Fransk lilje på heraldisk vis - Mandagstema SYMBOLER

Fransk lilje

Jeg kunne gjerne ha tenkt meg noe slikt

som dette,

et eller annet sted i haven, kanskje...

Fransk lilje 

er et gammelt og tradisjonsrikt symbol,

som har vært dekorasjonsmotiv gjennom mange århundrer.

Vi kan treffe på
dette opprinnelig heraldiske motivet 

i all verdens
ulike versjoner, 

på alt fra moderne speidermerker, 

til gamle adelige sentraleuropeiske våpenskjold 

eller smidde norske kirkegårdsgjerder

(som på bildet her).

Allerede på et

eldgammelt segl 

fra 1100-tallet, 

vises en konge med fransk lilje i hånden.

Middelalderseglet
kan du se her

Grønn fryd hos Monique har forøvrig mer å by på!

Nedenfor kan du lese en liten epistel om livet og verden før internett...
- apropos franske liljer.

**

For en del år siden, på studieopphold i den evige stad
trålet jeg Roma rundt, timer og dager på jakt etter de aller vakreste brevpapir 
til noe slikt som 5000 lire pakken,
eksklusive saker som slett ikke fantes her oppe i det trauste nord.
Arkene var nemlig dekorert med elegant akantusløv 
og de vidunderligste, gyldne franske liljer over det hele!
Bare de aller heldigste mottok brev skrevet på slike flotte ark...
Det var den gang, da mor var både ung, romantisk, naiv og eventyrlysten,
i en tid da spennende, håndskrevne brev hjemover og hjemmefra
brukte minst en og en halv uke på veien gjennom Europa,
hvis man var så heldig.
Det var en slags forhistorisk urtid...
Men, det er da ikke sååå lenge siden 
e-post, internett og mobiltelefoner var utopi og science fiction...
Eksamensbesvarelser ble selvfølgelig håndskrevet på papirark,
ikke forfattet og redigert om via pc-tastatur og skjerm.

***

Ta gjerne også en ekspedisjonstur etterpå, 
du kan scrolle et godt stykke nedover bloggen eller langs høyre kolonne, 
der finnes smakebiter og lenker til alle tidligere innlegg, 
kjappe fakta om meg, haven, fotograferingen og bloggen, og noen flere bilder.

**

Dagens innlegg lenkes til Petuniabloggen som ukentlig gir oss  

artige utfordringer,

denne gang med Symboler som  Mandagstema. 

Himmelsk maiblomstring

 Her vises et av tulipanbedene våre, slik de har stått i to uker, inkludert 17. mai,

med røde Robin Hood-tulipaner (eller Pinocchio?), rosa Angelique og grønn-rosa Viridiflora,

akompagnert av Løytnantshjerter mot blå maihimmel.

Himmelsk, eller hva?

Det var spennende å se hvordan løkblomstringen ble i år, nye løker på høsten og
vips - blir det en overraskende totalforandring fra året før.
Selvfølgelig husket jeg ikke på våren hva som var satt ned i jorden sist høst...
(og selv om lappene ble tatt vare på, har jeg aldri fått tid til å kikke etter).
Riktignok var en av sortene reprise fra i fjor, men ettårige løker gir forandringer, som også fryder. 

Forresten, sikkert litt av et syn hvis naboer ser meg, når jeg legger meg ned,
litt på ryggen eller sidelengs på skrånende hellegang med fotoapparatet,
for å få en egnet himmelsk vinkling ved diverse havefotografering...

Dette lenker jeg selvfølgelig til Petuniabloggen

og ukens Himmelsk-utfordring # 37

Ikke bare fryd i Edens have - men også noen syndere

         Hjeeeeeelp,

noen mystiske vesener 

og  syndere i vår have, 

forpurrer vårt herlige Eden!

Våre stolte og dekorative eiketrær 

(nåvel, ikke akkurat tusenårseiker, 

men ihvertfall noen tiår gamle...)

er normalt til både fryd og pryd for oss, 

både for flyvende og fjærkledte gjester, 

ekorntassene og oss andre på to.

Dessverre blir trærne ikke lenger like dekorative, når mye av det friske, grønne trekkes ut, 

og stordelen av bladene henger der, gråbleke og matte tilbake resten av sommerhalvåret....

Jeg mistenker at synderene i vår Edens have er identiske med 

fallskjermjegerene,

som vi gjerne kaller disse bittesmå og marklignende krabatene 

som firer seg ned i luften, fra grenene over oss,  når vi har satt oss rundt utebordet. 

Uææææh! Plutselig henger de der, ut av intet, og dingler rett for nesen på oss!
Og vi flykter innendørs, med vår frokost eller middagsmat.

 Kan vi i det hele tatt håpe å bli kvitt problemet? 

Vil vi greie å bli kvitt de uvelkomne snyltegjestene, 

som kommer med årvisse overraskelsesangrep på forsommeren,

fallskjermjegerene, som antagelig er de samme som suger til seg
så mye av det vakre og grønne i våre trær?

