Lengselen etter HIMMELSKe blåtimer

Den usedvanlig dystre, mørke og grå novembermåneden
sotmåneden som min far pleide å kalle den fra sine hjemtrakter,

nærmer seg slutten i disse dager.

Likevel, har vi fortsatt til gode å se noe til sneen i våre trakter.

 Allerede den siste novembersøndagen er årets første adventssøndag,

og det går raskt mot jul for store og små.

 Jeg lengter etter blå morgener og ditto ettermiddager nå.
Ovenfor vises vår have, mens den lader opp
med en god og lang skjønnhetssøvn under et tykt lag av sne.
Når det er bra med sne, har vi flere supergode akebakker i egen have,
til stor glede for både mor og barn!

Da jeg fotograferte dette stemningsbildet, en tidligere vinter,
hadde blånissene ydeligvis bra med "blåværssaft"
til å lage en himmelsk vakker blåtime av.

Blånissene fra NRKs julekalender gir oss en artig fortolkning av blåtimenes mysterier.

Jeg lenker til/I share with
SkyWatch Friday
Saturday Show Off & Himmelsk

Om en snau måned er det julaften, hu hei, hvor tiden flyr!
***

During these grey days of November,
I long for the brilliant blue hours of dawn and sunset
while lots of snow covers ground as well as trees
in our garden and surroundings.

Himmelsk november - med grå og gyldne dager / Fotokalender 2011 NOVEMBER

Husket dere farsdagen,
den andre novembersøndagen? 
Jeg synes at far selv, og for den sakens skyld,  

gjerne også syvende far i huset
(og hvert ledd i mellom dem)
fortjener litt spesiell oppmerksomhet en dag i året...

Både unge pappaer, de litt eldre, urgamle, 
og de pappaene som ikke er blant oss lenger.

Denne tradisjonen bærer jeg med meg fra egen barndom.
(min pappa ønsket seg alltid barbersåpe eller Nivea-eske,
og det fikk han gjerne av meg, jeg var selvsagt stolt, som ga bort det han ønsket seg mest av alt!)
Husets yngste hos oss, synes også det er svært så stas 
å lage istand små pakker og et brett med noe godt,
som serveres ikke altfor grytidlig morgen, 

på gubbens eneste fridag i løpet av en hektisk arbeidsuke.

Visste du at farsdagen markeres på forskjellige dager i ulike land?

Her i Norge faller farsdagen på den andre søndagen i november,

mens andre land kan ha farsdag i februar, mars, juni eller september.

(kilde: Wikipedia)

Jeg passerte forleden en blomsterbutikk,
som minnet om Allehelgensdag samme søndag som farsdagen.
Det var nok dessverre en uke senere enn vi andre pleier å tenne lys på gravene.
Grei huskeregel, er at første novembersøndag er Allehelgen,
en stemningsfull ettermiddag og kveld med flakkende lys omkring på mørke gravlunder,
mens den andre novembersøndagen er viet til alle fedre,
også de nålevende...

Du grønne, glitrende........
og advent nærmer seg med stormskritt!
(og jeg har nettopp satt de siste blomsterløkene i bakken, for bare et par dager siden!)
Første adventsøndag er forresten ekstra tidlig i år, fordi julaften faller på en lørdag.

Det store grantreet som vi ser litt av ovenfor, står i haven vår.
Her foreviget med glitrende dråper i mildværet,
en november-ettermiddag i 2006.

Omkring samme dag ifjor, satte det inn med
sprengkulde, for en usedvanlig langdryg periode.

Bildet lenkes til Petuniabloggens Himmelske utfordring # 59.

& Fotokalender 2011 NOVEMBER

The second Sunday during November
we celebrated Fathers Day in Norway.
The kids had some surprises (gifts) wrapped in for pa,
a nice occation for some festivity 
bringing up a tray with something to eat and a cup of coffee,
and later on a piece of cake...
Father's Day is celebrated in many countries,
using different dates and months of the year for this occation.

Himmelske og fjærkledte vesener

Tidligere i år har jeg jaktet på fugler...

kun med kamera attåt litt fuglemat.
(ingen drept, altså!)

