Himmelsk - om veteranbiler på månen og litt annet

En lørdag kveld i mars 2011 passet vi tiden,
for å få et glimt av den uvanlig store månen
som var forventet å stige opp bak åskammen...
Mor og datter så frem til -

 tidenes begivenhet!

Tidspunkt for "måneoppstandelsen" var sjekket med en avis på forhånd.

Den eldste av husets avleggere skulle få være med mamma, på tur ut i nattemørket,
på en unik måneekspedisjon

denne spesielle kvelden.

Dessverre, var opplysningene fra avisen riv ruskende gale. Hvilken planet den redaksjonen var på, kunne vært artig å vite... Tre timer for sent, gikk vi altså ut!

Skuffelsen ble vel omtrent like stor som overraskelsen vi møtte, da vi kom ut og fikk se at fullmånen allerede stod høyt på himmelen.
Månelyset skinte nesten så klart som dagen, på den hvite sneen foran oss. Noen lang kveldstur ble det ikke...

Om ikke månen så spesielt stor ut, da vi kom ut, lenge etter at den hadde løftet seg høyt over horisonten, så ble det allikevel fotografert noen bilder. Istedenfor den planlagte ekspedisjonen bortover veien, stilte vi oss opp med fotostativ et egnet sted, med mest mulig kvistfri utsikt, i vår snedekkede have. Så slukket vi utebelysningen og knipset i vei...

Resultatet ble ca 165 bilder! Min unge avlegger var ivrig fotograf og måneutforsker denne kvelden!

Med superlang linse, kunne vi se hvordan måneansiktet,

med sitt vennlige skråblikk nedover,

ble forvandlet til et variert månelandskap,

modellert med store skygger og små sirkler.

**

Etterpå har ungene og jeg lest fakta om verdensrommet, før leggetid,
istedenfor eventyr...
Utrolig fascinerende og lærerikt - også for mor!

Tenk deg at et barn som normalt ville veie 45 kilo, faktisk vil bli 7,5 kilo lett på Månen!

Visste du forresten...

at det bare har vært 15 mennesker der oppe, til nå, 

på den gule osten som vi kaller Månen? 

Og at noen av dem faktisk har etterlatt seg månefartøy, 

som kanskje allerede kan regnes blant verdens mest spennende veteranbiler? 

Månefartøy kan ha utsikter til å bli stående der oppe til "evig tid", 

og vil være like hele etter millioner av år - 

fordi de ikke kan ruste og forvitre, ettersom det ikke finnes luft og vann der oppe...

De mørke store feltene som vi kan se på månen, kalles hav. 

På månen finnes blant annet Stillhetens hav, Nektarhavet, Stormenes hav og Regnbuebukten.
Sirklene vi kan se, er kratere etter bombarderinger av meteoritter - for milliarder av år siden,

De nyeste kalles Strålekratere,

og blant disse er Copernicus et av de tydeligste. 

Månen har også flere tusen meter høye fjelltopper! 

Og jeg som trodde månen var flat (ihvertfall nesten...)!

Dette nederste månebildet er mørknet litt, for å gjøre månelandskapet mer synlig i forhold til originalbildet øverst

Dette blogginnlegget resirkuleres og lenkes til
Mandagstema # 28 med sirkulært tema hos Alt som er vakkert,
og ble opprinnelig lenket til Petunia med Himmelsk # 28

Virkelig en og samme måne?

 

Forleden kveld hang en spinkel månesigd på kveldshimmelen, da jeg var på hjemvei, mens himmelen mørknet fra blått til svart...

Vel fremme, løp jeg straks ut med kamera og stativ, for dette ville jeg forsøke å forevige - uten anelse om hvilken kamerainnstilling som ville være best egnet. Jeg knipset raskt i vei, med et fotostativ som stod ustødig på sneen. Stor var overraskelsen over resultatene!

Her sett mitt innlegg om måneformørkelsen?

***

One moon only?

These photoes were made within a couple of minutes a few days ago

trying out different positions with my kamera.
Indeed some surprising results!

Småfint og mystisk helgebesøk!

OBS-OBS, kort rullebane!
Men, se der, Doffer'n greide det igjen!

Noen av gjestene våre,

 denne første helgen i februar,
var blant annet to par med herr og fru dompap
og flokker av gulspurv, som var adskillig modigere enn normalt.

