Himmelsk november - med grå og gyldne dager / Fotokalender 2011 NOVEMBER

Husket dere farsdagen,
den andre novembersøndagen? 
Jeg synes at far selv, og for den sakens skyld,  

gjerne også syvende far i huset
(og hvert ledd i mellom dem)
fortjener litt spesiell oppmerksomhet en dag i året...

Både unge pappaer, de litt eldre, urgamle, 
og de pappaene som ikke er blant oss lenger.

Denne tradisjonen bærer jeg med meg fra egen barndom.
(min pappa ønsket seg alltid barbersåpe eller Nivea-eske,
og det fikk han gjerne av meg, jeg var selvsagt stolt, som ga bort det han ønsket seg mest av alt!)
Husets yngste hos oss, synes også det er svært så stas 
å lage istand små pakker og et brett med noe godt,
som serveres ikke altfor grytidlig morgen, 

på gubbens eneste fridag i løpet av en hektisk arbeidsuke.

Visste du at farsdagen markeres på forskjellige dager i ulike land?

Her i Norge faller farsdagen på den andre søndagen i november,

mens andre land kan ha farsdag i februar, mars, juni eller september.

(kilde: Wikipedia)

Jeg passerte forleden en blomsterbutikk,
som minnet om Allehelgensdag samme søndag som farsdagen.
Det var nok dessverre en uke senere enn vi andre pleier å tenne lys på gravene.
Grei huskeregel, er at første novembersøndag er Allehelgen,
en stemningsfull ettermiddag og kveld med flakkende lys omkring på mørke gravlunder,
mens den andre novembersøndagen er viet til alle fedre,
også de nålevende...

Du grønne, glitrende........
og advent nærmer seg med stormskritt!
(og jeg har nettopp satt de siste blomsterløkene i bakken, for bare et par dager siden!)
Første adventsøndag er forresten ekstra tidlig i år, fordi julaften faller på en lørdag.

Det store grantreet som vi ser litt av ovenfor, står i haven vår.
Her foreviget med glitrende dråper i mildværet,
en november-ettermiddag i 2006.

Omkring samme dag ifjor, satte det inn med
sprengkulde, for en usedvanlig langdryg periode.

Bildet lenkes til Petuniabloggens Himmelske utfordring # 59.

& Fotokalender 2011 NOVEMBER

The second Sunday during November
we celebrated Fathers Day in Norway.
The kids had some surprises (gifts) wrapped in for pa,
a nice occation for some festivity 
bringing up a tray with something to eat and a cup of coffee,
and later on a piece of cake...
Father's Day is celebrated in many countries,
using different dates and months of the year for this occation.

Himmelsk fotokalender 2011 oktober - avrundet med Halloween

Oktober måned er nettopp et tilbakelagt kapittel.

Det er blitt lite nyfotografering fra min kant denne høsten.

Men, en spesiell ettermiddag i oktober var jeg en rask tur ut i haven, 

for å forevige en fantastisk, flammende og Halloween-farvet solnedgang...

Den aller siste oktoberdagen med Halloween-utkledning er blitt ett av
 årets helt store høydepunkter
også for norske barn.

I løpet av et knapt tiår, har skikken bredt seg, over by og land her hjemme,

 godt støttet av norske medier og (ikke minst) visse kulørte butikkjeder,

som gnir seg i hendene over ekstra salg av godteri og utkledningsutstyr,
gjennom noen forøvrig labre høstuker.

Denne begivenhetsfylte, spennende og etterlengtede kvelden
har rett og slett fått like høy rang for norske barn, som 17. mai, julaften og nyttårsaften.

Hos oss, telles det ned til denne dagen i lang tid.

Jeg har fundert litt på når dette egentlig startet...

De første gangene gjennom de seneste omlag åtte år,
da vi fikk uanmeldte gjester på døren den 31. oktober (eller der omkring),
skjønte vi svært lite av hva som foregikk.Vi levde fortsatt i et slags
Halloween-vakuum!

En mamma, en pappa og ett lite barnehavebarn,

var totalt uvitende og uforstående i forhold til all uro og virak nede på veien,

ulyder som forstyrret oss i beste leggetid for husets yngste.

Vi skottet med en blanding av irriterte og nysgjerrige blikk ut av vinduene,

og skimtet en og annen flokk med store unger som vandret ute i mørket.

Først når husets eldste, av den yngre garde, var begynt på skolen, ble vi  
innviet i den hemmelige koden ved utgangen av oktober.

