Gamle engler frem fra skjul

***
Gamle engleillustrasjoner m.m. fra den praktfulle Dorès bildebibel.

Illustrasjonene fascinerte meg en gang i Roma og ble aldri glemt.
Tenk at originalbildene er risset opp med de tynneste linjer, 
strek for strek, for å skape sjatteringer, lyse og mørke 
med ufattelig detaljrikdom på trykkplater.
Da denne boken ble utgitt, 
hadde folk flest sjelden tilgang til bildeillustrasjoner.
Knapt til forestille seg, for noen som er født og oppvokst i en digital verden

Engler daler snart ned i skjul

På årets førjulsfest 

i staselige lokaler på gamlejobben

dokumenterte jeg disse smårampete englebassene 

som håndutskåren, forgylt dekor på ca. 300 år gamle importerte møbler.

Kjapp dokumentasjon med mobilkamera i kveldsmørke.
Tilføyelse: Forresten, oppdaget jeg en vakker 
blomstrende sommerrose i Oslo sentrum til Luciadagen - 
Jeg kan huske fra min egen barndom, 
at blomstrende roser til jul var noe vi hørte om fra slekt på Vestlandet,
men dette var utopisk for Østlandets del, vi hadde det jo hvitt!
Hjemme i egen desemberhave, har jeg i år,  for aller første gang, 
en hjemmedyrket blomstrende hvit julerose,
som har forberedt seg utendørs et år på egen hånd! 

Nederst sees hånddekorert gammel tapet og stol fra samme sted, som omtalt øverst.

***

A couple of details on antique furniture

with a little piece of imaginated sky reflected
where I once used to work

Grønn fryd hos Monique
shares with
Weekend reflections   Saturday show off   Hageblogger
In heaven   Our World Thuesday 

På vift til Kongsberg

Her er noen av mine mobilkamerabilder fra to turer på vift til Kongsberg!

(dessverre hadde jeg ikke med meg speilreflekskamera og det er store forskjeller på ulike mobilkamera...)

Big copies of old coins decorate the bridge reeling in Kongsberg
and in the background are waterfalls, parts of  this is in this photo -
but with the lack of sound from rinning water and water showers in the air 

(more texts in English further down)
I midten av oktober var jeg på kirkekonsert i ett av Norges mektigste og flotteste kirkebygg. 
Sittende i det mektige og flotte kirkerommet, med dempet belysning og tente stearinlys,
tenkte jeg på gruvearbeiderene som tidligere møtte til gudstjenester i denne kirken, 
en stund som i et mektig himmelrike og fri fra trange, mørke gruveganger....

Kongsberg kirke er fra sølverkets epoke i dansk-norsk tid;

her finnes 2400 sitteplasser, fordelt på flere etasjer med gallerier, 
og Nord-Europas største orgel! 
Kirkens inventar er hovedsaklig av tre; kirken i sølvbyen fikk ingen ekte marmorsøyler,
men marmorerte tresøyler, utskårne "marmorskulpturer" av tre og dekorative "stoffkapper" av tre...

Norges kirker er viktige kulturhistoriske byggverk,
spesielt fordi det har vært - og finnes bevart - så lite av andre typer monumentalbygg her.
Tenk, for en kontrast fattigfolk møtte i kirkene, en verden av edel kunst, pomp og prakt!
Kirkestedene var forøvrig sentrale midtpunkt for høy og lav i samfunnet,
der ble viktige beskjeder kunngjort, det var oppmøtested for vernepliktige,
der var oftest telthusene, utstyrsmagasin for militært mannskap på bygdene,
og der var gapestokkene...

Det var krigføringer og kongens by, København, kongerikets sentrale midtpunkt - 
som nøt godt av de høye inntektene fra alt sølvet som ble funnet 
i fjellgrunnen omkring Kongsberg på 16-1700-tallet; 
fra 1683 var sølvverket statens eiendom. 
Myntverket på Kongsberg ble anlagt i 1686 for å slå mynt av sølv fra gruvene;
myntverket er selvsagt bakgrunnen for de flotte medaljongene på broen, som vist med bilder her.

 I fordums tid satt gruvearbeiderene på galleribenker høyt oppunder kirketaket i Kongsberg, 
ganske sikkert ute av syne (og sinn) for de fornemste.
"Fintfolk" hadde sine egne innelukkede sitteplasser i losjebalkonger.
Gruvebyen hadde visstnok et strengt hierarkisk system,
sosialt sett, ut i fra yrkestittel og ansvar i gruvene. 
Mange tyskere kom til Kongsberg for å jobbe i forbindelse med sølvgruvene, 
som gruvearbeidere og ekspertise.
Tyskere inngikk også ekteskap med norskfødt hustru, stiftet familie og etablerte seg i Norge, 
en av mine kolleger har et par slike røtter - fantastisk spennende slektshistorie, tenker nå jeg!  

