Viser innlegg med etiketten barndom. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten barndom. Vis alle innlegg

25. mai 2016

Litt av en skatt som ble funnet!

http://gronnfrydhosmoni.blogspot.com/


Litt av en skatt som ble funnet!
Et bitte-bitte lite fugleegg, 
som lå forlatt og åpent,
oppå den gamle kirkegårdsmuren.
Hvem kan ha bodd inni der, mon tro?

***

A little treasure was found,
a tiny little bird egg
Wonder who lived inside it!

Grønn fryd 
linked with
Hageblogger
Our World Tuesday  Wordless Wednesday  Our beautiful world  Saturday Show Off

25. november 2015

Små lysglimt i hverdagen - som trekker frem stort smil

http://gronnfrydhosmoni.blogspot.com



Dette supersøte og blide pinnsvinet 
har jeg hatt hengende på kjøkkentavlen en stund.

Jeg blir alltid så glad 
av å se på denne tegningen!

Kunstverket er laget for noen år siden 
av husets unge herremann.
Skal vi si, litt Picasso-preget, kan hende?
Med munn og snute i vilkårlig rekkefølge.
Dessverre glemte vi å datere dette, den gang tegningen var ny
(det var jo så opplagt da, men årene går kjapt....),

Nå er vi plutselig litt usikre på dateringen,
om tegningen er fra barnehavealder eller rundt skolestart. 
Poden mener det siste og muttern det første. 

***
A porcupine in cute drawing made by a very young boy.
This drawing always make me smile,
and to get in a very good mood.
Grønn fryd hos Monique
shares this with:
Our World Thuesday
Image-in-ing

2. september 2015

Kreasjoner av husets yngste




Ungenes "gamle" tegnebøker er for kjeeeeedelige,
synes ihvertfall ungene nå,
og står stadig like uferdig utfylt...
Men, med disse flotte mønstrene,
fristelser fra nettet,
som kanskje egentlig er ment som tatoveringsmotiver
ble det fart i tegneblyantene igjen!
Det hjelper selvsagt også å se engasjerte voksne 
med kunstferdige og avanserte fargeleggingsbøker
på tv.

***
Recent coloring creations by our youngest
shared with:
Our World Thuesday
WATW
Wordless Wednesday
Makro Montag
Macro Monday 2
Saturday show off
I heart Macro

17. februar 2013

X-faktor 2013 - GULT bidrag



Bildene er fra midten av september ifjor.
Mitt deltagerbilde er det øverste.  


Min Peace-rose
ligner en av de vakreste blomstene
og stolthetene som jeg kan huske å ha beundret i min tantes have 
for mange-mange år siden



I flere år har jeg holdt igjen,
jeg skulle ikke ha en slik, som så mange andre.
Ifjor ga jeg etter og kjøpte en allikevel. 

Her mot slutten vises bilder med et par andre roser i vår have,
Westerland i guloransje - til høyre for Peace - på bildet ovenfor,
og nederst er en annen - knallgule Friesia.


Min pappa rett og slett elsket gult,
nesten for mye av det gode - og litt flaut, til tider...
Pappaer skulle jo liksom holde seg til vanlige pappafarver, den gang...
Jeg må innrømme at sansen for gult smittet litt over på meg også...
Når jeg skal spille Ludo, er det alltid med gule brikker;
en opplest og vedtatt regel i vårt hus - alle andre farver er ledig for mine medspillere..
Nye innkjøp av roser til vår have, ble ved siden av eksemplarer i rosa og rødt, 
selvfølgelig også et par gule, helt fra første stund.
Etterhvert er noe annet kommet til...

Jeg kjøpte tre nye roser bare ifjor (burgunder, hvit og aprikos), 
tre forskjellige året før det (variert rosa, mørkrosa og gulrosa),
og to store (rosa) plassert utenom blomsterbed på et par tilfeldige steder i haven,
etter de aller første tre jeg hadde anskaffet som et lite eksperiment for å friste lykken
(lysrosa, rød og gul)
som dristige erstatninger for noen gamle og hardføre, men beryktede...