Dyresporene nedenfor
er omtrent så store som barnehender!
Hva kan dette ha vært, som beveget seg gjennom haven vår,
og laget slike samlinger av fotavtrykk, med en halv meters avstand i mellom,
i nattens mulm og mørke?

(Forleden var  undertegnede forresten en snartur ut under stjernehimmelen, 
på fåfengt utkikk etter nordlyset, langt over midnatt!

Akkurat denne helgen skulle nemlig nattehimmelen være spektakulær, 
med mye nordlys på grunn av turbulente solstormer.
Det fikk dessverre ikke jeg bilder av  - snufs...) 

Spor etter den avskylige snemann, eller?

Visitors in our garden this weekend.

What kind of animal made these footprints?

The distance between each group of prints was about 1/2 meter, 

and the size of each single mark was like a child's hand.

Definitely not a teddy bear, and much to big to have been a squirrel...
Could this be as simple as a group of prints from a rabbit/hare?

Neste stopp: Månen!

Noen himmelfenomener er uvanlig spennende og forunderlige,
kanskje til og med en "once-in-a-lifetime"-opplevelse!

Hvordan jeg selv opplevde meteorittsvermen, forleden natt,
har jeg skrevet om nederst i mitt forrige innlegg, her inne!

**
Nå ventes det også måneformørkelse om bare få dager!
På samme dag som det skal være fullmåne,
er det varslet total måneformørkelse i morgentimene
tirsdag 21. desember 2010.
(Nederst i innlegget her, kan du se nøyaktige tidspunkter)

Forhåpentlig er jeg bedre forberedt i år, enn ved en spesiell begivenhet ifjor...

Da gikk jeg ivrig ut med fotoapparat og stativ, i masse løs sne,

klatret rundt i hele haven, opp og ned trapper og skråninger, med alt fotoutstyret, 

for å få best mulig oversikt over måneformørkelsen! 

 I midten her, vises ett av bildene fra den kvelden.

Det er bare et aber... mine månebilder ble fotografert en dag for sent!!!
Jeg hadde - sant nok - vært forundret over hvor lite formørkelsen var synlig, med det blotte øyet,
og ble enda mer betenkt når jeg fikk forstørret bildene som jeg hadde tatt i løpet av denne kvelden.
 Så viste det seg, at avisoppslaget - som hadde fristet med at  
i kveld kan det oppleves måneformørkelse... - faktisk var publisert dagen før!
Nettleseren på min pc hadde ikke oppdatert avisforsiden...

Jeg kan forresten huske en annen måneformørkelse, for noen få år tilbake...
mer om denne - litt nedenfor (i dette innlegget). 

  

Måneformørkelsen fra noen år tilbake var en forunderlig opplevelse.

I utgangspunktet var det omtrent fullmåne, slik det skal bli nå,

Månens jevne og runde form ble langsomt forandret i løpet av formørkelsen.
Først kunne det skimtes et ørlite hakk i den ene siden av månen; 

etterhvert var fullmåne blitt halvmåne og deretter liten månesigd 

(ingen synlig måne, i det hele tatt, ved totalformørkelse),

deretter gikk forandringene sakte motsatte vei, tilbake til normal måne.
Hele måneforvandlingen tok vel et par-tre timer, eller så. 

Det var fullstendig klar himmel akkurat denne morgenen,
og jeg bestemte meg for å gå en lang morgentur til jobb.

Veien førte akkurat i riktig retning, og månen hang høyt og godt synlig over landskapet,

så jeg fikk en perfekt anledning til å følge med måneformørkelsen - men uten kamera...

Ved et par andre anledninger i ettertid, har jeg forsøkt å fotografere nærbilder av månen,
 og har da forsøkt meg frem med diverse innstillinger,
uten egentlig å vite hvordan mitt kamera skal stilles inn - optimalt.
 Nærbildene av månen som jeg viser her, ble adskillig bedre enn forventet,

med både skyggevirkninger og månekratere!

Konkrete tidsangivelser for måneformørkelsen 21. desember er lagt inn nedenfor bildet her!

 Tider for måneformørkelsen 21. desember 2010:
Start halvskyggefase: 06.29
Start delvis formørkelse: 07.32
Start totalitet: 08.40
Slutt totalitet: 09.53
Slutt delvis fase: 11.01
Slutt halvskyggefase: 12.04

Totaliteten varer en time og 13 minutter.

