Rosa og grønn Oslojungel i mai

Telthusbakken ved Gamle Aker kirke i Oslo - Nice old street in Oslo

Når Akerselven flommer over, står trær i vann (har sett dette selv) - Along the main river in Oslo 

Rosa og lysegrønne trær på toppen av en gammel kolerakirkegård -
Pink and light green tree tops - on top of a previous kolera church yard

Akerselven, du gamle, du grå, ved "Blå"  -  Along the Oslo main river

Noahs ark - med hårete ape ved det gamle Havnelageret - Noah visiting Oslo harbour with his Ark!

Tagging ved Akerselven  - Along the Oslo main river

Tett i tett med rosa  - Pink outdoor ceiling

En morgen og formiddag i Oslo,
 i mai måned,
stedvis med preg av (by)jungel

***
Oslo snapshots one recent May morning 
from  

Grønn fryd hos Monique

linked with

Floral Friday fotos  Hageblogger  Our World Tuesday  Wordless Wednesday  Sky Watch Friday  Our beautiful World
Blommig fredag  Saturday show off  Pink Saturday

Status - en uke før 17. mai

Livstegn!  

Midt i all elendighet med hanglende små og store,
med hodepine og influensalignende symptomer 
og litt som verre er uten at det skal beskrives
(vi har forhåpentlig vært gjennom det verste, små og store, på ulike vis) ,

så må jeg små lufteturer ut i haven for å kontrollere våren... 

For stort sett bare fugler og ekorn kan klare 

å underholde oss via vinduene!

Ute i haven har

vårens første elegante tulipaner begynt å blomstre!

Nye bregneblader reiser seg som små fantasidyr!

Og en del blomstertyper viser stor utholdenhet, 

år etter år vokser de frem igjen av tilsynelatende ingenting, 

og ymse nytt kommer til...

 

Hva som kommer igjen 

og hvor det kommer, 

er like spennende som tidligere år

***

I går oppdaget jeg, til min store begeistring, en flott, ny rutelilje, 

ved siden av noen tulipaner i det nederste bedet. Så morsom, rar og uvanlig!

Dagen før, var årets første rhododendronblomst åpnet seg, en blålilla miniatyr.

Her og der bugner det fortsatt av hvitveis, sammen med de krypende blå  

(som jeg aldri husker navn på) 

Vevre forglemmeiei dukker opp, kvitsymre, en og annen fioltue...

Ja, også blåbær - som begynte blomstringen allerede i påsken 

i havens ekstra lune hellinger.

Mens gran- og furuskudd står klare til å utvikles, 

har lønneblomstene allerede begynt å drysse utover plenen.

 På retur idag er også de største av våre blomstrende trær 

som skal bli kirsebær, plomme og aprikos 

(eller var det fersken, jeg plantet...?.)

Magnoliaene har såvidt begynt å utvikle sine knopper.

Keiserkroner er allerede på god vei opp av bakken,

syriner og kaprifol står nesten klare til å åpne et vell av knopper.

I tillegg til små søte påskeliljer, har to slag flotte pinseliljer 

nettopp forsiktig åpnet seg, både vanlige fylte i blekgult

og noen med innslag av aprikosfarve. 

Åpnet seg har også de knallgule vevre, prestekragelignende

 staudene som følger solens gang i løpet av dagen 

og snur hodene sine i retning av lyset. Gullkorg eller gemserot, kalles de visst. 

Et annet sted i haven har

løytnantshjertene såvidt begynt å vokse frem mellom tulipaner og pionspirer.

Mon tro om den nye hvite har klart seg over vinteren?

Hva har jeg glemt på min rundtur i tankene? Mer kommer etterhvert!

Knop og stikk - også i haven - med buksbomhekk!

Tilfeldigvis dumpet jeg borti et veldig snedig filmklipp  [lenken fungerer dessverre ikke lenger], 

med tips for en flott hekk - litt utenom A4...