Fuglematplassen hadde vi under oppsikt fra kjøkkenvinduet,

og jeg kikket ut ved hvert ærende til kjøkkenbenken, etter våre himmelsk søte, 
små og fjærkledte gledesspredere i hverdagen.

Et og annet sjeldent innslag dukket opp, mellom faste gjester

som gulspurv, blåmeis, flaggspett, spettmeis, pilfink med flere.

Bildene øverst og nederst i innlegget her, viser noen av våre nye bekjentskaper.

Den øverste er mest trolig en Grønnsisik, de opptrer alltid en og en,
og vi observerte den gjerne som minstemann ved flokker av gulspurv, sist vinter og vår,
men vi stusset over den mørke hårsveisen og tegningene i fjærdrakten...
Nederst vises et par Kjernebitere, som skal være ganske så sjeldne i våre områder.
Vi hadde besøk av Kjernebitere flere ganger daglig, gjennom flere vår- og sommermåneder.
Men allerede før høstferien, fløy de nok avgårde for å nyte høst- og vintermåneder i sydligere trakter.
Tidligere innlegg om Kjernebitere i denne bloggen, ligger her: april og juni

Vi fortsatte å fylle på med fuglemat lenge etter at den siste sneen forsvant på våren.

Det ble ekstra inspirerende å få besøk av sjeldenheter, 

som knapt nok burde vært her, ifølge fuglebøker og nettsteder for fuglekikkere.

For ikke å snakke om, å få besøk av sjeldenheter flere ganger daglig!

  Og hva var nå dette, kunne det være flere individer av de sjeldne?

Øyensynlig fikk vi besøk av både hanner og hunner...

Det ble en slags intern konkurranse her hjemme, 

om å gjøre nyoppdagelser på fuglefronten!

Ekstra triumferende var det, om en nyhet kunne slippes med bildebevis!

Mor mistenker selvsagt at far ser feil, eller ihvertfall overdriver en liten smule...

Tidligere har han jo sett rødspett i et tre i haven her.. ; )

Ikke så rent lite kry, var ihvertfall førstemann ut til å overbevise om at
sjeldenhetene faktisk var flere individer og av begge kjønn!

Plutselig og uventet, en dag utpå forsommeren, kunne en med stor iver
fortelle og demonstrere med en serie rykende ferske bilder,

at vi var blitt pleieforeldre til sjeldenhetenes avkom, 

og ungene hadde i all hemmelighet allerede rukket å bli vågale tenåringer!

Nå starter tiden for oppfølging av foringsplassene igjen!

Innlegget lenkes til Himmelsk # 58 hos Petunia

Månedens monochrome - november (premiæreutgaven!)

Dette frostbildet fotograferte jeg i fjor vinter, på bittelillejulaften,

mellom naturstensblokker ved en av våre nabohaver.
Frostrim er iskrystaller bygget opp av frossen luftfuktighet på kalde overflater.

Bare ved et par tilfeller, har jeg sett vinterværet gi utslag som dette,

med fjærformet rim...
Jeg har forøvrig aldri sett lignende, storvokst rimfrost andre steder
enn akkurat her, i et par av nabohavens mange tørrmursprekker.

***

Bildet ble relativt svart-hvitt i utgangspunktet,

men er ytterligere omgjort til gråskala (greyscale) i Photoshop

for å delta i premiæreutgaven av en fotoutfordring kalt

Månedens monochrome

(lenket)

Her følger en forklaring på værfenomenet -

Rimfrost kommer ikke av nedbør som legger seg.
Dette er vanndamp i luften som går direkte over til is, så faste vannmolekyler danner fine mønstre.
Dersom lufttemperaturen nærmest bakken er under 0 °C og den relative luftfuktigheten 100 %,
vil noe av fuktigheten slå seg ned på bakken slik at det dannes rim.  
Iskrystallene dannes "lokalt" ved at vanndamp kondenseres til is.
Vanndampmolekylene fester seg lettere på spisse gjenstander, gresstrå, kvister etc.
enn på jevne flater. Når en liten iskrystall har dannet seg,
vil krystallen tiltrekke seg flere vanndampmolekyler så krystallen vokser, ofte i fine mønstre.
Temperatur- og fuktighetsforholdene i atmosfæren har betydning
for hvordan krystallene dannes og hvordan de blir seende ut.
(Faktakilde: Meteorologisk institutt)