HIMMELSK forgjengelighet og maimarkeringer med historisk sus

Snakk om forgjengelighet!

Den 1. mai stod ett av havens trær slik,

med begynnende blomsterprakt...

På Frigjøringsdagen, den 8. mai, 

var blomstene på våre trær 

allerede begynt å se nokså slitne ut.

Min gamle mor har alltid hatt sistnevnte dato

sterkt i minne.

På selve  jubeldagen den 8. mai 1945,

stod frukt- og bærtrærne i full flor 

omkring i hjembyen!

Det var en fantastisk dag, på alle måter,
og endelig kunne norske flagg hentes frem igjen.

Bare en uke etter var det Norges nasjonaldag,
midt i den beste tiden gjennom hele året.

De fleste nordmenn, unge og gamle,

bar med stolthet sin nystrøkne 17. mai-sløyfe 

pyntet med et kong Haakon-portrett.

Norges befolkning ventet 

med spenning og utålmodig iver 

på kongefamiliens tilbakekomst, 

etter deres fem år lange eksilopphold. 

Kongen hadde vært selve nasjonalsymbolet, 

kraften som oppmuntret nordmenns utholdenhet og samhold, gjennom fem lange og mørke år under tysk okkupasjon. Gjennom krigsårene hadde alle direkte og indirekte nasjonale symboler, små eller store vink, som kunne signalisere norsk samhold og motstand, eller hentyde til vår norske konge i eksil, vært strengt forbudt. Mange nordmenn hadde risikert mye, til og med fengsel og døden, for en lavmælt og forsiktig markering mot okkupasjonsmakten. Pussige små bagateller, som en liten kamuflert binders montert inni jakken, og røde toppluer, var forbudt fordi det kunne være et symbol og en oppmuntring for norsk samhold. Til og med helt unge jenter, som min mor var dengang, møtte direkte og alvorlige trusler fra norske angivere, på grunn av sin relativt uskyldige og barnslige avtale med venninner om å gi hverandre små vink, med noen små snufs, hvis noen av tyskerenes norske følgesvenner var i nærheten. 

Helt fra jeg var liten jente, har jeg elsket å høre min mors beretninger fra hennes unge dager.

Det var spennende fortellinger fra en annen barndom og virkelighet.
Gang på gang, ba jeg om å få høre henne fortelle fra en svært annerledes hverdag.
En av yndlingshistoriene mine handlet om den dagen krigen brøt ut,
da min mor og søstrene var alene hjemme noen dager,
mens mormor var bortreist på sykebesøk utenfor byen og morfar var i tjeneste på ubåt,
og ungjentene bråvåknet (med sine papiljotter i håret) tidlig om morgenen den 9. april 1940,
til den fryktelige oppdagelsen av at hele byens øvrige befolkning var på flukt... ut av byen!

Fascinerende og fullstendig fremmed for vår generasjon, var det å høre om blendingsgardiner, søsterens konfirmasjonskjole av fallskjermsilke, bombing så takrenner falt ned, lysbomber, stadige flyalarmer, flukt gjennom gårdsrommet til gjemmested i kjelleren, marsjerende tyske tropper i hovedgaten, høflige tyske soldater og farlige angivere, rasjoneringskort, "forbud" mot å se tyske kinofilmer, foreldrenes nødløsninger for å skaffe mat som måtte stekes i tran, forbud og konfiskering av enhver radio (og skuffelsen over å få tilbakelevert en annen og dårligere radio etter frigjøringen), oppdagelsen av radioutstyr ved barnevaktsitting hos naboer, med mistenkelige losjerende og besøkende, en bortgjemt radio bygget inn i en plutselig forandret komfyr, dessuten den fantastisk opplevelsen da freden endelig kom...  Hurra!!!!!

Dette innlegget lenkes i etterkant

til Petuniabloggens Himmelsk utfordring # 36
 Etter diverse bloggtrøbbel hos mange i forrige uke, 

fulgte altfor bloggtravle dager rundt 17. mai og deretter også bloggtørke for min del,

derfor lenker jeg dette innlegget til dagens Himmelsk-utfordring, 

selv om det opprinnelig var "timet" til forrige fredag

(Ikonbildet lar seg visst heller ikke laste inn akkurat nå)

Gul rhododendron og røde papegøyer

Papegøyetulipanknopper

Disse ventes å åpne seg

i full flor

i vår have idag,

i tillegg til flere andre!

En av mine

Magnolia begynte å sprekke opp igår

Blekgul rhododendron

Litt datatrøbbel 

ser ut til å stoppe

min plan 

      om å legge til 

         flere bilder 

     i dette innlegget,

   så jeg får vel vente

        til neste da.

I min lilla lilla värld av blommor

Ved tilfeldigheter kom jeg over 

noen ord som jeg husker fra en trivelig, gammel svensk sang

og film jeg opplevde på skolekino i pur unge dager
(den gang vi gomlet så mye smågodteri at vi ble såre i ganen lenge etterpå).