Istedenfor den tidligere lenken jeg hadde, vil jeg få tipse om noe annet gammelt og severdig 

som ligger tilgjengeliggjort via Nasjonalbiblioteket (lenket her):

Carl W. Schnitlers illustrerte verk fra 1916 Norske Haver i gammel og ny tid: 

Norsk havekunsts historie med oversigter over de europæiske havers utvikling 

Her hjemme har mine egne seks knøttsmå buksbomplanter begynt på sin tredje sesong. 

Men jeg er fornøyd med det, jeg. 

Artig bare å prøve på en slik plantetype, som pryder mangt et staselig haveanlegg nedover i Europa. Men altså, fortsatt langt igjen til mine egne spenstig formklippede figurer eller hekker... 

Forresten, kanskje ikke så lurt å satse for mye på en hekk som denne på filmen... for ihvertfall på svenske websider er det skrevet om en soppsykdom som har rammet en del av denne typen planter - og hekker...

By a coincident I found a little film (the original link is no longer available)

 - about knot gardens - just for inspiration!

Fristelser på ønskelisten - en spesiell type Magnolia

Denne Magnoliablomsten skulle gjerne vært min, i odel og eie.

Dessverre finnes ingen av denne typen her, foreløpig... (men man kan da være optimist!)
Jeg tror forresten ikke at det finnes særlig mange av denne, langt her nord i verden...

Den er nok - rett og slett - ganske unik i sitt slag.
Antageligvis er den nokså varmekrevende, plasseringen er forholdsvis lunt
i kanskje én mildere vekstsone enn her - nokså nært, på samme kant av landet.
Mikroklima er forresten en interessant faktor som skaper variasjoner,
selv innenfor et lokalt lite område som i en og samme have.
Denne magnoliaen blir neppe en del av standardsortementet i havesentrene med det første...

Jeg får nok bare nyte mine bilder,
av dette store og alldeles praktfulle, store treet,

som kyndige hender steller varsomt og vakkert med.
Er den ikke flott?

I disse dager, siste uke av februar,
ligger bare noen småflekker av sne og is igjen i vår have.
Haveskiløypa forsvant brått og uventet i løpet av noen få dager!
Jeg kan istedet rusle omkring for å inspisere (og frisere) bed og buskvekster,
og skimter allerede begynnende, små og pusete knopper på mine egne Magnolia!
I går var jeg bortom maurtuen for å se etter livstegn, men nei...
Et annet gledelig vårtegn har jeg likevel sett -
dette var fire elegante, eldgamle veteranbiler ute på kjøretur!

Man bør vel være varsom med å skryte av våren for tidlig,
det kan jo fortsatt komme massevis av hvitt, både i mars og lunefulle april...
Tilføyelse: og sneen kom tilbake, forhåpentlig på kortvarig visitt, allerede dagen derpå!

***

Above is a rare and exotic type of Magnolia  

which I photographed last summer - in southern parts of nordic Norway.

I find this type of flower extraordinary attractive and elegant, both in shape and colour.
Can you imagine, this is one of many flowers developing from a big tree!

I link this to The Rosegarden in Malevik,

becoming no. 94 on the Saturday Show Off listing of this weekend.

Himmelsk november - med grå og gyldne dager / Fotokalender 2011 NOVEMBER

Husket dere farsdagen,
den andre novembersøndagen? 
Jeg synes at far selv, og for den sakens skyld,  

gjerne også syvende far i huset
(og hvert ledd i mellom dem)
fortjener litt spesiell oppmerksomhet en dag i året...

Både unge pappaer, de litt eldre, urgamle, 
og de pappaene som ikke er blant oss lenger.