Himmelsk høstløv, kastanjer, troll og gode dufter

Enorme bjerketrær med høstlig preg i trolsk, vernet skog

  Det var i løpet av 

           en spennende

oppdagelsesferd 

i vernet skog i fjor,

ungene og jeg gikk under disse kjempemessige bjerketrekronene,
en praktfull oktobersøndag... 

Vi oppdaget noen store, mystiske 

og dype søkk i bakken 

der inne....

Nesten helt sikkert, må det vel ha vært 

digre fot- eller sittespor 

etter ekte skogtroll! 

Et par av den yngre garden kikket seg over skulderen 

og ville aller helst gå forrest,

på vår vei hjemover...

Høstlig bregne med lett "sukkerdryss" av sne, den 22. oktober ifjor i vår have

Høsten lukter godt, synes jeg! 

Og spennende.

Jeg liker den søtlige lukten av høstløv og høstskog.  

Høstens omskiftende vær, gyldne utseende

og sterke dufter 

trigger fantasien.

Selv når det er grått og dystert, 

blir omgivelsene mye mer spennende,

liksom litt middelaldersk

(som da svartedauden herjet...)



Noen slags vær lukter
forresten bedre, enn andre.

Jeg kan huske en spennende, annerledes,

litt dyster og grå høstdag, fra jeg var liten.
Jeg husker de spesielle
luktene av løvet og været,
og en dag utenom det vanlige.

Øspøsende regnvær,
av typen heldagsregn,

akkompagnert av  

duggete kjøkkenvinduer, 

god middag med brun saus, hjemmelagede kjøttkaker,
poteter (tråkket som 
traktorspor med gaffel) 

og vakkert røde (men 
akk, så bitre) tyttebær.

Mens min mamma startet med middagsforberedelser,

kjørte min pappa en tur
i regnværet med oss ungene,

til Akershus festning
for å plukke kastanjer.

De blanke, brune kastanjene ble betraktet omtrent som gull!

 Vi kjente ikke til et eneste kastanjetre i vårt eget nabolag.

Fangsten fra festningen ble spart i mange år etterpå.
Også duftene da, som ble lagret i min hukommelse!

Tenk at dufter kan feste seg til hukommelsen
og ligge passivt og godt gjemt i bakhodet i årevis.

Det kan være helt spesielle og gode dufter,

som vekker til live gode minner,
fra en begivenhetsfylt høstdag,
eller kanskje en liflig såpeduft som kan huskes fra barndommen.
En liten duft som kan vekke følelser og minner, etter mange år.

En sjelden gang, drar jeg kjensel på en god, lett parfymert duft som passerer meg.
Den kan jeg minnes fra barndommen.
Jeg elsker den, snuser inn med velbehag,
men jeg vet stadig ikke hva den egentlig kommer av.

Den påminner om min mamma fra jeg var bitteliten.

Kanskje det er en gammeldags såpeduft eller et vaskemiddel...

Er det ikke rart, at minnet om duft kan sitte lagret i årevis

langt bak i hukommelsen og i sansene våre?

Innlegget lenkes til Himmelsk # 56 hos Petunia
og en utfordring fra bloggen A Southern Daydreamer: Outdoor Wednesday 10/26
This blog post is linked to Himmelsk # 56  & Outdoor Wednesday 10/26

***
I love the scents and atmosphere during autumn.

I do remember one particular rainy day from my childhood..

Above all, I remember the scents of yellow, wet leaves on the ground

when we were looking for chestnuts in the surrounding park 

of the medieval fortress 
 Akershus festning.

I find it most interesting to experience, that scents 
being a part of our surroundings,

may be collected and occure over again in our memories, 
suddenly to wake up and make us remember

days and scents from years behind, and previous happenings in our lives.