Gjennom barnehaveperioden hadde Halloween-markering vært fraværende, naturlig nok.
Skolestarten hos oss, matcher i tid med den økte fokuseringen mot Halloween-effekter
som vi har sett komme i en del butikker.

Fra første klasse på skolen, ble Halloween et virkelig hett tema
introdusert gjennom skolen og SFO (skolefritidsordningen) som arrangerte to dager med Halloween-utkledning, party og spøkelsestunnel. 

I kjølvannet av dette, la førsteklassingene forventningsfulle planer
om å gå utkledte sammen, om Halloween-besøk fra hus til hus i nærområdet,
i følge med foreldre, etter mørkets frembrudd

En liten håndfull år er nå gått, siden vår husstand ble innviet i  
Halloween-mysteriet.

Uhuuuuuu! Spøkelse tegnet på data av eldste småtass, dengang 7-8 år.

 Gjennom årenes løp, har vi møtt Halloween-besøkende ved døren, 

alt fra søte små hekser, til de skrekkeligste vesener, 

alias mer eller mindre beskjedne, eller freidige og kresne unger som har fått litt godteri av oss

i "belønning" for sin utkledte opptreden.

Forhåpentlig er det bare et artig og hyggelig innslag,
for alle de som fikk besøk av uskyldige skumlinger på denne kvelden!

Som triste utslag av pøbelstreker, har en uheldig nabo opplevd eggkasting mot husveggen,
også en kollega sliter med eggsøl som vanskelig lar seg fjerne, etter misforstått Halloween-markering.

Fjorårets opptreden fra min side,
var som døråpner og sminket heks, iført fotsidt svart skjørt og heksehatt,
ved siden av en annen hjemmeværende heks i miniutgave.

I år ble det gjennomgripende forandringer i programmet her.

Den eldste, av de yngste, var opptatt med fritidsaktiviteter på annen kant,

men mamma gikk Halloween-runden, utkledt utendørs for aller første gang, 

sammen med et par andre småskumle småtasser,

 deriblandt en annen førstereisende!

Det ble en spennede vandring ute i mørket, ganske så sent
"ute midt på natten", ihvertfall i de yngstes perspektiv,
det vil si mellom klokken 17 og 18.30, straks etter mørkets oppstart.

Våre yngste iført skjellettdrakt og heksehabitt med langt hvtt hår,
ruslet runden sammen mamma, som for anledningen var ikognito,
(iført svart sidt skjørt som cape rundt skuldrene, og enVeneziansk-inspirert maske
i grønnmetallic med rynker, kroknese og svart hette).

Godterifangsten

ble, rundt regnet, tilsvarende to års vanlig forbruk til tre unger her i huset,
en gedigen bonus til ungene, ved siden av spenningen ved å gå utkledt ute i mørket.

For moro skyld, hadde vi hengt opp et stort dinglende skjelett 
på husveggen hjemme, godt synlig i mørket, der våre besøkende må passere.

Skjelettet var husets vokter,
mens vi andre var ute og gikk på rundtur i nabolaget.

PS. Vi husket å bruke reflekser i høstmørket
både på Halloween-kvelden og ellers - gjør du?

Førstkommende helg er vi allerede 
bare tre uker unna årets første adventssøndag, tenk det!

Få dager etter, skal tre kalendere henge klare, med 24 små overraskelser til spente unger -

det blir mammas neste, store milepæl,

ved siden av mye annet i oppløpet til årets neste store høydepunkt.

Innlegget lenkes til Petuniabloggens fotokalenderutfordring for oktober 2011
& Himmelsk # 57

Rutetider, vakre skapninger og tradisjoner til St.Hans - Fotokalender juni

Våre herlige, fylte, gamle og rosa pioner holder rutetidene 
og utfolder seg i all sin imponerende prakt,  
nesten som på kommando,
til ære for St. Hans. 
Året 2011 er intet unntak, takk for det.
 
Hvert blomstrende kapittel i havesesongen er en herlig nytelse. 
 Hos oss starter årets første hovedkapittel med løk-, frukt- og bærblomstring, 
så kommer løytnantshjerter, syrin, kaprifol og en langvarig magnoliablomstring,
etterfulgt av forskjellige typer av rhododendron og akeleier, og grupper av blå iris. 
Nå står altså sesongens neste hovedkapittel for tur, 
med overdådige pioner i første rekke. 
Årets aller første hint av rosa i våre pionknopper ble synlig lørdag, en uke før St. Hans.  
Søndag ettermiddag hadde den første pionblomsten allerede foldet seg ut. 