Havens aller nyeste roseprakt 
skulle ha fått blomstre og glede min kjære mamma.
Hun skulle kommet på besøk til oss og sittet med kaffekoppen ved det nye bordet fra ifjor.
Nå er hun ikke lenger iblant oss...


***
This blogpost is my contribution to a challenge from Moseplassen
(link in the grey text above)
showing a favourite yellow flower.
I link to Maleviks Saturday Show off as well. 

2. februar 2013

Den fyrste song eg høyra fekk

Den fyrste song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga,
dei mjuke ord til hjarta gjekk, dei kunde gråten stogga.
Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova,
dei synte meg ein fager veg, upp frå vår vesle stova.
Den vegen se eg enno tidt,
når eg fær auga kvila,
der sted ei engel engel, smiler blidt, som berre ei kann smila
Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyer stilt frå mor si grav, den song som all ting heilar.

Gjennom de siste døgnene jeg fikk sammen med min mamma,
var dette en av flere fine tradisjonelle sanger og gamle salmetoner jeg sang for henne.
For hånden, hadde jeg mine gamle skolesangbøker som jeg har brukt så mye gjennom årene.
Jeg har alltid likt så godt å synge, både for min mor og mine barn gjennom årene,
og de gamle sangbøkene kom til ekstra god nytte i disse spesielle dagene.
Heldigvis hadde jeg fått med meg enda et par gamle sangbøker,
før de aller siste timene sammen med min mor.
Det ga meg anledning til å synge enda en tradisjonell sang,
som jeg har sunget mye for min mamma i årenes løp,
helt fra jeg lærte den til en opptreden i skoledagene.
Jeg fikk også lest fra min gamle minnebok, i løpet av det siste døgnet vi fikk sammen.
Min mamma skrev et par fine vers til meg i minneboken for mange-mange år siden,
selv om jeg den gangen syntes de var utenom standarden, er jeg veldig glad for det nå.
Sanglinjene øverst her - Den fyrste song eg høyra fekk,
har jeg fått tårer i øynene av gjennom flere år, hver gang jeg har hørt den på radioen.
Engelen som smiler blidt i denne sangen skulle jo en gang bli som min egen mamma...
Dette var en av de vakre sangene jeg valgte til min mammas begravelse.
Det var et utvalg av sanger som jeg vet hun likte fra mange år tilbake,
sammen med kjære sanger jeg har sunget for henne, langt tilbake og i de siste døgnene. 
Nedenfor er sangtittelen lenket til Herborg Kråkeviks fine versjon.

** Den fyrste song **


25. januar 2013

Sibelius og stjerner - for min englemamma

Til minne om min søte, omsorgsfulle
                                og verdens beste, lille englemamma... 

Jeg kan erindre at min mamma pratet til meg om Stjernesangen,
en gang for mange mange år siden.
Nettopp nå, i siste del av januar tok min mamma og jeg avskjed 
for siste gang,
under en tindrende vakker stjernehimmel, like før morgengry.
Hun hadde nettopp hørt at denne natten var så ekstra vakker, 
for reisen videre ...
Jeg satt alene ved hennes side, i de siste timene. 
Vi møtes igjen, kjære mamma.
Takk for all din varme og for alle gode minner, 
du var verdens beste mamma og mormor.

En nydelig skotsk versjon av "Stjernesangen" 
finnes i denne lenken (klikkbar tekst)
og en annen fin variant, med vakre naturbilder, 
sees nedenfor...

13. januar 2013

Iskaldt, ganske himmelsk og eventyrlig - ved ruiner av en herregård




Det er vel på tide å ønske godt nytt år!
Mine dager er blitt hektiske og alvorlige siden i høst.

Det går mot avskjed, med en nær og kjær...
Det er livets gang,
et langt liv nærmer seg slutten.
Likevel oppleves det brått og uventet.
Vi mimrer og minnes, 
håper og tror,
venter
og forventer.

Vi fortviler og sjokkeres
over at våre eldre, hjelpeløse og syke
blir avhengige og prisgitt
omsorgen fra et mangelfullt helsevesen
i ett av verdens beste land å bo i.
Er dette et av verdens beste land å dø i?
Et himmelsk sted på jord? 
Hvorfor mobiliseres det ikke til fakkeltog
også for våre gamle og pleietrengende på kommunale sykehjem? 


