En lørdag kveld i mars 2011 passet vi tiden,
for å få et glimt av den uvanlig store månen
som var forventet å stige opp bak åskammen...
Mor og datter så frem til -
tidenes begivenhet!
Tidspunkt for "måneoppstandelsen" var sjekket med en avis på forhånd.
Den eldste av husets avleggere skulle få være med mamma, på tur ut i nattemørket,
på en unik
måneekspedisjon
denne spesielle kvelden.
Dessverre, var opplysningene fra avisen riv ruskende gale. Hvilken planet den redaksjonen var på, kunne vært artig å vite... Tre timer for sent, gikk vi altså ut!
Skuffelsen ble vel omtrent like stor som overraskelsen vi møtte, da vi kom ut og fikk se at fullmånen allerede stod høyt på himmelen.
Månelyset skinte nesten så klart som dagen, på den hvite sneen foran oss. Noen lang kveldstur ble det ikke...
Om ikke månen så spesielt stor ut, da vi kom ut, lenge etter at den hadde løftet seg høyt over horisonten, så ble det allikevel fotografert noen bilder. Istedenfor den planlagte ekspedisjonen bortover veien, stilte vi oss opp med fotostativ et egnet sted, med mest mulig kvistfri utsikt, i
vår snedekkede have. Så slukket vi utebelysningen og knipset i vei...
Resultatet ble ca 165 bilder! Min unge avlegger var ivrig fotograf og måneutforsker denne kvelden!
Med superlang linse, kunne vi se hvordan måneansiktet,
med sitt vennlige skråblikk nedover,
ble forvandlet til et variert månelandskap,
modellert med store skygger og små sirkler.
**
Etterpå har ungene og jeg lest fakta om verdensrommet, før leggetid,
istedenfor eventyr...
Utrolig fascinerende og lærerikt - også for mor!
Tenk deg at et barn som normalt ville veie 45 kilo, faktisk vil bli 7,5 kilo lett på Månen!
Visste du forresten...
at det bare har vært 15 mennesker der oppe, til nå,
på den gule osten som vi kaller Månen?
Og at noen av dem faktisk har etterlatt seg månefartøy,
som kanskje allerede kan regnes blant verdens mest spennende veteranbiler?
Månefartøy kan ha utsikter til å bli stående der oppe til "evig tid",
og vil være like hele etter millioner av år -
fordi de ikke kan ruste og forvitre, ettersom det ikke finnes luft og vann der oppe...
De mørke store feltene som vi kan se på månen, kalles hav.
På månen finnes blant annet Stillhetens hav, Nektarhavet, Stormenes hav og Regnbuebukten.
Sirklene vi kan se, er kratere etter bombarderinger av meteoritter - for milliarder av år siden,
De nyeste kalles Strålekratere,
og blant disse er Copernicus et av de tydeligste.
Månen har også flere tusen meter høye fjelltopper!
Og jeg som trodde månen var flat (ihvertfall nesten...)!
 |
| Dette nederste månebildet er mørknet litt, for å gjøre månelandskapet mer synlig i forhold til originalbildet øverst |