The fern plant with a little snow, that is shown above 
is a photo from our garden October 22.nd, last year
The other photo is from a protected forest/wood nearby.
The kids and I were looking for real Norwegian trolls!
We did discover a couple of huge patterns
quite close to these old, tall and golden birch trees...
presumably made by troll's feet!

Herfra og til evigheten. Himmelsk # 48

Først og fremst -

Hjertelig - hjertelig takk, for alle hyggelige kommentarer om mine flaggermusbilder! 

Det er "skrekkelig" gøy og trivelig å lese tilbakemeldinger fra dere alle : ) 

Lange og travle dager med jobbing, reisetid, sykebesøk og skolestart, legger bånd på mine egne aktiviteter.

Denne gang har jeg likevel tatt frem et bilde av høsthimmel, utsiktsbilde fra vår have.

Innlegget lenkes til Petuniabloggens ukentlige himmelske utfordring # 48

Bildet er fotografert på nøyaktig samme tid av året som nå, den 31. august...

Ifjor, tenkte jeg at bildet måtte være fra. Men, hukommelsen kan jammen være lur!

For tenk det, etter å ha kikket en gang til på datofeltet for dette digitalbildet,

ser jeg i skrivende stund at bildet faktisk er åtte år gammelt!

Hjeeelp, som tiden flyr...

Åtte år - for et skolebarn virker det som en hel evighet.

Kan du huske hvor store og voksne de var, de som gikk bare et par-tre klasser over oss?

For ikke å snakke om de som var åtte-ti år eldre, de hørte jo til en annen verden.

Russen lekte, og gjorde tøys og tull, selv om de var voksne. Mens 22-åringer var nesten "satte"...

Etter skoletiden jevnet det seg mer ut, vi ble liksom jevnaldrende med mange flere.

Så gikk noen flere år, mange etablerte seg med jobb og familie, mens andre studerte videre.

Klassefest og jubileum etter enda flere år viste økende variasjoner

mellom tidligere jevnaldrende.

Noen fra klassetrinnet møtte ikke opp til jubileumsfeiring, de ville slett ikke måles i bragder.

Ved første gjenforening lå livets store og målbare enheter, som eget hjem og barn,

fortsatt uprøvet foran noen av oss.

Ved neste jubileum "steilet" veletablerte klassekamerater over jevnaldrende

som hadde gjort alt i omvendt rekkefølge og nettopp var kommet i etableringsfasen.

I jobbsammenheng utviskes vanlige aldersskiller, man blir del av en voksengruppe.

Brått en dag, kommer fornemmelsen av at yngre og fremadstormende kolleger

puster en i nakken...

Noen arbeidsplasser har et "ungt miljø", mens andre kan ha to-tre generasjoner av kolleger.
Nesten umerkelig forflytter man sin egen posisjon,

sakte men sikkert, fra en aldersgruppe til den neste.

Så går det noen umerkelige år, kanskje så mange som åtte eller ti...

Nye kolleger kommer til og noen nykommere, ankommet etter en selv, har allerede tatt et steg videre.

Plutselig opplever vi å sitte der, midt i den aldersgruppen
som man nettopp tenkte på som voksne, men overraskende unge sett i forhold til alderen.... 

Tenker mine yngre kolleger det samme som jeg gjorde?

Har du forresten lagt merke til hvilken gruppe du selv hører til, i statistisk sammenheng?

Skrekk og gru, tenk noe så ille som å plasseres i samme gruppe som noen mye eldre!

Enda det var jo akkurat dette poenget som var så attraktivt, i pur unge år...

***

 I går morges kom noen av oss voksne for sent på jobb, igjen,

da ble gjenkneppede småbarnsjakker kneppet opp igjen av små fingre

og tegninger, farveblyanter og dill dall prioritert fremfor mat, drikke og busstider,

til mammas og pappas store fortvilelse, irritasjon og frustrasjon.

På badeveggen har jeg hengt opp noen strofer av en fin og tankevekkende sang

som en påminnelse til meg selv, på dager som begynner som gårsdagen. 