Mer fakta om måneformørkelsen kan leses her:
Astronomiske begivenheter

 ***

Min oppsummering dagen derpå:
Klar himmel gjennom natten,
men i det aktuelle tidsrommet NULL SIKT,
dessverre! 

Himmelsk: En himmel full av stjerner og årets flotteste meteorsverm!

Dette ble opprinnelig skrevet i desember 2010:
Forrige natt var usedvanlig stjerneklar på disse kanter, 
en fullstendig svart og klar nattehimmel, 
så mørkt som det kan bli, like før årets lengste natt... 

Jeg ble stående en liten stund ved vinduet og kikke etter stjernebilder, stjerneskudd og satelitter.
Ikke ante jeg da, at natten etter skulle årets flotteste meteorsverm være i sikte!
Under mørk stjernehimmel, natten etter Lucia,
var det sjanser til å få se en astronomisk attraksjon!

Meteorer sees som plutselige lysstriper på nattehimmelen.
effekter av bittesmå kosmiske partikler på størrelse med sandkorn,
som kommer inn i jordatmosfæren med en fart på opptil 250 000 km/t! 

Meteorsvermer ser ut til å stråle fra et bestemt punkt på himmelen,
og dette visuelle utstrålingspunktet betegnes av astronomene som radianten. 

Navnet på metorsvermer gis etter hvilket stjernebilde (latinsk navn) radianten ligger i.

Meteorsvermen i desember 2010 fikk navnet Geminidene, 

fordi de liksom skyter ut fra stjernebildet Tvillingene (Gemini).
Meteorene forventes å bli middels hurtige og i alle slags farger,
kanskje 50–80 i timen, eller oppimot 120...
 I prinsippet skal Geminidene være mulig å se fra hele landet!

Mer om fenomener fra verdensrommet finnes her: Himmelkalenderen /Astrobloggen

Jeg kan huske en tidligere meteorsverm, Leonidene, som var i vente for noen år tilbake...
Det ble både stas og spenning av den begivenheten!
Vi kledte oss godt og stod ute en lang og iskald vinterkveld,
på jakt etter en unik opplevelse...og lufteturen ga jammen resultater!

**
The night after the day of St. Lucia on December 13.th.,
we may have a unique experience looking for a meteor shower
that is expected to come over us.


And YES,
I saw them!

Oppsummering dagen derpå -
Jeg fikk virkelig oppleve litt av meteorsvermen!

Faktisk ble jeg sittende oppe til et godt stykke over midnatt,
og tok en raskt titt på kvelds- og nattehimmelen, nå og da, men satt ellers ved PC-en.
Sterkt og klart månelys blendet stjernehimmelen til etter midnatt,
så var alt plutselig blitt tydeligere og uten måne.
Skulle jeg bry meg om å kle på meg masse tøy og gå ut i haven, i det kalde været?
Jeg frøs allerede innendørs, så jeg tok istedet på en lunende kofte og ble sittende innendørs.
Ved 02-tiden kjentes det ut som høy tid å legge seg for kvelden, lys og pc skrudd av...
Men, vent nå litt! Sååå lenge som jeg hadde sittet oppe,
i påvente av den  store begivenheten ute på nattehimmelen,
og så bare legge meg og sovne uten å å sett noe?
Nei! Jeg burdte jo ta en ekstra titt først!

Fra sengekanten, ble jeg sittende med nesen mot ruten og kikket ut
gjennom et lukket vindu, i mørkt rom og med utsyn vestover...
Det gikk et par minutter med intens stirring,
blandet med en porsjon optimisme, en del motløshet og tretthet.
Brått glimtet det. Der!
Hadde jeg virkelig sett en hvit strek, i rask bue midt på himmelen?
Ville det komme en ny? Hvor og hvorfra? Samme sted, eller på den andre siden av treet?
Der! En ny strek for like etterpå raskt over himmelen,
fra en helt annen kant og i en annen retning.
Nå ble det spennende!
Der, kom enda en! Også denne som en rask hvit strek, men fra enda en retning.
Tre glimt i løpet av kanskje fem minutter.
Jeg ble sittende en liten stund til, og så enda flere glimt fra forskjellige retninger,
Deretter kunne jeg legge meg fornøyd og blid!

Jeg hadde sett noe...

forunderlig, unikt og merkelig;

noen bittesmå, forgjengelige smårusk (tenk det!) 

fra verdensrommet,

som lyste opp nattehimmelen 

med streker på kryss og tvers, over meg...