The old church is decorative in a unique style

   
Oberberghauptmann Joachim Andreas von Stukenbruck startet planleggingen av kirken
og grunnstenen ble nedlagt i 1740, men ved Stukenbruchs død i 1756 overtok Michael Helzen,
født i Christiania (nåv. Oslo), sønn av byens rådmann, utdannet berghauptmann og arkitekt. 
Sistnevnte var hovedansvarlig for Kongsberg kirkes imponerende interiørstil.   

Gedigne gamle lysekroner fra Nøstetangen
akkurat denne dagen med tente stearinlys

Tre praktfulle lysekroner er laget ved 
Nøstetangens glassverk på 1700-tallet. 
En gang i året slukkes alt elektrisk lys i kirken, 
til orgelkonsert og tente stearinlys i lysekronene, 
i anledning Glogerfestspillene - 
til ære for det gamle, restaurerte kirkeorgelet 
fra 1600-tallet. 
Orgelet skal være det største bevarte barokkinstrumentet nord for Hamburg
(i motsetning til mange bevarte store kirkeorgel i Nederland, i følge en nederlandsk ekspert på feltet)

***

These photos show glimpses from Kongsberg

The year 1769 this town was the next most populated in Norway, only after Bergen. Today Kongsberg is a minor Norwegian town. It was founded during the 1600s, after founds of silver in the surrounding ground. The works with building this church started about 1740; it has seats for 2400 people, and is decorated with marbled wood and wooden sculptors. A huge and fantastic income from the silver mines at Kongsberg was transported to the head of state and main administration of the kingdom of Denmark-Norway, in Copenhagen. To the left, and in the uppermost picture, are two of several decorating medallions, big copies of old Norwegian coins, displayed on the bridge reeling, that crosses the river that devides this town in two, Numedalslågen (you will see the much depicted waterfalls in behind) nearby the church. From the start of the silver mining era, Germans were brought to Kongsberg to work as expertise and employees; even the jurisdiction system followed German systems. The couple in profile on top was Norwegian royals from 1905, in fact a British princess and a Danish prince, selected to become king and queen of Norway, when Norway declared it self as a free and independent country. Since medieval times, this country had been in union with Denmark or Sweden.   

I share with -
Saturday show off
Weekend reflections
Skywatch Friday
In heaven
Pink Saturday
Our World

Blomster og ranker i hugget sten

Gamle og vakkert dekorerte gravminner

med blomster og ranker i hugget sten,

bevart i ett av de tradisjonsrike norske dalførene.

Dette ble ikke laget for "Hvermansen",

eller en smålåten husmann med liten, lånt jordlapp.

Herunder hvilte vel også sjeldent de unge jentene

som var havnet i "uløkka" med "uektefødte" småtasser.

Jeg har engasjert meg mye i skjebnen til mine forfedre og -mødre,

drevet slektsforskning med nitid gjennomgang av gamle håndskrevne protokoller.

Funnet gamle skiftetakster, med lister over avdødes eiendeler - langt tilbake i tid, 

arveoppgjør på 1600- og 1700-tallet.

Fascinerende tidsbilder, 

oppsummering av slikt som blå taftkjoler, brodert skinnfell og kvinnesadel 

etter en ung kvinne som døde i barselseng,

og etterlot seg to små døtre og en enkemann - 

som snart fant seg ny hustru og fikk flere arvinger,

flere etterkommere av første hustru på gården ble fattige og utvandret til Amerika,

mens tredje hustrus eldste sønn arvet gården her i Norge.

Og tenke seg kvinnen sent på 1700-tallet med tre "uektefødte" 

avlet med sin soldatkjæreste,

eller var de faktisk kjærester?

Soldater kunne også "kjøpes" til å påta seg farskap, fordi de slapp lettere fra straff 

og bøteleggelse for slik "lettlivethet".

Mange års plikttjeneste for unge, vervede soldater gjorde vel ikke livet lettere, 

og slett ikke for de enfoldige jentene som kom i deres vei, frivillig eller motvillig.

