bilder (lenket)

Nå sitter poden og jeg her, så altfor langt på kveld, stolte som haner!

Det var jo forresten husets yngste herremann (snart skolegutt)
som valgte ut deltagerbilde og fant på navnet
for modern.
Og så vant vi jammen førsteplass og premie, en fin havebok, her:

Frøken Frost konkurransen 2011 arrangert av Moseplassen!

Hjertelig takk, for alle "heiarop"!!!

 My photo 'Gullpalmen' (Golden palmtree) 
won the title of Miss Frost 2011!
(Links to the competition and my original blog post from above)

Her er tyven!

Nøtteliten var på røvertokt hos oss i helgen, men ble tatt på fersk gjerning! 

Etterpå hadde vi en alvorsprat...

Frekkasen robbet våre fuglematplasser.  Faktisk ble innbruddstyven tatt på fersken, mens han laget kraftige gnagemerker på beholdere, et par meter fra kjøkkenvinduet.

Der satt han fortsatt, da jeg kom ut.  Nøtteliten pilte ikke avgårde, men ble faktisk sittende på samme stedet, helt stille.

Lenge forsøkte han å late som han ikke var der, ikledt sin gråbrune vinterpels mot hvit bjerkestamme 
(en kamuflasjedrakt som "matchet" bedre til furustammer, når sant skal sies).

En laaang stund gikk, mens vi betraktet hverandre. 
Så forsøkte tyven å flykte! Men "overvåkningskameraet" (dvs. mitt fotoapparat) fanget ham opp og innhentet innbruddstyven, litt høyere oppe, i nabotreet. 
Nøtteliten var tydelig ergerlig.

Noen irettesettende ord fra haveeier ble møtt med lyttende ører og påfallende fredig klatring oppover og nedover trestammen, attåt et par protesterende og fresende besvarelser.

Den søte, lille frekkasen ble etterhvert inneforstått med at han skulle avbildes i forbryterregisteret 
og stilte forholdsvis frivillig opp  for portrettering, 
i registeret for tvilsomme herrer og andre...

Øvrige av helgens besøkende, 

som ikke var like innstilt på en fotosession, var noen glupske gjenger med gulspurv, og en spurvehauk på rask utkikk etter et utsøkt delikatessemåltid bestående av ferske, lekre og 

lettkrydrede "benløse" fugler... a la gulspurv.

Litt flyktig vårstemning - og et lite hurra for Frost-finalistene!

Blåmeisene er sååå nusselige, svært glupske, men ganske så sky for matmor - etter min erfaring!

Det har sildret, rent og blinket over grønn mose, som en herlig forsmak på våren

Var det noen (andre enn de blidt kvitrende småfuglene) som ble lurt av forbigående og flyktig vårstemning noen dager?

Ha-ha, det er da fortsatt januar!

Jeg rakk så vidt å notere meg at det dryppet muntert fra takene 

og at den hvite sneen minket raskt, for så å forvandles til et inferno av speilblank is og holke!

(før gradestokken stupte ned mot ti minus igjen, i løpet av et døgn)

Ihvertfall her hos oss...

Jeg burde vel nesten vært filmet forleden kveld - 

min desperate ferd på holken, mellom veien og vår inngangsdør!!! Jeg klatret opp i blomsterbed 

og lirket meg under busker,

og med fortvilede grep 

om kvister og et vinglete, lavt gjerde, trakk jeg meg sakte, men svært så usikkert, i oppoverbakke 

etter en handletur. 

Deperate forsøk på å berge meg unna en ufrivillig seiltur 

i rask utforbakke, 

sammen med et akebrett fylt opp med varer fra bilen. Alternativene ville være enda flere turer, oppover og nedoverbakke... på holken og i mørket, eller at varer ble stående igjen og fryse. Det var vel litt av et syn (men heldigvis, ingen forbipasserende i sikte, alt var mørkt og stille rundt meg så sent).

En have med sterkt skrånende terreng har sin sjarm, til visse tider, det skal være sikkert og visst!

Vel fremme ved døren, skalv bena under meg.

Slik var min første prøvetur ut på glattisen, etter kaosdager i heimen 

med et nødtørftig liv og noe slikt som hundretusen omganger vaskemaskin 

for en hel gjeng med influensarammede, omgangssyke eller ditto.

En liten tilføyelse helt på tampen i kveld,
om min deltagelse i Frøken Frost-konkurransen
like nedenfor her...
Please look below, 
for news about my Golden palmtree ('Gullpalmen')
being in the Final competition.

Her har vi gått på blankisen

Hurra! Min Gullpalme (blogginnlegget den 8.januar) er blant finalistene
i Frøken Frost-konkurransen hos: Moseplassen
Ta en titt og husk å avgi stemme før førstkommende lørdag kveld, 22.01.2011, kl. 20.00

 Over the last few days, we've had a relatively mild weather type.
It has been almost like spring, allthough it is still January!

Unfortunately, this weather brings ice on our steep path ways... 

I was in big trouble the other evening, on my way home, 

walking (or almost crawling) on slippery ice!
One day later the temperature went far down again, to about -10 C or 14 F.
Still we have a long way to go, before springtime...

But first of all - my Golden palmtree photo, 'Gullpalme'
(ref. my blogpost on January 8.th) is now among the finalists.
Remember the Finale 2nd voting before Saturday 22. january in here: Moseplassen!