Jeg kan fortsatt såvidt huske at Cornelius Vreeswijk spilte den andre hovedrollen

og forøvrig et par glimt fra filmen om den søte lille jenta i rullestol.

Jeg søkte etter tittelteksten på YouTube, 

og vips, så fant jeg igjen sangen og en rørende scene fra siste del av filmen - 

I min lilla lilla värld av blommor

fra filmen "Rännstensungar".

Jeg syntes sangen var så søt og fin den gangen, 

og jeg har ikke skiftet mening i voksen alder, 

derfor vil jeg gjerne dele den med dere.

Relevant for haveblogging er den også, 

idet den handler om min lille verden av blomster...

Nå vil jeg jammen prøve å få skrevet ned teksten, etter alle disse år,

og synge sangen for en ny generasjon.

En annen kjent gammel sang fra den samme filmen,
ble sunget av Anita Lindblom og finnes her. 

Skywatch - Himmelsk sommer i vente - her skal det telles flaggermus!

Himmelsk forsommerkveld sett fra vår have /
Summer evening sky seen from our garden

Om akkurat en måned fra idag,

er det nøyaktig ett år siden
vår gamle, lysefiolette syrin 

ble foreviget mot denne 

solnedgangen i pastell.

I bakgrunnen av syrinbusken,

skimtes høye, gamle og slanke 

einerbusker (store som trær!)
ved siden av både søyleeik
og velvoksen furu,
som silhouetter 

mot den lyse kveldshimmelen.

På samme tid av året, og døgnet, begynner

horder av flaggermus 

å svinge seg i luften hos oss.

Flaggermus ser ut til å trives i taket vårt,
og de er fredet etter norsk lov...
Forsøk med å fordrive flaggermus fra bygninger må ikke finne sted mens det fremdeles er unger i kolonien.

Ved leggedags, på varme og lyse sommerkvelder, 

ligger ikke vi og teller sauer...

Her telles det flaggermus!

Vi kan nesten stille klokken etter våre naboer, flaggermusene.

Gjennom hele sommeren, i lyse sommerkvelder - 

og ditto netter, våger de seg ut, for å gjøre nye akrobatøvelser

nesten punktlig fra kl. 21.35, sommertid vel å merke,

til deres leggetid ser ut til å begynne, omkring kl. 03.40 var det vel....

Enkelte sommerkvelder og -netter ser det ut til at våre  
logerende flaggermus arrangerer slektstreff,
da kan vi se utrolige horder, som er vanskelig å telle,
men like plutselig kan det bli nesten tomt for flaggermus utenfor vinduene våre.
Da har de kanskje pakket koffertene og reist på ferie et annet sted?
Det er både underlig og spennende å følge deres bevegelser på kloss hold.

Hva gjør flaggermusene i den lange vintertiden, forresten?
Henger de bare opp ned og sover, en lang og deilig dvaleperiode?

***

Her er et utdrag av hva Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe skriver:

Ungene er helt avhengig av morsmelk inntil de blir flygedyktige 3-4 uker gamle. Derfor er også denne perioden en tid hvor flaggermusene er sårbare overfor forstyrrelser. Hver hunn føder bare en unge hvert år - i motsetning til mus som føder store kull, og som også kan ha flere ungekull i året. Flaggermusene har derfor svært lav formeringsevne. På våre breddegrader går flaggermusene i dvale i løpet av høsten. Under dvalen senkes kroppstemperaturen til noen få plussgrader og dyrene er avhengige av et frostfritt, men kjølig miljø med stabile temperatur- og fuktighetsforhold. Dvalen er en tilpasning for å overleve en lang sesong uten fødeinntak. Flaggermus i dvale er svært sårbare, og må derfor ikke berøres, ettersom en oppvåkning reduserer sjansene for å overleve vinteren. Om våren, når de opplagrede fettreservene nesten er oppbrukt, våkner flaggermusene og blir igjen aktive. I lyse sommernetter ser vi dem flagrende på insektjakt, og ikke sjelden blir flaggermus påtruffet i hus. De artene som oftest påtreffes i hus i Norge er nordflaggermus, dvergflaggermus og brunlangøre (langøreflaggermus). Norge har, gjennom «Den europeiske flaggermusavtalen», forpliktet seg internasjonalt til å verne om de norske flaggermusbestandene og deres leveområder. Du kan lese mer her

 ***

Soon our lilac Syringa Vulgaris will look like this. 

My photo is exactly 11 months old on this Friday.

About the same time this upcoming summer, 
our close neighbours will appear at sunset...
They even use to fly just outside our windows... bats!

In the summer evenings we don't count sheeps, but rather bats.

This post is linked to Skywatch-Friday & Petuniabloggens Himmelsk-34

For øyeblikket ser våre vidunderlige pioner ut som dette!

Noen veletablerte og overdådig bugnende pioner,
store tuer med vidunderlig vakre og fylte rosa blomster,
som vokser opp fra "ingenting" i bedene hvert år,

ventes å stå klare til å springe ut i vår have ganske nøyaktig ved St.Hans-tid,
i år, som ifjor og ganske sikkert flere tiår før dette.