De skriftlige kildene, offentlige papirer i arkivene kan fortelle så mangt, 
om ulike skjebner, men kan vi stole på at det er riktig versjon som kommer frem der -
eller påstander og antagelser?
Jeg har hatt tiltro til det skrevne ord tidligere, så sant det kommer fra førstehåndskilder, offentlig myndighet, beretninger fra de som hørte og var tilstede. 

Med tiden har jeg lært å bli skeptisk, svært skeptisk - 
også til det skrevne ord i offentlige papirer forfattet idag.
Forvaltningslov skal i utgangspunktet beskytte mot tilfeldigheter, feilhåndtering, feil saksbehandling, trygge oss mot overgrep fra offentlig myndighet, forsvare demokratiske rettigheter; trygge oss mot usanne påstander og forfalskede vitnesbyrd. 
Dessverre, er ihvertfall jeg blitt skuffet av overtramp og oppspinn,
maktmisbruk, lettvinthet, uforstand, forfalskning og overtramp mot bedre vitende.
Jeg har erfart at moderne byråkrati idag, i et demokrati - 
ikke er stort bedre enn sine forgjengere i historisk tid...

En annen type av gamle gravminner kan du se her og her, i to tidligere innlegg.

***

Beautiful, old Norwegian carved limb stone
grave memorials
with just a tiny bit of a grey sky (cloudy day) in the background

shared with -
FFF (Floral Friday)
Saturday show off 
Photo Friday
Our World Thuesday
Wordless Wednesday
Skywatch Friday
Scenic weekends

Deilige og inspirerende sommerdager på Bornholm

Typisk dansk - kanskje som i H.C.Andersens omgivelser?

Fascinerende knudrete, gule bergknatter ved Østersjøkysten  I sjøen utenfor passerer båttrafikk, også under vann...

Kornblomster i kornåker og rovfugl i det fjerne - utsikt fra min leiesykkel

Frodig og idyllisk på Bornholm

Eføy på tørr trestamme

Ols rundkirke - fascinerende middelalderkirke og antatt tidligere forsvarstårn

Hammershus, Nord-Europas største borgruin

Gammel borgvegg ut mot havet

Østerlars rundkirke - fascinerende middelaldersk kirkebygg med kalkmalerier, antatt kombinert forsvarstårn

Valmuer i kornåker - et eksotisk inslag for en nordboer

Høystrakt rosebusk i skjønne farver

Gammel vindmølle repareres

Østerlars middelalderkirke - kalkmalerier med dommedagsmotiv

En øy i vinden, omgitt av Østersjøen
Danmarks mange flotte kalkmalerier 
kan du se mer av her

***

These are a few glimpses picked out of my series of photos 
from the (now) Danish island Bornholm;
with peaceful nature, street views and old buildings.

The medieval fortress of Hammershus, constructed with grey and red stones,
was later an isolated state prison during the 1600s.
Here and there I saw half timbered farm houses, 
a couple of them having roofs covered in the old way, with reefs.
The very special white round shaped churches are medieval, as well, 
they are very beautiful constructions in it's environment, 
assumed to have been fortified during earlier centuries. 
The church roofs are covered with tiles of wood.
There were possibilities to climb a couple of steps up, 
to enter the insides of the upper church walls
I was tempted (unfortunately not enough) to enter there - 
those steps looked to risky, both steep and narrow to me... 
One of the churches had some fabulous and fascinating medieval 
mural paintings with monsters and hell - 
the paintings must have been quite impressive 
and frightning to the parishioners. 
Some of the small, naked men that are lined up to encounter the monster,
does in fact have crowns on their heads!  

I share with:
Skywatch Friday Outdoor Wednesday Floral Friday
Our World  Tuesday Saturday Show Off
Wednesday around the world
In heaven
Pink Saturday
Shadow Shot Sunday

Stemningsfullt med Schuberts Ave Maria og vakre kunstverk

Ekte norsk akantus! Natural frosted patterns of Acantus in Norway

 

Her er EKTE NORSK AKANTUS!

Jeg har latt meg fascinere 
 av akantus 
i lang tid.

Motivets svingende eleganse 

og varierte mønster 

er vakker skue, 

synes jeg.

Denne gang benytter jeg anledningen

til å skrive noen ord om det.

 Akantus 

har vært brukt som arkitektonisk og kunstnerisk dekor, 

allerede i antikkens blomstringstid
ved Middelhavet.

Med sine elegante ranker 
og flikete blader, 
har akantus vært et 

populært og kjært 
dekorasjonsmotiv, 

gjennom århundrer,

for ikke å snakke om 

et par årtusener 

 helt siden antikkens tid.