Jeg var en liten luftetur til en
islagt badestrand
i skumringen, ved Oslofjorden etter dagens sykebesøk
 en skyfri og iskald januarsøndag,
ved Hvervenbukta (-14C).

Herfra har jeg mange fine
og hyggelige barndomsminner.
Stedet er nesten like kjent for meg som min egen bukselomme,
(for å si det litt banalt).
Nå er det blitt et sted
hvor jeg kan minnes
og gi minner til nye generasjoner.

Hit pleide vi å reise på turer,
en eventyrlig verden
for oss bybarn.
Tidlig på våren var det alltid spennende å se
hvor langt våren var kommet.
Var isen gått,
i dette stooore badekaret?!
Var det høyvann eller lavvann?

Hvem kunne finne årets første blomster - blåveis, hvitveis, liljekonvall og gullstjerner -
som dukket opp mellom spennende stier, i bratte skråninger over sjøen?
Vi kikket etter tidlige vårblomster mellom små og kjempestore maurtuer
(jeg måtte alltid hoppe og trippe, våget slett ikke å stå stille - medbragte venninner lo av min redsel for hver bitteliten maur).

Stiene skal opprinnelig ha vært gamle, oppbygde ridestier
for den gamle Stubljan gårds herskap.

 Nede ved vannkanten badet vi og lekte i sanden, eller klatret
på svulmende bergknatter - som engang var formet av glødende lava.
Her fanget vi sommerfugl og fant sjøstjerner i lilla og brunt.
Her var vår badestrand, fra jeg var liten og satt i vogn.
Før jeg lærte å svømme selv, ble jeg svingt frem og tilbake i vannet,
ellevill glede, kry og spent over fossende vannsprut!

Om vi gikk lei av strand og sol eller om været var for kaldt,
 utforsket vi områdene ovenfor, med naturterreng,
gamle ruiner, ridestier og flotte alleer,
som fremdeles er bevart fra et fornemt og fantastisk parkanlegg
og herskapshuset som engang var her. Hovedhuset brant ned tidlig på 1900-tallet.
Ved stranden står fortsatt den gamle, elegante paviljongen,
men et stort trappeanlegg, opp fra sjøen, er borte nå.

Kopi av et gammelt bilde fra svundne tider ved dette stedet,
har hengt på veggen i mitt barndomshjem i senere år.
Et bilde som ligner, kan sees på Oslobilder her (lenke).  
Dette stedet har vært et viktig bidrag til min interesse for historie.

Jeg lenker dette blogginnlegget/I link this blog post to:
Himmelsk & Sky Watch Friday
& Saturday show off

***
Above are update photoes from this ice cold afternoon,
I went to a place where I have 
collected a lot of good memories from my childhood.

3. november 2011

Himmelsk fotokalender 2011 oktober - avrundet med Halloween


Oktober måned er nettopp et tilbakelagt kapittel.
Det er blitt lite nyfotografering fra min kant denne høsten.
Men, en spesiell ettermiddag i oktober var jeg en rask tur ut i haven, 
for å forevige en fantastisk, flammende og Halloween-farvet solnedgang...

Den aller siste oktoberdagen med Halloween-utkledning er blitt ett av
 årets helt store høydepunkter
også for norske barn.
I løpet av et knapt tiår, har skikken bredt seg, over by og land her hjemme,
 godt støttet av norske medier og (ikke minst) visse kulørte butikkjeder,
som gnir seg i hendene over ekstra salg av godteri og utkledningsutstyr,
gjennom noen forøvrig labre høstuker.
Denne begivenhetsfylte, spennende og etterlengtede kvelden
har rett og slett fått like høy rang for norske barn, som 17. mai, julaften og nyttårsaften.
Hos oss, telles det ned til denne dagen i lang tid.
Jeg har fundert litt på når dette egentlig startet...

