Liljebillenes inntogsmarsj... Latskap straffer seg!



Fritillaria Imperialis Lutea - med rød liljebille



For en tid siden kjente jeg lukten av denne,

fra et av bedene i haven vår.

Det var altså ikke lukten av en rød liten djevel

i en liljebilles forkledning, som jeg hadde kjent, men veksten av årets nye Fritillaria Imperialis Lutea.

Til tross for en uventet og (etter mitt syn)
mindre delikat løklukt fra den knallgule
blomsterveksten, hadde jeg likevel stor glede av fjorårets Fritillaria.

Løkblomsten stod flott, svært lenge og var et både gøyalt og kuriøst innslag i vår have.

En ditto nr. 2 dukket (til min skuffelse) aldri opp fra bakken, hva nå det skyldtes (visstnok ikke helt uvanlig).

I år har hittil ingen Fritillaria, tre blomsterløker

av samme type, nådd så langt som til blomstring.

Heller ikke noen andre liljer har åpenbart sin skjønnhet her hos oss - med unntak av en Keiserkrone,

som blomstrer flott i gnistrende oransje akkurat nå,

mellom ris av Mjødurt og en hyggelig gråstenstrapp,
som har stått i midtre del av haven
fra fordums historisk tid, det vil si, omlag et halvt hundreår.
*



På forsommeren ifjor var det lettere å finne tid og anledning til å gå på jakt,

etter en og annen freidig, liten rød liljebille 

som våget å tråkke og knaske rundt på mine blomster. 

Det har ikke vært like greit i år. 

Jeg har dessverre også vært litt for medfølende med billene -
en og annen vakker og tilsynelatende uskyldig rød bille
kan vel få skånes for bøttemassakeren, for denne gangen. Det var vel ikke sååå travelt å jakte...

Kan man overhode unnskylde en slik naiv eller optimistisk tankegang,
annet enn som idealistisk nybegynnerfeil?

**

Utløst av tirsdagskveldens herlige, flyvende blåbærbrødskive på avveie, 

som vippet, med en slags katapulteffekt, ned fra tallerkenen 

og landet med oppsiden ned i et lite fang med splitter ny sommerkjole...

Så ble altså mor gitt anledning (eller egentlig oppfordret) til å avreagere litt
og rusle ut i haven, for å plante en nyinnkjøpt Hortensia
(og tiden trakk ut, så når anledningen først bød seg, ble mye annet gjort i tillegg)

Far vasket blåbærflekker

(blåflekker er jo ofte en real utfordring å bli kvitt,

hvis de ikke lynkjapp skylles av med glovarmt vann, før flekkene rekker å tørke inn!)

og han styrte kveldens leggeprosedyrer for alle små, på eget initiativ og alene (takk, takk!),
dermed fikk blåbæruhellet en tilfeldig og vellykket sideeffekt
med mors anledning til å vake rundt i haven, på egenhånd, i kveldingen.
Det bød nemlig på uventede resultater...

**

De røde liljebillenes totale skadeverk ble oppdaget,og for noen herjinger!

En hel rad med liljer kunne rett og slett bare klippes ned, bare stilkene stod igjen

av det som skulle ha vært til fin pynt bakerst i det ene, dype bedet. 

Dagens lærdom ble ihvertfall:  

aldri mer å sette liljer så langt inn i bedet 

at det blir vanskelig og tungvint å fange de små røde djevlene!

Årets første blåbærbrødskive

var forøvrig med selvplukk, fra haven!

Grønn metallic med riper i lakken til pinse

Denne grønne, skjønne lille saken tok vi "på fersken" i en av våre pinseliljer, junior og jeg.

Billen ble hverken jaget eller fanget av oss,

men fikk fortsette sin lille møysommelige rundtur på blomsten.

I mellomtiden studerte vi den nøye, en laaang stund, med kamera på lur.

For et par kvelder siden så jeg flere slike, omtrent på samme sted i vår have,

sittende på hver sin syrinklase ved solnedgang.

Lekkert utseende og flotte skapninger i grønn metallic, 

som bare kan være til underholdning og glede for oss...
Eller kan det grønne metallic karosseriet egentlig fungere som en kamuflasjedrakt -
mot haveeiere?

(Sånn sett, at jeg lar den være i fred og fortsette med sitt, mens den knasker i vei...)

Kanskje jeg burde spørre en gammel venn om denne billen?

Som fordypningsemne til sitt hovedfag hadde vedkommende konsentrert seg om
å telle og studere biller innenfor et bestemt avgrenset felt i skogen...

Jeg synes det er artigere å fotografere dem,
ihvertfall noen av de vakre eller underlige typene,

- billene mener jeg..

Selv om innlegget kommer litt sent, etter en travel uke med 

sommeravslutninger og forberedelser både her og der,

er innlegget lenket til og inspirert av Petuniabloggens Mandagstemautfordring - Grønn hverdag