Ganske utrolig, i grunnen...

for øyeblikket ser de nemlig ut som på bildet nedenfor...

 **

About the time of midsummer on June 23.th

our huge, pink Peoneas will start flowering.

Right now, only in the very beginning of May, they have come no further

than what you see on the second picture of this blog post

Gammelt og nytt, lånt og blått - Mandagstema

Dagens innlegg lenkes til Petuniabloggens Mandagstemautfordring:

 Noe gammelt og nytt, lånt og blått

I bryllupssammenheng snakkes det gjerne om noe "gammelt, nytt, lånt og blått".
Her vises imidlertid et utsnitt av en vakker dåpskjole med de samme stikkordene.

Min mor heklet dåpskjolen før hennes aller første barnebarn skulle døpes.
Senere er samme kjole tatt frem igjen og brukt til mine barn.
Det første dåpsbarnet blir allerede 25 år
og den relativt nye kjolen runder altså 1/4 hundreår,
dette passer fint som en liten jubileumsmarkering!

**

Bare få kvelder før det tredje dåpsbarnet skulle ikles den gamle dåpskjolen,
fikk jeg en idé om å pynte den litt ekstra for det nye dåpsbarnet
som skulle få låne dette arvestykket.

Den vakre blå sløyfen var ny,
jeg hadde falt pladask for det vakre rosemønsteret.

I tillegg, monterte jeg nydelige ferskvannsperler i hvitt og petroleum,

sammen med bittesmå blanke perler omkring, i knipper og enkeltvis på dåpskjolen.

Dåpskjolen ble ferdig akkurat i siste liten, kan jeg huske fra 25 år tilbake.

Det ble tidsnød med heklearbeidet like før dåpen,
og enkleste utvei ble å gjøre kjolen litt kortere enn i oppskriften.

Jeg synes dåpskjole ble enda finere som minikjole, akkurat passe lang til våre dåpsbarn, ihvertfall!

"Mormor" hadde så smått begynt litt hekling midtveis i livet
og var blitt enke ett år tidligere, da hun gjorde sitt imponerende arbeide med dåpskjolen.

I løpet av kort tid hadde hun forresten avansert fra små heklede grytekluter med artige fasonger 

(de første gryteklutene ble slett ikke flate...)

og heklet videre på dåpskjole, løpere, duker og gardiner.

I senere år har øynene streiket og satt en stopper for mer håndarbeide av tilsvarende kaliber.

Til den heklede dåpskjolen hører egentlig også en heklet dåpslue,
men vi har ikke brukt denne til våre dåpsbarn. 

Istedet er det hentet frem enda eldre baby-/dåpsluer, mellom 50 og 100 år gamle, 

som fortsatt er godt bevart fra farsfamilien. 

Vårt tredje dåpsbarn brukte ikke denne dåpskjolen fra "mormor", 

da falt valget istedet på en over 80 år gammel dåpskjole, som også er god behold fra farsfamilien.

Himmelsk - Kom mai, du skjønne milde, med et lite ekstra hurra!

På denne nest siste dagen av årets april, vil jeg først og fremst
få minne om hva naturen fortsatt kan finne på, av små overraskelser og sprell,
når vi nettopp nå står like foran lysegrønne, herlige mai...

Bildet viser vår nærmeste utsikt mot et lysegrønt bjerketre i haven,
for nesten nøyaktig ett år siden,
så sent som 4. mai.

Snakk om sneen som falt ifjor, da!

**

Jeg synes også det er på sin plass
denne dagen, den 29. april 2011,
med en aldri så liten
lykkeønskning 
til dagens kongelige brudepar,
William & Kate i London, nyslått hertugpar av Cambridge fra denne dag.

Måtte de leve lykkelige alle sine dager!

(vi vet alle hvordan det har gått med noen av deres forgjengere i samme rolle...)


**

Jeg var ivrig, ung og romantisk tilskuer foran tv-skjermen,
dengang brudgommens mor, Lady Di, ble viet til sin adskillig mer belevne ungkarsprins.

Tenk at det er tretti år siden, til sommeren!

Nå er det altså en ny generasjon som står for tur til å gifte seg med sitt livs utkårede.
Kanskje, det kommer en liten tåre eller to i øyekroken, igjen? Det er så rart med det.

Visstnok er dette det siste kongelige bryllup av de helt store dimensjoner på lang tid
(bortsett fra jetset-fyrsten Albert av Monaco som til sommeren
går til alters for første gang, mer enn et halvt hundre år gammel)
Heretter står andre markeringer på det kongelige programmet i årene som kommer,
når de siste høyhetene av denne generasjonen nå går til alters.

**

Apropos dette, så vil jeg fortelle om en minneverdig, kongelig liten episode,
fra en tilfeldig spasertur og omvei hjem fra jobb i byen for ti år tilbake,

medbragt et nyanskaffet speilreflekskamera og lang linse som jeg gjerne ville prøve ut.