I skrivende stund, nyter vi også den herlige duften av 
vår omkring 4 x 4 meter store skjærsminbusk
(duften vekker glade sommerminner fra morfars gamle have),
og de første av de edleste roseknoppene står nå klare...
 
**
St.Hanskveld byr på enestående sjanser
til å få et lite hint om en fremtidig utkåret i sine drømmer...
for de som plukker 7, 9 eller 12 ville blomster og legger dem under hodeputen,  
(noen hevder at magien kun vil virke ved samtidig å klatre over like mange gjerder...) 

**

Vi skal ikkje sova burt sumarnatta; ho er for ljos til det. 

Då skal vi vandra i saman ute under dei lauvtunge tre
 

Då skal vi vandra i saman ute der blomar i graset står. 

Vi skal ikkje sova burt sumarnatta som kruser med dogg vårt hår 

  

Vi skal ikkje sova fra høysåteangen og grashoppespelet i eng 

men vandra i lag under bleikblå himlen til fuglane lyfter veng...

(etter Aslaug Låstad Lygres tekst,  
melodi av Geirr Tveitt -  
en nydelig sang, så stemningsfull, jeg synger den så gjerne.
Her i nogenlunde avskrift - jeg har flere sangbøker, men de varierer i stavemåte)

** 

 

Innlegget lenkes til en av Petuniabloggens utfordringer -

Fotokalender 2011 juni

**
Lenke til flere vakre pionbilder på min blogg

Fotokalender April 2011 og hjertegode avleggere

Blåveisbuketten ved siden av, 

er plukket av vår unge pode,

på en helt spesiell aprildag

Blomstene er fra et hjørne av vår egen have.
Den umiddelbare reaksjonen og mottakelsen av denne yndige, lille buketten fra husets yngste herremann, bar preg av at mamma alltid selv har motstått fristelsen til å plukke blåveis... i god tro, om at all blåveis er totalfredet ved lov i Norge. Dette har liksom vært en slags opplest og vedtatt "sannhet" siden de første advarslene ble hørt helt fra pur unge år (begynner etterhvert å bli noen år siden...).
Men, etter å ha blitt møtt med lett forakt og latter over påstanden om dette i fjor, fra en nyinnflytter til vårt land, orienterte man seg mer inngående om hva blant annet biologforeningen har uttalt om dette med blåveis og fredning (lenke). Det ble en stor overraskelse  (og en drøy porsjon skuffelse) når ryktet dermed ble avsannet,  for blåveisen er ikke til nå blitt totalfredet!


Oppfordringene og særreglene mot plukking har antagelig blitt snappet opp ved besøk i spesielle naturområder, der dette er en helt nødvendig leveregel, for å kunne bevare et mangfold av arter,
og om mulig motvirke at en vakker, fristende og sårbar blåveisplante skal utryddes fra utsatte områder av vår natur. I motsetning til hvitveisen, som kan spre seg via rotsystemet, må blåveisen spre seg ved hjelp av blomsterfrø. Derfor er den så viktig å bevare på voksestedet.

Husets unge herremann viste stor glede og begeistring over å ha funnet og plukket disse blåveisene til mamma, og særlig med den helt spesielle lilla varianten i blomsterbuketten, den var som en skatt, omtrent på linje med noen blanke og fine stener, eller de hvite og rene, som plukkes opp fra bakken her og der. Mamma deler absolutt interessen for sjeldne skatter, og hadde allerede foreviget den spesielle blomsten på dens voksested, og får håpe at planten ville spre seg og bli til flere, selv om en og annen barnehånd gjerne vil plukke fine blomster til mamma....
En annen av husets unge avleggere spurte forøvrig en dag - Du, mamma, hva heter disse egentlig, var det blåmeis eller blåveis? Men faktisk var ikke spørsmålet så rart som det kunne virke med en gang, for ikke mange dager senere var vi innom et havesenter, der vi fant en plante som var merket med navnet "Blaumeisen"!

Dette innlegget lenkes til Petuniabloggens fotokalenderutfordring for april 2011.

Mitt jordbærtre

I haven hos oss 

har vi flere jordbærtrær... 
Ihvertfall kan grantrærne se slik ut, en herlig tid på våren!
 Bildet er fotografert i haven hos oss den 19. mai et år (2010).