Sangen går omtrent sånn:

Når en morgengretten unge

slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglassa veltes og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små...

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve

midt i hverdagen og strevet

og tålmodigheten din har satt sin strek...

Du er kysten som de en gang seiler fra.

Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?

Når framtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda'n blir til sønda'n, du ber en stille bønn da

om at onga ikke våkner klokka fem.

Men Vårherre kan'ke love at du skal kunne sove

når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet.

Da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå. 

Flaggermusjakt - med kamera og pysj

Dette bildet,
og noen titalls til,
ble knipset en grytidlig morgen,
på vei inn i grålysningen

fra den blåsvarte

augustnatten.

Det vrimlet av flaggermus, kloss inn på vinduet vårt.

Fra å ligge våken
og gruble, og legge tankepuslespill med ymse logistikkdetaljer, ble jeg meget ivrig med

fotoapparatet.

Jeg begynte å konkurrere med meg selv, på hvert bilde ville jeg fange så mange

 flaggermus

som mulig! Noe som slett ikke var det enkleste, med håndholdt kamera i halvmørke og via et nedlortet vindu. Og de flyr jo så fort.

Snatringen fra kameraet hørtes forresten tydelig i rommet. Jeg knipset mange bilder, tett i tett, etter hverandre. Mine egne småtasser, som sov ved siden av, ble litt urolige av lyden. Men jeg skulle bare fotografere ørlite granne til. Stunden varte omtrent en halvtime. Så, helt brått, omtrent klokken 05.15 (norsk sommertid) var alle flaggermusene borte vekk. Kanskje de hadde fløyet i kø mot åpningen i taket like over vinduet, for å gå inn og legge seg når det ble lyst? Jeg har opplevd omtrent det samme før, enorme vrimler, som et flaggermusslektstreff, og så brått fullstendig stille. Vi har dem som nære naboer og kan studere deres bevegelser døgnet rundt i sommerhalvåret, og jeg vet at de ihvertfall, helt sikkert, ikke sover midt på dagen! Da pludres og småprates det nemlig svært så ivrig, der høyt oppe i taket vårt. Jeg lurer på hvor mange individer og familier de faktisk er, og hvor de egentlig bor på vinterstid?

Jeg har også tidligere skrevet om våre losjerende flaggermus. 

Innleggene ligger her, her og her
(Husk at du kan returnere tilbake via blågrønn adresselenke øverst i høyre kolonne)

Dette innlegget lenkes forøvrig til Petuniabloggens Himmelske utfordring # 47

Ugjenkallelig nærmer de harde realiteter seg

  

Sommeren er over for i år.

Slik vil deler av vår have se ut, om bare fire-fem uker...

(Senere tilføyelse: Jepp, farveprakten er allerede på retur pr. 1. oktober)

Det er på høy tid å evaluere og rydde i fotomapper.

Jeg kikket innom samlingen av potensielle bloggbilder...

Den bærbare pc-en jeg bruker til blogging har nemlig fungert usedvanlig tregt i sommer.

Det har påvirket lysten til å blogge - ved siden av andre og mer alvorlige faktorer selvfølgelig.

Enten har det blitt null blogginnlegg, eller som en nødløsning blogginnlegg uten bilder.

Den situasjonen mistrives jeg med, når jeg har så  

mye jeg har lyst til å vise dere.

Egentlig ligger en god del for mange bilder på vent

(selv i en utvalgt brøkdel av mitt fotoarkiv)

ymse bilder av typen "kanskje" og "kommer sikkert til nytte en vakker dag".

**

Jeg fikk forøvrig en kraftig vekker, da jeg fant igjen høstbildene ovenfor.

Bildene ble fotografert 25. september og 1. oktober ifjor.

Tenk at om bare fire-fem uker, er vi kommet like langt som dette,

med sprakende høstfarver og frostnetter.

Sommerhalvåret har gått altfor fort, i år igjen!

For tiden diskuterer jeg med ungene, om behovet for mer påkledning

i forhold til for bare et par uker siden.

Det gjentar seg hvert år.

Ungene kjenner ikke på været.

De ser ikke på kalenderen.