Jeg hadde ganske tilfeldig fulgt en viktig huskeregel, 

vær alltid parat med et kamera, blinkskudd kan komme brått på!

Et par gater bortenfor Akershus festning,
ved inngangen til et museum, stod noen andre fotografer med laaaange linser,

utsendte paparazzi og "jegere" fra hovedstadpressen, i tillegg til noen politifolk.

Ettersom jeg ikke hadde det spesielt travelt den ettermiddagen, 

tenkte jeg at dette ville jeg ta meg tid til, for å se hva som var på ferde.

Et par karer med lange linser sendte nysgjerrige blikk mot min lange linse,

lurte nok på hva jeg var for en konkurrent, hvem denne unge damen representerte...

Etterhvert ble det litt trangere på gatehjørnet og store og tomme representasjonsbiler ble kjørt frem,

i tillegg kom flere politi på tunge motorsykler, men knapt noen andre nysgjerrige i dette byområdet.

Så åpenbarte det seg en forklaring,
for ut av døren, tvers overfor meg i den smale gaten kom det ut en eldre dame,
med lysegul drakt til velordnet, kort (oppsatt) grått hår...
Nesten som å møte igjen en gammel, god bekjent - men det var faktisk ingen ringere enn

dronning Elisabeth og prins Philip. 

Det var i mai 2001 britenes dronning og hennes gemal var på et statsbesøk her, 

visstnok hennes tredje offisielle besøk, kan man lese av et litt artig avisoppslag fra den gang

(apropos nye kongelige svigerdøtre...).

Jeg kunne forresten ha tatt mange flere og nesten uforskammet nærgående bilder, hvis jeg ville...

man jeg knipset ikke like fritt i serier den gang det var kostbar fremkalling av papirbilder fra film.

Likevel, har jeg altså et pent, lite knippe med nærbilder 

av den erverdige bestemoren til dagens kongelige brudgom i London

i et av mine gamle bortgjemte album med papirbilder.

Dagens innlegg lenkes til Petuniabloggens Himmelske utfordringer, denne siste fredag før mai.

Fotokalender April 2011 og hjertegode avleggere

Blåveisbuketten ved siden av, 

er plukket av vår unge pode,

på en helt spesiell aprildag

Blomstene er fra et hjørne av vår egen have.
Den umiddelbare reaksjonen og mottakelsen av denne yndige, lille buketten fra husets yngste herremann, bar preg av at mamma alltid selv har motstått fristelsen til å plukke blåveis... i god tro, om at all blåveis er totalfredet ved lov i Norge. Dette har liksom vært en slags opplest og vedtatt "sannhet" siden de første advarslene ble hørt helt fra pur unge år (begynner etterhvert å bli noen år siden...).
Men, etter å ha blitt møtt med lett forakt og latter over påstanden om dette i fjor, fra en nyinnflytter til vårt land, orienterte man seg mer inngående om hva blant annet biologforeningen har uttalt om dette med blåveis og fredning (lenke). Det ble en stor overraskelse  (og en drøy porsjon skuffelse) når ryktet dermed ble avsannet,  for blåveisen er ikke til nå blitt totalfredet!


Oppfordringene og særreglene mot plukking har antagelig blitt snappet opp ved besøk i spesielle naturområder, der dette er en helt nødvendig leveregel, for å kunne bevare et mangfold av arter,
og om mulig motvirke at en vakker, fristende og sårbar blåveisplante skal utryddes fra utsatte områder av vår natur. I motsetning til hvitveisen, som kan spre seg via rotsystemet, må blåveisen spre seg ved hjelp av blomsterfrø. Derfor er den så viktig å bevare på voksestedet.

Husets unge herremann viste stor glede og begeistring over å ha funnet og plukket disse blåveisene til mamma, og særlig med den helt spesielle lilla varianten i blomsterbuketten, den var som en skatt, omtrent på linje med noen blanke og fine stener, eller de hvite og rene, som plukkes opp fra bakken her og der. Mamma deler absolutt interessen for sjeldne skatter, og hadde allerede foreviget den spesielle blomsten på dens voksested, og får håpe at planten ville spre seg og bli til flere, selv om en og annen barnehånd gjerne vil plukke fine blomster til mamma....
En annen av husets unge avleggere spurte forøvrig en dag - Du, mamma, hva heter disse egentlig, var det blåmeis eller blåveis? Men faktisk var ikke spørsmålet så rart som det kunne virke med en gang, for ikke mange dager senere var vi innom et havesenter, der vi fant en plante som var merket med navnet "Blaumeisen"!

Dette innlegget lenkes til Petuniabloggens fotokalenderutfordring for april 2011.

Fantastiske Magnolia - dinosaurusmat i blomstring NÅ

Et knippe Magnoliabilder foreviget i forbifarten

på en liten ekspedisjon ikke altfor langveis avgårde, annen påskedag.
Mer om dette nedenfor...

  Ovenfor vises to forskjellige sorter Magnolia.