Dette "jordbærtreet" har tidligere vært mitt bidrag i en bloggkonkurranse om vårtegn 

hos Moseplassen og senere gjenbrukt som mitt bidrag til maiutgaven av Fotokalender 2011,

en utfordring fra Petuniabloggen 

***

De ferske kongleemnene på havens (typisk norske) grantrær,
hannkongler og hunnkongler, blir lekre og rødfarvede, fra tid til annen.
Ett år utviklet det seg en praktfull krans
med kjempestore, flotte og vakre, burgunderrøde kongler i toppen av nærmeste grantre,
like utenfor vinduene våre.
Merkelig, at jeg ikke hadde sett dette før... tenkte jeg.
Men, det var jo bare slik det skulle være, for oppdagelsen av de spesielt flotte konglene
var slett ikke avhengig av min oppmerksomhet;
det er treets alder, spesielt gunstig vær og treets blomstringsperioder, mellom regelmessige hvileår,
som avgjør grantrærnes rike vekst og blomstring.

 Visste du forresten at...
Tipp-tipp-tippX-oldeforeldrene til våre grantrær, antas nå å ha etablert seg
i våre områder allerede for 10.000 år siden, straks etter siste istid,
og faktisk flere årtusener tidligere enn spesialistene har regnet med inntil helt nylig.
En naturhistorisk nyhet om grantreets første tid i våre områder av verden
ble kunngjort fra universtetet i Umeå for tre år siden -
en professor hadde gravet i bakken og påvist nesten 10.000 år gamle nettverk av rotsystemer,
forbundet med gamle grantrær som fortsatt vokser i vernet skog like øst for svenskegrensen!
De eldste grantrærne som er registrert i Norge har forøvrig sin 500 års bursdag like om hjørnet.

I forhold til opprinnelig voksested, 
kan grantrær flyttes inntil 20 mil nord/syd og maksimalt 300 meter opp/ned
(til sammenligning, er furu mindre tolerante).
Når gran blir plantet mange andre steder enn der den har sin naturlige forekomst, vekker det faktisk
lite begeistring hos naturvernere, fordi det er kjent at gran kan forandre økosystemene svært mye.

***

En grankongle blir født...

Om høsten (og veldig forskjellig fra år til år) dannes det knopper i noen granskuddspisser,
som istedenfor å utvikles til nye årsskudd, vokser frem som –
enten hannkongler (som gjerne sitter flere sammen i krans) eller hunnkongler (som vokser enkeltvis).
Hann- og hunnkonglene sitter på samme tre hos gran.
Hunnkonglene er grønnlige til blekrosa eller kraftig purpurrosa som unge,
mens hannkongler blir mer rødfarget når de første skjellene er falt av.
Rik blomstring forekommer først fra treets 50-70 års alder!
I gode klimaområder kan gran blomstre hvert annet til tredje år.  
På samme tre blomstrer hunnblomstene gjerne litt før hannblomstene, 
men hannblomster på sydsiden av en krone kan blomstre samtidig med hunnblomstene på nordsiden.

**
  Man tager  
et knippe friske granskudd... 
Kanskje det kunne være en idé
å piffe opp familiens kosthold - med litt gran?

Ta en titt her da vel! 
(Aktuelt også for dem som ikke regner seg som nært beslektet med Nøtteliten)  

Fakta ovenfor er forøvrig lånt (og lenket) fra:
Skogfrøverket, Norsk botanisk forening, Norsk institutt for skog og landskap, Forskning.no og Umeå universitet

***

In this post is a picture of my very own strawberry tree
(nope... it only pretends to be!)
This blog post and photo was originally my contribution in a competition  
about signs of spring at the blog Moseplassen
Later this blog post is linked to a challenge from Petunia -
being my photo calendar contribution for the month of May

Himmelsk - knallblå start på dagen - Early blue hours

 Så vakkert, så vakkert!
Nesten utrolig, hva en blåtime og litt hvitt på trærne kan gjøre med humøret!

Alldeles himmelsk!

Virkelig en knallstart, på vei til bussen i morgentimene.

Vidunderlige vinterverden.

Slitsomt og svett, å måke med håndskuffe...
men pyttsann, hva gjør vel det.

Det er jo så vakkert, så vakkert i blåtimen!

 

Et skår i gleden... 

er det å tenke på hva kommunen har planfestet -

langs dette idylliske stykke med skogsvei...
***

Early blue hours,
a wonderful morning view,
catched with my camera  on my way to the bus stop in the early rush hour.