De hører ihvertfall ikke på mamma.

Og så kommer de første forkjølelsene...

Black knight og uteliggere i haven

 

I disse dager er mine Black knight-riddersporer et blikkfang, 

med en alldeles herlig, mørk blå-lilla farve,

aller flottest når solstrålene kommer på, like før solnedgang.

I slik belysning er det en liten utfordring å fange den riktige farven med kameraet, 

fordi det mørke i bildet gjør at alt overkompenseres.

Vi får istedet nøye oss med tidlig kveldssol som på bildet her.

Einer og furukvistene omkring ser ut til være korrekte,

så da gjelder vel det samme for den blå-lilla farven.

Det kan være en liten utfordring å speile farver og lys så det blir objektivt riktig, 

for pc-skjermer kan være ulikt innstilt, for eksempel mørkere eller lysere.

***

Denne helgen var mor og barn
uteliggere på telttur i haven!

(Husets to yngste "avleggere" fikk også tilbud,
men det ble for mye uro...)

Spennende overnatting,
under våre losjerende flaggermus.

Kanskje ville Petter pinnsvin rusle forbi...
best å trekke glidelåsen ordentlig igjen!

Mamma listet seg en tur inn på kjøkkenet igjen
før det ble mørkt,
på jakt etter velfortjent niste til uteliggerene...

"Avleggeren" fikk det ærefulle oppdraget
å vokte teltet alene, ute i haven en liten stund!
Gulrotkake ble smuglet ut, uten at småsøsken eller pappa oppdaget noe...  (hi-hi)

Ihvertfall mamma sovnet svært sent og sov dårlig, snudde seg hundre-millioner ganger, 

av uvante nattelyder rundt omkring og uvant støl rygg.

Omsider hadde mamma klart å sovne, og ble vekket igjen ved 01.30-tiden...

"Avleggeren" lurte på om utelysene kunne sees, de nye solcellelyktene rundt om?

Klart, det måtte utforskes! 

Spennende rusletur, ut av teltet i sommernatten, 

temmelig mørkt omkring og vått av nattedugg, 

men et snev av lys himmel mot nord...

og veldig fint med lyktene ved et par blomsterbed.
En felles tur inn for nødvendig ærender på badet,
og deretter ut i "mørtenatten" igjen, etter et par ord med pappa.

Tross stiv rygg og smale øyne - 

dette ville vil gjenta!

Himmelsk maiblomstring

 Her vises et av tulipanbedene våre, slik de har stått i to uker, inkludert 17. mai,

med røde Robin Hood-tulipaner (eller Pinocchio?), rosa Angelique og grønn-rosa Viridiflora,

akompagnert av Løytnantshjerter mot blå maihimmel.

Himmelsk, eller hva?

Det var spennende å se hvordan løkblomstringen ble i år, nye løker på høsten og
vips - blir det en overraskende totalforandring fra året før.
Selvfølgelig husket jeg ikke på våren hva som var satt ned i jorden sist høst...
(og selv om lappene ble tatt vare på, har jeg aldri fått tid til å kikke etter).
Riktignok var en av sortene reprise fra i fjor, men ettårige løker gir forandringer, som også fryder. 

Forresten, sikkert litt av et syn hvis naboer ser meg, når jeg legger meg ned,
litt på ryggen eller sidelengs på skrånende hellegang med fotoapparatet,
for å få en egnet himmelsk vinkling ved diverse havefotografering...

Dette lenker jeg selvfølgelig til Petuniabloggen

og ukens Himmelsk-utfordring # 37

Himmelsk tid under lys himmel

 Lange og lyse sommerkvelder...

Hva jeg gleder meg til i sommer?
Jeg gleder meg til sene kveldstimer under lys himmel,

når bare pinnsvinet og jeg fortsatt pusler 
og romsterer rundt i haven...

og hordene av våre små, losjerende flaggermus svinger seg 
i luften over oss!

Lange, lune og lyse sommerkvelder
som aldri rekker å mørkne fullstendig, selv langt over midnatt... 

Om kvelden når det mørkner og alle går til ro...