Denne tradisjonen bærer jeg med meg fra egen barndom.
(min pappa ønsket seg alltid barbersåpe eller Nivea-eske,
og det fikk han gjerne av meg, jeg var selvsagt stolt, som ga bort det han ønsket seg mest av alt!)
Husets yngste hos oss, synes også det er svært så stas 
å lage istand små pakker og et brett med noe godt,
som serveres ikke altfor grytidlig morgen, 

på gubbens eneste fridag i løpet av en hektisk arbeidsuke.

Visste du at farsdagen markeres på forskjellige dager i ulike land?

Her i Norge faller farsdagen på den andre søndagen i november,

mens andre land kan ha farsdag i februar, mars, juni eller september.

(kilde: Wikipedia)

Jeg passerte forleden en blomsterbutikk,
som minnet om Allehelgensdag samme søndag som farsdagen.
Det var nok dessverre en uke senere enn vi andre pleier å tenne lys på gravene.
Grei huskeregel, er at første novembersøndag er Allehelgen,
en stemningsfull ettermiddag og kveld med flakkende lys omkring på mørke gravlunder,
mens den andre novembersøndagen er viet til alle fedre,
også de nålevende...

Du grønne, glitrende........
og advent nærmer seg med stormskritt!
(og jeg har nettopp satt de siste blomsterløkene i bakken, for bare et par dager siden!)
Første adventsøndag er forresten ekstra tidlig i år, fordi julaften faller på en lørdag.

Det store grantreet som vi ser litt av ovenfor, står i haven vår.
Her foreviget med glitrende dråper i mildværet,
en november-ettermiddag i 2006.

Omkring samme dag ifjor, satte det inn med
sprengkulde, for en usedvanlig langdryg periode.

Bildet lenkes til Petuniabloggens Himmelske utfordring # 59.

& Fotokalender 2011 NOVEMBER

The second Sunday during November
we celebrated Fathers Day in Norway.
The kids had some surprises (gifts) wrapped in for pa,
a nice occation for some festivity 
bringing up a tray with something to eat and a cup of coffee,
and later on a piece of cake...
Father's Day is celebrated in many countries,
using different dates and months of the year for this occation.

Dekorativ og villig markdekker & Pink Saturday

Jeg satte en liten plante i fjor høst...

I utgangspunktet en liten plante, kjøpt ganske så impulsivt på tilbud.

Ergerlig å gå tomhendt ut av butikken igjen, vet du!

Jeg hadde jo kjørt et lite stykke og planlagt turen en god stund.

Litt tomt og tamt var det forresten også blitt i bedene, utover høsten...

etter Solhatters og andre naboers avblomstring.

Samtidig er det gule løvet falt ned på bakken og blitt brunt.

Forresten, gjorde det ikke så mye om planten bare holdt til frosten.

Dekorativ var den jo, så hvorfor ikke?

Stor var overraskelsen etter vinteren,

da vakre blader dukket frem igjen når sneen forsvant.

Bladene beholdt gløden og spredte seg utover sommeren.

Nye, dekorative smårosetter vokste frem, og de bredte om seg.
Kanskje jeg kunne hjelpe til litt, og flytte et par rosetter til et annet sted?

Jeg dro opp noen små rosetter... og stakk dem straks dem ned i bakken et annet sted.
Og småplantene er så villige så, de har slett ikke visnet på sin nye plassering.

De rosa bladrosettene kryper og brer seg utover, som et markdekkende teppe,

i et forholdsvis tørrlagt og skrånende bed,
mellom gamle, høye og blågule iris (også disse er flyttet fra et annet sted i haven) og diverse annet.

Den rosa, vakre, brokede farven har småplantene beholdt gjennom hele sesongen.
De står like fine i disse dager, også etter at høstrimet har begynt å legge seg.

Jeg husker ikke plantens navn, her og nå.

Men i en eller annen bunke med merkelapper skal jeg kunne finne det igjen,

hvis jeg en vakker dag får tid og overskudd til å lete...

Dette rosa blogginnlegget lenkes til Pink Saturday i denne rosa-sløyfe-måneden oktober.

The picture above shows one of my best impulsive shopping results last year.