Det høyeste treet, som stod fullstendig hvitt og i full flor av store blomster, 

rakk vel omtrentlig til takhøyden på et toetasjes hus!

Tenk at Magnolia kan ha vært dinosaurusmat!
Så gammel er denne plantetypen, hevdes det.
Dette synes ungene mine er spennende, og blomstene er jo fine også!

**

I vårt eget nabolag står en hvitblomstrende Snemagnolia som jeg har beundret tidligere år.

Eieren har fortalt at hennes relativt småvokste tre 

hadde fått god omsorg og pleie i mange år... (så mye som 15?)

før det kvitterte med et par håndfuller med blomster...

For akkurat den typen Magnolia, bør man altså begynne planlegging og planting i unge år

og regne meget god tid før belønningen viser seg...

Selv har jeg plantet tre forskjellige typer Magnolia i vår have.

To av dem har blomstret hos oss tidligere et par sesonger, 

men hittil i år har jeg bare sett bittesmå antydninger til blomsterknopper. 

Den tredje typen har brukt lenger tid på å etablere seg,

og ble først plantet på ett sted i vår have, men gravd opp igjen og flyttet etter få dager.

De to første sesongene har denne Magnoliaen bare brukt kreftene sine på å overleve, ser det ut til,

den er fortsatt ikke høyere enn første året, kanskje til og med litt kortere...

muligens frosset noe tilbake, der den står.

**

I mellomtiden har vår tredje Magnolia fått en ny og konkurrerende nabo...

Altfor nært plassert, ser jeg jo etterhvert, 

det hastet nemlig med å få satt den i bakken før frosten satte seg sist høst.

Nykomlingen er forresten også et fremmed og eksotisk innslag i vår natur...

Det er spennende å prøve ut noe nytt og annerledes.

Men, jeg er vel ingen utpreget tålmodig sjel, 

og vil helst se resultater med det samme, så også når det gjelder have...

Det spørs vel om en av de ovennevnte må ut på flyttefot, en vakker dag.

Jeg må nok grunne litt på dette, en liten stund til.

Et tredje eksotisk innslag som også utfordrer til litt hodebry, 

er forøvrig en blå drueranke som måtte overleve vintersesongen på badet i kjelleren vår,

fordi jeg aldri klarte å bestemme en egnet plassering i løpet av det meste av sommersesongen ifjor...

Vel, mye ble veldig annerledes rundt oss ifjor, litt unntakstilstand.

Vi får håpe på det beste for en lang, bekymringsløs og fin sommersesong foran oss i år!

I et tidligere innlegg har jeg også skrevet om mine Magnolia,

inlegget er lenket fra et hårete knoppebilde, øverst til høyre her...

Tidlig krøkes gullunger og smørbukker... Gult mandagstema

På dette bildet, har jeg foreviget
en av mine unge avleggeres aller første forsøk
på å smøre seg knekkebrød selv.
Gullungen var to år på dette tidspunktet.

 Mamma hadde gått fra, et lite øyeblikk,

og møtte dette synet da hun kom tilbake.
Før smørmengden ble justert ørlittegranne
ned i høyde,
grep mamma raskt fatt i nærmeste kamera.

Morgenstund har gull i munn...
- eller var det smør?

Man tager hvad man haver.

 Med tanke på denne gullungens morfar,
kunne man vel like gjerne si

at tidlig krøkes, den som god krok skal bli, 

eller eplet faller ikke langt fra stammen
(morfar likte nemlig også smør!).

Gullungene har aldri møtt sin morfar.

Morfar sitter nok med englevinger på en sky eller stjerne, og vinker til oss...

Derfra har han vinket til stadig større etterslekt gjennom et kvart århundre nå.

Første Påskedag tenker mamma alltid litt ekstra på gullungenes morfar

og følger påsketradisjonen fra hans tid

med å lytte til Påskemorgen-salmen på radio...
Den ville han alltid høre, før vi avrundet påskens hyttetur.
Da var det straks klart for den lange hjemreisen etter påskedager i en anderledes verden.

**
 Fremfor utålmodig bilkjøring mil etter mil, fortrekker jeg rolig hjemmepåske nå i voksen alder.

Fuglekvitter, sol, snefritt, spirende blomster i haven
og påskestille dager (når de fleste andre er reist bort) - alldeles herlig!
Innlegget lenkes til denne annen påskedags gule Mandagstema hos Petunia

Relativt vidunderlig Himmelsk på Langfredag

Dette himmelske motivet viser en del av vår utsikt, med bjerkekvister mot solnedgang.
 Her med ferskt bladverk, i form av små "museører".

 Treet fungerer som vår nærmeste "primstavkalender", egnet til å studere årstidenes vekslinger.

Utsikten på bildet ovenfor, er omtrent som i skrivende stund, men ble faktisk foreviget 1. mai ifjor. Tidligere denne påskeuken viste jeg de samme kvistene,
med spirende og bittesmå begynnende museører,
slik det var mandag ettermiddag, den 18. april i år (lenket her)

Jeg lurer på om ikke vi nå ligger et par uker foran det første løvsprettet ifjor...?