Akantus har dekorert bygninger,

inventar og bruksgjenstander

i mange land, langt utover opprinnelsesstedet 

og gjennom flere ulike stilepoker.

Den virkelige akantusplanten er en type viltvoksende 

ugress på sine hjemtrakter.

Planten betraktes vel omtrent som vår egen løvetann 

her hjemme...

Det ville vært litt av et tankespinn, 

 om løvetannblader skulle ha spredt seg på samme måte, gjennom stilhistorien; 

 til fjerne lands bedehus, monumentalbygg og bruksgjenstander!

Akantusmotivet fikk ny bruk og stadig økende spredning
gjennom barokkens stilepoke.

På 16-1700-tallet fikk akantusens forgylte blader og gyldne løvranker
avleggere nord for Alpene

blant annet med svært så overdådig sentraleuropeisk arkitektur, 

og særlig østover.
I neste runde noen tiår senere,
kom mønsteret mer beskjedent hitover,
på våre hjemlige trakters kirkeinteriører og møbeldekor. 

Tid og sted for spredningen av akantus som dekor her til lands, 

tyder på at akantusmønsteret/motivet ble introdusert og spredt

via sentraleuropeiske kirkekunstnere.

Noen av dem fikk dekorasjonsoppdrag i den nyoppførte hovedkirken 
i Christiania (Oslo),

slik vi kan se inventar som prekestol, alter og orgeldekor,

i dagens Oslo Domkirke, også kalt Vår Frelsers kirke. 

Kirken ble innviet like før år 1700, og supplert med inventar etterhvert. 

Det var særlig fra denne tiden akantusmotivet spredte seg utover Norges land.

Akantusmotivet kom etterhvert i meget flittig bruk som norsk dekor.

De færreste av den tids bygde- og kirkekunstnere (om noen i det hele tatt)

hadde vel noensinne sett en ordentlig Akantusplante

før de kopierte overdådige akantusmotiver, rundt om i norske bygder.

Treskjærere kopierte andres håndverk, 

som på prekestolen og altertavlen i Christiania (Oslo).

 Akantusmønster kom også til Norge via noen store hollandske barokkskap,

som landets velstående importerte via handelsforbindelser i denne perioden.

Akantusplantens svingete 
ranker og blader er lett gjenkjennelig

på gamle prekestoler, 
døpefonter og altere i norske kirker, 
der mønsteret er utformet med gulldekor eller farvesprakende bemalinger.

Akantusmotivet fikk stor utbredelse 
med norsk treskurd, 
fremfor alt i Gudbrandsdalen.

Blant annet kan vi fortsatt se dette

på gamle gravminner,

imponerende stykker håndverk,

med rike og elegante akantusmønster

utformet i tre eller klebersten.

Gravminnene synes jeg personlig er en

kulturhistorisk og kunstnerisk berikelse, 

i motsetning til 1900-tallets 
sørgelig standardiserte norske gravlunder.

Fra norsk treskurd, svingte akantusrankene seg bygdelangs videre,

over i rosemaling og klesbroderier   

(som blant annet våre tradisjonelle og "typisk norske" bunader).

Akantusmønstre kom etterhvert også som masseprodusert dekorasjon

på murte bygårder, i aller siste del av 1800-tallet.

***

Vi kan undres, 

hvorfor akantusplanten ble en inspirasjonskilde av så stor betydning her nord, 

når vi kan finne vél så elegante former, 
i naturens egne norske isroser og rimfrost?
Kanskje akantusmotivet egentlig slo følge med isrosene, som åpenbarte seg 

parallelt med introduksjonen av vindusglasset i norsk byggeskikk...? 
Dette har vel ingen egentlig undersøkt.

Jeg har forresten fått kjøpt

to fullstendig levende akantusplanter (lat. acanthus), 

som jeg overraskende fant på et staudesalg like i nærheten.

Spennende å se om de vil vokse opp her hos oss!

Kanskje jeg får anledning til å studere ordentlige akantusplanter neste år! 

Bildene ovenfor viser akantus på et rimete blad i haven hos oss.

og et par bilder av gamle gravminner med akantus, 
som jeg fotograferte for noen år tilbake. 

På selveste valgdagen 2011 kikket jeg tilfeldig innom nyeste Mandagstema, 

en serie med bloggutfordringer der "MØNSTER"er ukens tema

Dette passer perfekt til mitt tidligere innlegg om akantusmønster, 

et av mine første blogginnlegg fra ifjor høst. 

Above you see natural patterns of acantus

in ice cold frost.