De første gangene gjennom de seneste omlag åtte år,
da vi fikk uanmeldte gjester på døren den 31. oktober (eller der omkring),
skjønte vi svært lite av hva som foregikk.Vi levde fortsatt i et slags
Halloween-vakuum!
En mamma, en pappa og ett lite barnehavebarn,
var totalt uvitende og uforstående i forhold til all uro og virak nede på veien,
ulyder som forstyrret oss i beste leggetid for husets yngste.
Vi skottet med en blanding av irriterte og nysgjerrige blikk ut av vinduene,
og skimtet en og annen flokk med store unger som vandret ute i mørket.

Først når husets eldste, av den yngre garde, var begynt på skolen, ble vi  
innviet i den hemmelige koden ved utgangen av oktober.
Gjennom barnehaveperioden hadde Halloween-markering vært fraværende, naturlig nok.
Skolestarten hos oss, matcher i tid med den økte fokuseringen mot Halloween-effekter
som vi har sett komme i en del butikker.
Fra første klasse på skolen, ble Halloween et virkelig hett tema
introdusert gjennom skolen og SFO (skolefritidsordningen) som arrangerte to dager med Halloween-utkledning, party og spøkelsestunnel. 
I kjølvannet av dette, la førsteklassingene forventningsfulle planer
om å gå utkledte sammen, om Halloween-besøk fra hus til hus i nærområdet,
i følge med foreldre, etter mørkets frembrudd
En liten håndfull år er nå gått, siden vår husstand ble innviet i  
Halloween-mysteriet.

Uhuuuuuu! Spøkelse tegnet på data av eldste småtass, dengang 7-8 år.
 Gjennom årenes løp, har vi møtt Halloween-besøkende ved døren, 
alt fra søte små hekser, til de skrekkeligste vesener
alias mer eller mindre beskjedne, eller freidige og kresne unger som har fått litt godteri av oss
i "belønning" for sin utkledte opptreden.

Forhåpentlig er det bare et artig og hyggelig innslag,
for alle de som fikk besøk av uskyldige skumlinger på denne kvelden!

Som triste utslag av pøbelstreker, har en uheldig nabo opplevd eggkasting mot husveggen,
også en kollega sliter med eggsøl som vanskelig lar seg fjerne, etter misforstått Halloween-markering.

Fjorårets opptreden fra min side,
var som døråpner og sminket heks, iført fotsidt svart skjørt og heksehatt,
ved siden av en annen hjemmeværende heks i miniutgave.
I år ble det gjennomgripende forandringer i programmet her.
Den eldste, av de yngste, var opptatt med fritidsaktiviteter på annen kant,
men mamma gikk Halloween-runden, utkledt utendørs for aller første gang, 
sammen med et par andre småskumle småtasser,
 deriblandt en annen førstereisende!
Det ble en spennede vandring ute i mørket, ganske så sent
"ute midt på natten", ihvertfall i de yngstes perspektiv,
det vil si mellom klokken 17 og 18.30, straks etter mørkets oppstart.
Våre yngste iført skjellettdrakt og heksehabitt med langt hvtt hår,
ruslet runden sammen mamma, som for anledningen var ikognito,
(iført svart sidt skjørt som cape rundt skuldrene, og enVeneziansk-inspirert maske
i grønnmetallic med rynker, kroknese og svart hette).
Godterifangsten
ble, rundt regnet, tilsvarende to års vanlig forbruk til tre unger her i huset,
en gedigen bonus til ungene, ved siden av spenningen ved å gå utkledt ute i mørket.

For moro skyld, hadde vi hengt opp et stort dinglende skjelett 
på husveggen hjemme, godt synlig i mørket, der våre besøkende må passere.
Skjelettet var husets vokter,
mens vi andre var ute og gikk på rundtur i nabolaget.
PS. Vi husket å bruke reflekser i høstmørket
både på Halloween-kvelden og ellers - gjør du?

Førstkommende helg er vi allerede 
bare tre uker unna årets første adventssøndag, tenk det!
Få dager etter, skal tre kalendere henge klare, med 24 små overraskelser til spente unger -
det blir mammas neste, store milepæl,
ved siden av mye annet i oppløpet til årets neste store høydepunkt.

25. oktober 2011

Himmelsk høstløv, kastanjer, troll og gode dufter

Enorme bjerketrær med høstlig preg i trolsk, vernet skog
  Det var i løpet av 
           en spennende
oppdagelsesferd 
i vernet skog i fjor,
ungene og jeg gikk under disse kjempemessige bjerketrekronene,
en praktfull oktobersøndag... 