(som en tradisjonell sang starter, 
men så med litt annerledes improvisert fortsettelse) 

Når alle motorklippere står i dvale, 
og fellesferiestillheten hviler 

behagelig og avslappende over nabolaget...

I all enkelthet, vidunderlig og stemningsfullt

Hva jeg gledet meg til i haven i år, var utfordringen.
 Etter å ha tenkt noen runder mens det fortsatt var vinter og sne, 
endte jeg opp med noen himmelske havegleder og tre bilder fra mine fotosamlinger.

Jeg gleder meg selvfølgelig også veldig til å se 
hva som vil vokse opp, av alle nykommere i haven vår fra i fjor.


PS. Alle bildene av nattehimmel og akeleier er fotografert så sent som ved 23.30-tiden,
dels mens jeg krøp ned i ubekvem manøver mellom syriner og akeleier, 
for å forevige blomstersilhouettene mot den lyse himmelen.

***

During the winter time 
I look foreward to wonderful, 
light and long nordic summer nights in our garden.

Dette deles med/I share with
Petuniabloggens Himmelsk

Skywatch Friday

Saturday Show off

Opprinnelig et konkurransebidrag hos/originally linked to: 
Moseplassen

Glitrende solnedgang? Den aller siste februardagen i 2011

Slik var vår utsikt fra haven, sent på ettermiddagen i går.
Kveldssol rød gir morgen bløt...
- slik lyder i hvertfall et gammelt ordtak (så får vi sjekke om det stemmer).

En fabelaktig og sprakende appelsinfarvet
(om ikke så glitrende) ildkule
var det vi så synke ned bak åskammen,
den aller siste februardagen i 2011,
mens kanskje like glitrende medaljer laver ned
over norske deltagere i Ski-VM et stykke unna.

Dette får samtidig bli mitt bidrag til ukens
Mandagstema-utfordring hos Petuniablogg

Min papegøye deltar i konkurranse

Denne papegøyetulipanen (for anledningen kalt Frøken Papegøye) er mitt bidrag til

Moseplassens konkurranse om Frøken Solslikk 2011

***

Ifjor satte jeg tulipaner i egne bed for aller første gang,

et utvalg av flere spennende typer, 

som viste seg å bli artige fotoobjekter, 

helt fra ganske tidlig vår, til nærmere midtsommer. 

Det ble prinsessetulipaner, frynsetulipaner, papegøyetulipaner og polkagristulipaner 

(men akkurat sistnevnte sort, ble faktisk en bitteliten skuffelse for familiens yngste... 

Joda, tulipanene var riktig så fine,

men småfolkene hadde jo sett for seg å kunne høste søte og gode polkagriser,

av disse som modern hadde snakket så mye om...)

Papegøyetulipaner ble forøvrig absolutt en av favorittene ifjor;

gøyale og varierte i form og farve, dekorative og elegante fra knoppestadiet,

og etterhvert i omfangsrik og freidig utfoldelse på solskinnsdager.

Her på bildet er en av fjorårets kull med vakre papegøyefrøkener, 

som åpner seg mot de første solstrålene, etter skyggefulle morgentimer.

***

What you see above,

is one of my parrot tulips from last year,

which is my addition in a blog competition, at

Moseplassen

Himmelsk - knallblå start på dagen - Early blue hours

 Så vakkert, så vakkert!
Nesten utrolig, hva en blåtime og litt hvitt på trærne kan gjøre med humøret!

Alldeles himmelsk!

Virkelig en knallstart, på vei til bussen i morgentimene.

Vidunderlige vinterverden.

Slitsomt og svett, å måke med håndskuffe...
men pyttsann, hva gjør vel det.

Det er jo så vakkert, så vakkert i blåtimen!

 

Et skår i gleden... 

er det å tenke på hva kommunen har planfestet -

langs dette idylliske stykke med skogsvei...
***

Early blue hours,
a wonderful morning view,
catched with my camera  on my way to the bus stop in the early rush hour.

Himmelsk - knallblå start på dagen
is shared with
Mandagstema 
Himmelsk
& Fotokalender 2011 februar