Himmelsk - knallblå start på dagen
is shared with
Mandagstema 
Himmelsk
& Fotokalender 2011 februar

Fotokalender januar - Det blåser ikke alltid på toppene

Dette er forresten utsikten vår fra havens toppetasje! 
Vakre snetunge trær, som vi hadde her igår, står nå lettet tilbake - uten tung og melislignende glasur. 
Our view as it was yesterday.

Det har blåst friskt i dag! 
I går hadde all sneen gjort vår omverden ekstra vakker. 
I kveldingen, på lørdag benyttet vi heldigvis anledningen til en fin skitur i haven, 

iført hodelykter, som jeg nevnte i forrige innlegg. I løpet av dagen idag, har vinden rusket i grenene og hver eneste én av de store snekladdene er falt ned fra trærne. Vinden uler, rett og slett, rundt husveggene våre og selv de største, velvoksne trærne i haven står og svaier!

Ofte, som akkurat nå, er jeg nysgjerrig på hvor sterk vinden egentlig er. Jeg lurer på hva slags vindstyrke som rusker i grener og tretopper. Hvor sterke krefter er det som sender slike gufs (av nordavind fra alle kanter) inn gjennom veggene våre? Er det risiko for at taket vil løfte seg, eller at store trær kan rykkes opp og velte over oss, i løpet av natten....?  

Vær og vindstyrker har vært et interesseområde lenge, helt fra jeg som småjente studerte vindtabeller i "Hakkespettboken", når vi var omgitt av skogen på hytta. Skal jeg mimre tilbake, kan jeg som regel fortelle temmelig nøyaktig hva slags vær det var, da et eller annet skjedde, for eksempel i barndommen. Kanskje jeg egentlig burde ha blitt meteorolog? 

Beaufortskalaen heter en slik tabell (vindskala), som kan fortelle hvor fort og kraftig vinden blåser på toppene, i dalene, på fjellet, over vidder og sjø. Nedenfor vises utdrag av en vindstyrketabell (bølgehøydene har jeg droppet for denne gang, for de førte med seg ukontrollerbare bølger i listen min, her inne  ; )

Vindtyper            Beskrivelse            Vindstyrke (m/s)

- Lett bris       Røyk stiger rett opp (vindstyrke 0,0-0,2 m/s)
- Flau vind    Vindretningen kan sees av røykens drift (0,3-1,5 m/s)
- Svak vind     Vind kan føles. Blader på trær rører seg, vind kan løfte små vimpler. (1,6-3,3 m/s)
- Lett bris        Løv og småkvister rører seg. Vinden strekker lette flagg og vimpler. (3,4-5,4 m/s) 
- Laber bris    Vind løfter støv/papir, rører kvist/smågrener, strekker større flagg. (5,5-7,9 m/s) 
- Frisk bris      Småtrær med løv begynner å svaie. (8,0-10,7 m/s) 
- Liten kuling  Store grener/mindre stammer rører seg, telefonledninger begynner å hvine,
                            man merker vindmotstand og det blir vanskelig å bruke paraply. (10,8-13,8 m/s)
- Stiv kuling    Hele trær rører på seg. Det er tungt å gå mot vinden. (13,9-17,1 m/s)
- Sterk kuling Vinden brekker kvister av trær, og det er tungt å gå mot vinden. (17,2-20,7 m/s)
- Liten storm  Hele, store trær svaier/hiver. Taksten kan blåse ned. (20,8-24,4 m/s)
- Full storm     Sjelden i innlandet. Trær rykkes opp med rot. Stor skade på hus. (24,5-28,4 m/s)
- Sterk storm  Sjelden, men fører til store ødeleggelser. (28,5-32,6 m/s)
- Orkan               Svært sjelden. Uvanlig store ødeleggelser (32,6- m/s)

Mitt utsiktsbilde i dette innlegget 
er i etterhånd også lenket til fotokalenderutfordringen for januar
hos Petuniablogg.  

**

It doesn't always blow on the tops.

But, today we had a lot of wind, unfortunately,  
and each one of the beautiful white snow covered trees 

in our surroundings has now returned to ordinary green.
This was our view from home, while our part of the world was mostly in white. 

And guess what we did yesterday, in our garden.

While wearing head torches, mum with three children went cross country skiing, 
in the evening darkness!

My photo above, is further linked to a collection of photographic calendars (at Petunia)