Vi oppdaget noen store, mystiske 
og dype søkk i bakken 
der inne....


Nesten helt sikkert, må det vel ha vært 
digre fot- eller sittespor 
etter ekte skogtroll! 
Et par av den yngre garden kikket seg over skulderen 
og ville aller helst gå forrest,
på vår vei hjemover...

Høstlig bregne med lett "sukkerdryss" av sne, den 22. oktober ifjor i vår have

Høsten lukter godt, synes jeg! 
Og spennende.
Jeg liker den søtlige lukten av høstløv og høstskog.  

Høstens omskiftende vær, gyldne utseende
og sterke dufter 
trigger fantasien.

Selv når det er grått og dystert, 
blir omgivelsene mye mer spennende,
liksom litt middelaldersk
(som da svartedauden herjet...)

Noen slags vær lukter
forresten bedre, enn andre.
Jeg kan huske en spennende, annerledes,
litt dyster og grå høstdag, fra jeg var liten.
Jeg husker de spesielle
luktene av løvet og været,
og en dag utenom det vanlige.
Øspøsende regnvær,
av typen heldagsregn,
akkompagnert av  
duggete kjøkkenvinduer
god middag med brun saus, hjemmelagede kjøttkaker,
poteter (tråkket som 
traktorspor med gaffel) 
og vakkert røde (men 
akk, så bitre) tyttebær.

Mens min mamma startet med middagsforberedelser,
kjørte min pappa en tur
i regnværet med oss ungene,
til Akershus festning
for å plukke kastanjer.
De blanke, brune kastanjene ble betraktet omtrent som gull!
 Vi kjente ikke til et eneste kastanjetre i vårt eget nabolag.

Fangsten fra festningen ble spart i mange år etterpå.
Også duftene da, som ble lagret i min hukommelse!

Tenk at dufter kan feste seg til hukommelsen
og ligge passivt og godt gjemt i bakhodet i årevis.
Det kan være helt spesielle og gode dufter,
som vekker til live gode minner,
fra en begivenhetsfylt høstdag,
eller kanskje en liflig såpeduft som kan huskes fra barndommen.
En liten duft som kan vekke følelser og minner, etter mange år.

En sjelden gang, drar jeg kjensel på en god, lett parfymert duft som passerer meg.
Den kan jeg minnes fra barndommen.
Jeg elsker den, snuser inn med velbehag,
men jeg vet stadig ikke hva den egentlig kommer av.
Den påminner om min mamma fra jeg var bitteliten.
Kanskje det er en gammeldags såpeduft eller et vaskemiddel...
Er det ikke rart, at minnet om duft kan sitte lagret i årevis
langt bak i hukommelsen og i sansene våre?

Innlegget lenkes til Himmelsk # 56 hos Petunia
og en utfordring fra bloggen A Southern Daydreamer: Outdoor Wednesday 10/26
This blog post is linked to Himmelsk # 56  & Outdoor Wednesday 10/26

***
I love the scents and atmosphere during autumn.
I do remember one particular rainy day from my childhood..
Above all, I remember the scents of yellow, wet leaves on the ground
when we were looking for chestnuts in the surrounding park 
of the medieval fortress 
 Akershus festning.
I find it most interesting to experience, that scents 
being a part of our surroundings,
may be collected and occure over again in our memories, 
suddenly to wake up and make us remember
days and scents from years behind, and previous happenings in our lives.

The fern plant with a little snow, that is shown above 
is a photo from our garden October 22.nd, last year
The other photo is from a protected forest/wood nearby.
The kids and I were looking for real Norwegian trolls!
We did discover a couple of huge patterns
quite close to these old, tall and golden birch trees...
presumably made by troll's feet!