I løpet av denne påskeuken, har lysegrønne bladspirer vokst med rakettfart i finværet. Bildet ved siden av, viser hvor langt vårt nærmeste bjerketre var kommet i utvikling, på denne Skjærtorsdag formiddag.

Det ser slett ikke lysegrønt ut, på dette stadiet ihvertfall...

Der jeg bodde som barn, bare et par mil nordover,
hadde vi også et stort bjerketre like utenfor vinduene,
og mange flere i nabolaget.
Hvert år var det like spennende å følge med på når
vårt nærmeste tre begynte å grønnes, om bjerketreet
i det hele tatt ville rekke å få museører til 17. mai
Og vi spekulerte oss "grønne" på hvor individuell og forskjellig utviklingstakt bjerketrær faktisk kunne ha,
på omtrent samme voksested, rundt én og samme gressplen og i samme gate. 

En del av forklaringen kan gjerne ha vært utslag av det som kalles mikroklima, med svært lokale forskjeller, også innenfor et lite og avgrenset område, for eksempel i samme lille have - med noen litt lunere kroker og andre plasser mer trekkfullt, vindutsatt eller skyggefullt.

Vi fant merkelig nok også tydelige forskjeller der bjerketrær

stod tett i tett...

Diskusjonene går stadig, om dagens klimaendringer
er et utslag av naturlige svingninger eller alvorlige menneskeskapte problemer...
Nå bor jeg riktignok noe lenger syd enn før...
men, har det ikke faktisk skjedd forandringer i vær og klima de seneste år?

Målinger av pollenmengdene i luften omkring oss tyder på at
blomstrings- og pollensesongene vil bli stadig tidligere og lengre.
Spirende og blomstrende trær er det mange som gleder seg til å se og fryde seg over,
akkurat i disse dager, samtidig kan blomstring og trærnes rakler skape alvorlige problemer
for en del mennesker. Tenker du på dette, når du planter trær i egen have?
Man regner faktisk med at så stor del som 20 % av Norges befolkning
lider av pollenallergi, og det blir stadig flere allergikere.

Allergikere kan gå mer utfordrende tider i møte fremover,
for i løpet av kort tid (akkurat dette med tid kan tolkes vidt, år/tiår/hundreår...?)
kan pollen forekomme i luften så godt som hele året
hevder eksperter (lenket)

  Og mens vi likevel er inne på dette med pollen -

(Les litt action fra Skjærtorsdag morgen, nedenfor...
her vises forøvrig en pollenpyntet humle på syrinblomst, fra en tidligere vår)

Apropos pollen og humler...
Tidlig Skjærtorsdag morgen opplevde vi faktisk å bli vekket av en humle!

Den fløy og summet rundt oss, urolig og irritert
(på forgjeves leting etter en og annen lekker blomst?)
innendørs ved 7-tiden,
akkurat en morgen som vi kunne ha sovet litt lenger, for en gangs skyld...

Husets yngste lille "avlegger" ble redd for den lille humlen
som fløy og summet med dyp basslyd rundt og over sengen.
Mamma hadde intet annet valg enn å stå opp for å hjelpe humlen ut i friluft.
Vinduet hadde ikke stått åpent denne natten,
så dette var kanskje den samme humlen vi hadde fått besøk av
for mange dager siden, et helt annet sted i huset?
Den hadde vi helt glemt!

**

Dagens innlegg lenkes videre,

til Petuniabloggens Himmelske utfordringer,

som går sin gang, også i disse påskedagene.

Fristelser for Edens have

Kirsebærtreet som vises ovenfor, har stått i haven vår i flere tiår, om ikke enda lenger.

Treet kom hit lenge før oss, og mange av
kirsebærtreets nærmeste naboer har vokst og trivdes her i omtrent like lang tid.

Dette var en godt opparbeidet og trivelig have, fra flere tiår tilbake,

som over noen år hadde vært lite besøkt.

Min første herlige opplevelse av haven her
var den 17. mai, for snart ti år siden,

med andre ord, midt i det som kanskje er
årets og havens herligste blomstringstid.

Her var mengder av vidunderlig duftende
og blomstrende syrin, kaprifol og frukttrær,
roseknopper og store purpurrøde
rhododendronbusker.

Haven hadde hatt sin fullkomne frihet,
etter å ha ligget brakk i noen år,
og den var overdådig -
rikt blomstrende, grønn og naturlig frodig.

En riktig Edens have var jeg kommet til!

En mindre haveengasjert nabo (mann, selvsagt ; )
foreslo en gang for oss at det ville bli praktisk
å anlegge kjørevei tvers igjennom haven,
for å få nærmere adkomst til huset...
(i denne herligheten,
den vakreste delen av min Edens have)
Senere foreslo en arkitekt (mannlig sådan!)
høyere og mer effektiv utnyttelse av tomten
med flere boligenheter, både her og der i haven!
   