A little pink plant was on sale, suitable for a little part of my autumn garden.

One year later, the plant still grows and develops, as you might see in here.
It turned out to be real easy to grow.
Unfortunately, I do not remember the name of this plant, 
but the label should be in our house, somewhere...

This pink plant is my contribution to a challenge called Pink Saturday

with a reminding of

October as

Breast Cancer Awareness Month

Søt og høstrosa

Denne lille planten, med svært dekorative rosa bær, kjøpte jeg ifjor høst.
Pernettya Mucronata, bærlyng eller bærmyrte kalles denne planten,
som har sitt opprinnelsessted er Chile og Argentina.

Bærene var like fine og vakre utover høsten, også etter frosten kom og gikk over i sprengkulde.

Jeg trodde i utgangspunktet slett ikke at planten skulle overleve vinteren, 

men ble glad når den viste seg å stå pen og grønn, til og med sommerhalvåret etter.

Dessverre, dessverre har ikke planten fått tilbake ett eneste av de flotte rosa bærene.

Men, den har beholdt sine blanke småblader, planten er jevnt grønn,
og kvistene har vokst seg lange på en karrig plass.

Nå lurer jeg på, kan vi håpe på bær igjen, 

blir den større og bør planten egentlig trimmes ved klipping?

Hvis det sannsynligvis ikke kommer nye bær, kan jeg kanskje flytte på den

og gjenbruke den som grønn busk...

Her er planten fotografert
med et lett dryss av den første sneen som falt ifjor.

***
My pink berry plant is a very beautiful plant during autumn, 
even long lasting when the frost period has come to our garden.
It is a Pernettya Mucronata, which has its origin in Chile and Argentina.
This picture is from last year, when the first few snowflakes just arrived.
Unfortunately there is no berries this year, maybe there is hope for the next season?
This is my contribution to
Saturday show off and Pink Saturday.

Hva galt har jeg gjort? Syrinhortensia

Jeg kjøpte en Syrinhortensia.

Men den ser dessverre ikke slik ut.

Denne vakre og rødmende utgaven

har noen andre stelt med.

Jeg har smugtittet på denne busken ved flere anledninger, 

tatt en ekstra rusletur

og liksom tilfeldig kikket på den,

eller kjørt en omvei i forbifarten,

for å se om busken stadig så ut
omtrent som dette,

ett og to år etter at jeg fotograferte... Ja da!

Og for å se om de brune blomsterstandene blir kuttet,

så snart busken er avblomstret. Nei!

(ikke før langt ut på våren, i tilfelle, men jeg får nok ta en ny liten befaringsrunde)

Jeg gikk til innkjøp av en lignende buskvekst en høst...

Vanilla fraiche var det vel den het, lekkerbiskenen.

Busken hos oss spiret så optimistisk, våren etter at den ble satt i jorden.

Men så, tenkte jeg, den skal vel friseres litt, sånn på vårparten. Hmmm!

Og kanskje kunne jeg prøve om de avkuttede delene fikk blader og røtter... Ja!

Men så kom tidstyvene, og skyggene, og tørketider, og flere fraværsperioder..

De avkuttede delene rakk aldri å etablere seg på nytt voksested, 

jeg drøyde muligheten for lenge...

og gubben vannet ikke mine nye investeringer i mitt fravær.

Hovedbusken utviklet seg til en pygmé 

den kom knapt nok med en håndfull blader året etter, og slett ingen nye blomster.

Enda mindre vekst ble det året deretter.

Men, jeg oppdaget da sannelig et lite blad, her om dagen!

Kanskje det kan være et lite bitte lite håp, der nede i bakken?

Ugjenkallelig nærmer de harde realiteter seg

  

Sommeren er over for i år.

Slik vil deler av vår have se ut, om bare fire-fem uker...

(Senere tilføyelse: Jepp, farveprakten er allerede på retur pr. 1. oktober)

Det er på høy tid å evaluere og rydde i fotomapper.