30. juni 2011

Forgjengelig skjønnhet

Langbent skjønnhet
på over meteren




Heftig og kortvarig Iris,
men prydelig både før, under og etter blomstring



Overdådige blomster på spinkle stilker

Pion i tre stadier
 
Frøstand av avblomstret lilla Allium
og remonterende gul rose


Blomster er ofte forgjengelig skjønnhet for en kort periode.
Noen tåler vind og regnvær dårligere enn andre...
Ømtålige, lange og tynne stilker kan knekke og trenger støtte,
vakre og farvede kronblader kan gå raskt i forråtnelse av noen regndråper. 
Ofte står bare brunt tilbake, etter at herlig farveprakt er avblomstret, visnet eller råtnet bort.
Det brune og visne kan noen ganger kuttes ned umiddelbart,
andre vekster må stå og tørke inn etter avblomstring, og kanskje helst stå i skjul bak en vakker arvtager.
Noen frøstander kan likevel stå dekorative og være til forlenget pryd i lang tid etter blomstring.
Iblant kan det være håp om remontering, med ny blomstringsperiode for roser senere i sesongen.

Mange ulike trekk som det er verdt å tenke over og planlegge,
før man faller pladask og gir etter for en vakker fristelse, 
går til innkjøp og sitter angrende tilbake... 
Bildene ovenfor viser litt av hvert, i et vidt spenn,
av vakkert, farverikt, ungt, modent, gammelt, ømtålig, solid, vissent, flerårige,
prydelige, kortvarige, høyt, lavt, langvarige og remonterende.

START/HOMEPAGE link

START/HOMEPAGE link
Just a click on this picture to scroll down from startpage. Enjoy!

DYR & FUGLER på besøk

Birds & animals visiting this garden (direct links to blogpost) ****** FLAGGSPETT Denodrocopos major og uid. hakkespett NN, KJERNEBITER Coccotbraustes coccotbraustes, SPETTMEIS Sitta europaea, BLÅMEIS Parus quaruleus, KJØTTMEIS Parus major, SKJÆRE Pica pica, RØDSTRUPE Erithacus rubecula, GULSPURV Emberiza citrinella, GRØNNFINK Carduelis cloris, BOKFINK Fringilla coelebs, PILFINK Passer montanus, DOMPAP Purrula purrula, GRØNNSISIK Carduelis spinus (= alle daglig i sesongen. Mer tilfeldig =), RINGDUE, TROST Turdus merula, STÆR Sturnus vulgaris, KRÅKE Corvus corone, LINERLE Motacilla alba, NØTTESKRIKE Garrulus glandarius, SIDENSVANS Bombicilla garullus, GRÅSISIK Carduelis flammea, LØVMEIS Parus palustris, SVALE, TREKRYPER Certhia familiaris, UGLE, TOPPMEIS Parus cristatus, STILLITS Carduelis carduelis, BJØRKEFINK Fringilla montifringilla, svart-hvit FLUESNAPPER Ficedula hypoleuca, SPURVEHAUK Accipiter nisus + NN1 og NN2 (dvs. pipp med svart-hvite loddrette felt på hodet og svart-hvite tegninger over det meste) ************** EKORN Sciurus vulgaris, MUS Apodemus, FLAGGERMUS Chiroptera (i taket, og nabo-) KATTER Felis catus.

Sjeldnere gjester = RÅDYR Capreolus capreolus, REV Vulpes vulpes septentrionalis, PINNSVIN Erinaceus europaeus, GREVLING Meles Meles!

00 ô"ô 00 Gøy at du titter innom bloggen.

Legg gjerne igjen hyggelige og inspirerende spor etter deg!
Via startsiden kan du rulle nedover hele bloggen, også før de nyeste innleggene.
Bildelenker til bloggens ca. 90 nyeste innlegg ligger i høyre kolonne, eller bruk arkivet.
Litt ovenfor, på skrå til høyre, under nederste hovedblogginnlegg i skjermbildet, er en bitteliten knapp merket "Eldre innlegg". Via den kan du rulle bakover til bloggens første innlegg, fra høsten 2010, hvis du ønsker!
Ovenfor er noen stikkord om meg og bloggen du besøker. Det skal være enkelt å finne tilbake til toppen og eldre blogginnlegg, via snarveier rundt om i bloggen, f.eks. nederst og i høyre kolonne eller via -
Min direkte adresselenke: http://gronnfrydhosmoni.blogspot.com
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...