At det går an, sier jeg!

**

Vår have er etterhvert, istedet, blitt supplert med nye vekster,
spesielt ifjor ankom (mengder av, en parentesbemerkning som anføres fra husbonden)
små og store fristelser for en fersk haveeier;
nyanskaffelser fra diverse havesentra i vid omkrets...
For første gang i livet, var det blitt min tur til å sette personlig preg på en drømmehave.

Jeg har spart på alle kvitteringer og navnelapper hittil,

det er etterhvert blitt en hel liten bunke.

I utgangspunktet hadde jeg planlagt å summere opp
og skrive ned alle mine innkjøp,

men vintersesongen ifjor strakk ihvertfall ikke til...

Første reelle havesenterbesøk med innkjøp
skjedde altså midt i påskeuken (så sent som den 20. april i år).

En eviggrønn nyanskaffelse skulle påspanderes av min gamle mor,

istedet ble det litt av hvert, småtteri med farver i, Lewisia blant annet.
Mer for pengene, men litt impulshandling, kan man vel kanskje si,

selv om noe hadde stått på ønskelisten ett års tid, allerede.

Tittei - her er klarsignalet!

Slik så bjerkekvistene ut, utenfor hos oss igår ettermiddag, 

den sprakende fine påskemandagen den 18. april!

Dermed burde det være klart,
for å frisere havens rosestilker.

Himmelsk - i skyggen av Eyafjällajökul

For temmelig nøyaktig 

ett år siden, 

den 16. april 2010, 

så himmelen slik ut,

over kirsebær- og furukvister
i vår have.

Den formiddagen 

foreviget jeg 

den mye omtalte, grå, 

slørete og langveisfarende

askeskyen 

fra Eyafjällajökul-vulkanen 

på Island,

som bredte seg utover 

himmelen over oss,

og som gjorde 

luftrommet befriende stille, 

og underlig tomt for fly 

i flere dager,

over store deler av Europa...

Dette unike askesløret 

la seg enkelte dager

som et tydelig sotlag 

på bilkarosseriene,

og bidro antagelig

til å forsinke vår og sommer
for oss, det året.

*** 

Dette miniatyrinnlegget lenkes til Petunia og Himmelsk utfordring nr. 31, 

midtveis i april
og fredag før Palmesøndag.

Så sen påske, som i år, kan jeg forresten ikke huske fra tidligere!
Tenk at det er fordi fullmånen i mars var akkurat den 19. mars
(dere husker vel den ekstra stor månen da?),
og ikke et par dager tidligere,
derfor ble det en ekstra sen - istedenfor ekstra tidlig - påske dette året.

Faktisk kommer påskedag den 24. april
på den nest seneste dagen som det er mulig,
den tidligste påsken vi kan få, vil være den 22. mars.
Reglene som styrer påsken,
ble bestemt allerede ved kirkemøtet i Nikea i Lilleasia i år 325!
 Les mer om dette her!

Det nærmer seg magnoliablomstring...

Idag er dette synet bare fire-fem uker unna, i vår have...

Eller, kan hende, om enda litt kortere tid, akkurat i år?

Ifjor ble våren en smule forsinket, 

omtrentlig med et par uker, 

blant annet på grunn av vulkanasken fra Island.

Askeskyene svevet over landet vårt, i nettopp denne apriluken for ett år siden.

I samme periode dette året, og noen år til... regner det kanskje radioaktivitet fra Japan?

(les mer om mine eksotiske Magnolia nedenfor)

Magnoliablomstene er et eksotisk og spennende innslag i norske haver,
med elegante blomsterknopper, kanskje så mye som 10-12 cm lange,
og noen typer blomstrer på bar kvist.
Jeg har tre forskjellige Magnolia, foreløpig som busker;
to av dem (Susan og Stjernemagnolia) har blomstret rikt,
allerede fra første året etter planting,
men den mest spennende og utfordrende er Soulangeana
(jammen, var dette et vanskelig navn å stave korrekt!!)
sistnevnte behøver lengre tid for å etablere seg,
den blomstrer ikke de første årene -
heller ikke hos meg...

Det var min gamle mor
som først gjorde meg oppmerksom på disse spesielle vekstene,
for mange mange år siden, lenge før dette ble vanlig salgsvare i havesentrene,
og lang tid før Magnoliaens eksotiske opprinnelsessteder ble avbildet i reisebrosjyrene.
Min mor var svært betatt og det samme ble jeg.
Noen praktfulle eksemplarer av storblomstrende Magnoliatrær,
fant vi den gang bare i Botanisk have på Tøyen i Oslo.
Visstnok finnes det flere flotte og store Magnoliatrær
til beskuelse i offentlig tilgjengelige parker og private haver, her til lands
om en knapp måneds tid, eller så...

***
Apropos sjeldne og eksotiske innslag i haven..
har du sett mitt fantastiske jordbærtre?
(rosa lenke)

Only a month left now,
until the exciting flowering of excotic Magnolias
in my Norwegian garden