Jeg kikket innom samlingen av potensielle bloggbilder...

Den bærbare pc-en jeg bruker til blogging har nemlig fungert usedvanlig tregt i sommer.

Det har påvirket lysten til å blogge - ved siden av andre og mer alvorlige faktorer selvfølgelig.

Enten har det blitt null blogginnlegg, eller som en nødløsning blogginnlegg uten bilder.

Den situasjonen mistrives jeg med, når jeg har så  

mye jeg har lyst til å vise dere.

Egentlig ligger en god del for mange bilder på vent

(selv i en utvalgt brøkdel av mitt fotoarkiv)

ymse bilder av typen "kanskje" og "kommer sikkert til nytte en vakker dag".

**

Jeg fikk forøvrig en kraftig vekker, da jeg fant igjen høstbildene ovenfor.

Bildene ble fotografert 25. september og 1. oktober ifjor.

Tenk at om bare fire-fem uker, er vi kommet like langt som dette,

med sprakende høstfarver og frostnetter.

Sommerhalvåret har gått altfor fort, i år igjen!

For tiden diskuterer jeg med ungene, om behovet for mer påkledning

i forhold til for bare et par uker siden.

Det gjentar seg hvert år.

Ungene kjenner ikke på været.

De ser ikke på kalenderen.

De hører ihvertfall ikke på mamma.

Og så kommer de første forkjølelsene...

Liljebillenes inntogsmarsj... Latskap straffer seg!



Fritillaria Imperialis Lutea - med rød liljebille



For en tid siden kjente jeg lukten av denne,

fra et av bedene i haven vår.

Det var altså ikke lukten av en rød liten djevel

i en liljebilles forkledning, som jeg hadde kjent, men veksten av årets nye Fritillaria Imperialis Lutea.

Til tross for en uventet og (etter mitt syn)
mindre delikat løklukt fra den knallgule
blomsterveksten, hadde jeg likevel stor glede av fjorårets Fritillaria.

Løkblomsten stod flott, svært lenge og var et både gøyalt og kuriøst innslag i vår have.

En ditto nr. 2 dukket (til min skuffelse) aldri opp fra bakken, hva nå det skyldtes (visstnok ikke helt uvanlig).

I år har hittil ingen Fritillaria, tre blomsterløker

av samme type, nådd så langt som til blomstring.

Heller ikke noen andre liljer har åpenbart sin skjønnhet her hos oss - med unntak av en Keiserkrone,

som blomstrer flott i gnistrende oransje akkurat nå,

mellom ris av Mjødurt og en hyggelig gråstenstrapp,
som har stått i midtre del av haven
fra fordums historisk tid, det vil si, omlag et halvt hundreår.
*



På forsommeren ifjor var det lettere å finne tid og anledning til å gå på jakt,

etter en og annen freidig, liten rød liljebille 

som våget å tråkke og knaske rundt på mine blomster. 

Det har ikke vært like greit i år. 

Jeg har dessverre også vært litt for medfølende med billene -
en og annen vakker og tilsynelatende uskyldig rød bille
kan vel få skånes for bøttemassakeren, for denne gangen. Det var vel ikke sååå travelt å jakte...

Kan man overhode unnskylde en slik naiv eller optimistisk tankegang,
annet enn som idealistisk nybegynnerfeil?

**

Utløst av tirsdagskveldens herlige, flyvende blåbærbrødskive på avveie, 

som vippet, med en slags katapulteffekt, ned fra tallerkenen 

og landet med oppsiden ned i et lite fang med splitter ny sommerkjole...

Så ble altså mor gitt anledning (eller egentlig oppfordret) til å avreagere litt
og rusle ut i haven, for å plante en nyinnkjøpt Hortensia
(og tiden trakk ut, så når anledningen først bød seg, ble mye annet gjort i tillegg)

Far vasket blåbærflekker

(blåflekker er jo ofte en real utfordring å bli kvitt,

hvis de ikke lynkjapp skylles av med glovarmt vann, før flekkene rekker å tørke inn!)

og han styrte kveldens leggeprosedyrer for alle små, på eget initiativ og alene (takk, takk!),
dermed fikk blåbæruhellet en tilfeldig og vellykket sideeffekt
med mors anledning til å vake rundt i haven, på egenhånd, i kveldingen.
Det bød nemlig på uventede resultater...

**

De røde liljebillenes totale skadeverk ble oppdaget,og for noen herjinger!

En hel rad med liljer kunne rett og slett bare klippes ned, bare stilkene stod igjen

av det som skulle ha vært til fin pynt bakerst i det ene, dype bedet. 

Dagens lærdom ble ihvertfall:  

aldri mer å sette liljer så langt inn i bedet 

at det blir vanskelig og tungvint å fange de små røde djevlene!

Årets første blåbærbrødskive

var forøvrig med selvplukk, fra haven!

Forgjengelig skjønnhet

Langbent skjønnhet
på over meteren






Heftig og kortvarig Iris,
men prydelig både før, under og etter blomstring







Overdådige blomster på spinkle stilker



Pion i tre stadier

 

Frøstand av avblomstret lilla Allium
og remonterende gul rose



Blomster er ofte forgjengelig skjønnhet for en kort periode.

Noen tåler vind og regnvær dårligere enn andre...

Ømtålige, lange og tynne stilker kan knekke og trenger støtte,

vakre og farvede kronblader kan gå raskt i forråtnelse av noen regndråper. 

Ofte står bare brunt tilbake, etter at herlig farveprakt er avblomstret, visnet eller råtnet bort.

Det brune og visne kan noen ganger kuttes ned umiddelbart,

andre vekster må stå og tørke inn etter avblomstring, og kanskje helst stå i skjul bak en vakker arvtager.

Noen frøstander kan likevel stå dekorative og være til forlenget pryd i lang tid etter blomstring.

Iblant kan det være håp om remontering, med ny blomstringsperiode for roser senere i sesongen.

Mange ulike trekk som det er verdt å tenke over og planlegge,

før man faller pladask og gir etter for en vakker fristelse, 

går til innkjøp og sitter angrende tilbake... 

Bildene ovenfor viser litt av hvert, i et vidt spenn,

av vakkert, farverikt, ungt, modent, gammelt, ømtålig, solid, vissent, flerårige,

prydelige, kortvarige, høyt, lavt, langvarige og remonterende.

Himmelsk mellom regnskurene

Jeg er veldig glad i
utsikten fra vår have.

Dette bildet ble fotografert
for nøyaktig en måned tilbake,

dvs. på ettermiddagen 17. mai,
mens regnskurene 
hang i kø omkring oss,

med mørke, blå slør
mellom skyene og Moder jord.

Lønnebladene var litt lysere
grønne da, enn nå.
I en annen tid av sommerhalvåret gnistrer jordene i det fjerne av knallgul blomstring.


Om tre måneder står lønnetreet sprakende oransje igjen

(en kjempefin årstid, det også, men allikevel...).

Hvor er våren og forsommeren egentlig blitt av, i travle hverdager? 

Tenk så heldige vi egentlig er, her nord, hvor vi har årstider med variasjoner...
Landskapet og utsikt forandrer seg med årstider, vær og belysning -
andre steder i verden har de det alltid grønt eller rett og slett brunsvidd.

Her i huset klarer vi forresten ikke å bli enige om hvor langt vi kan klare å se på klare dager

og hvilken åskam som ligger lengst borte - det blir gjerne påstand mot påstand.

Husfruen har en mistanke om at hun er den som har rett... selvfølgelig ; )

Innlegget lenkes selvsagt til Jubileumsutgaven av Himmelsk hos Petuniabloggen (lenket)