X-faktor 2013 BLÅTT bidrag

 

Her er mitt blå bidrag til årets X-faktor-utfordring fra Moseplassen  ( lenket  /  link )

Bildene viser vår lille alperose eller dverg-rhododendron

Deltagerbildet mitt er det øverste.

Denne lavtvoksende busken beholder bladene vinterstid.
Night Sky - som er denne lille buskens rette navn - ble plantet i 2009.
Den blomstrer gnistrende og villig hos oss,
blant flere større typer av rhododendron med varierende rosa toner og grønt.
Busken har vist seg svært takknemlig for sin plassering,
i sydvendt skråning og (noe som vel kan kalles) vandrende skygge.
Her byr vår lille blåfiolette på knallfarve og vakre blomster både vår og høst.
(Jeg trodde den bare skulle blomstre på våren!??)

Bedet ligger på et sentralt passeringspunkt i vår have,
både blikkfang og pausested midtveis oppover bakkene,
ovenfor og litt i bakgrunnen av en gammel buet naturstenstrapp.

Når det gnistrer i blåfiolett blir busken nesten som et fondmotiv,
sammen med en liten grå nisse, som overvåker bedet og skuer ut mot trappen.

Husets "yngste avlegger" stopper gjerne for en alvorsprat med den lille grå.

I løpet av fjoråret kom et par nye, nære naboer i samme bed
(storvokste røverkjøp fra sommersalget! Mon tro hvor store de vil bli?)

Night Sky måtte derfor flyttes - ørlittegrann.

Nå spørs det hvilken tilbakemelding den vil gi oss...

***

This is my contribution to a challenge from Moseplassen
(link in the grey text above)
showing a favourite blue flower.

Himmelsk tid - museørene er på plass - tid for rosefrisering!

På bildet øverst her vises museører på et bjerketre i vår have.

Dette ble fotografert i knallsol på Påskeaften, den 7. april i år. 

Så langt er altså våren kommet hos oss allerede!
Et himmelsk syn!

Nå begynner forøvrig en slitsom tid
for alle som får røde øyne, kløe og andre allergiplager. 

Fjorårets løvsprett sees nedenfor her -
med et bilde fra Langfredagen, litt lenger uti april.
Det var med på Himmelsk utfordring ifjor.
(Bildet er klikkbart og viser vei til stort bilde og fjorårets innlegg)

Men, allerede på annen påskedag kom det sne i luften igjen - for første gang på flere uker.
Bakken er ihvertfall klar for litt fukt, etter at det har vært meldt om stor brannfare.
En og annen påskedag tydde jeg til vannslangen, for bed og plener.

Jeg synes riktig nok at det fortsatt er litt i kjøligste laget...
bare såvidt et par-tre grader over null.

Men, i følge alle gode råd -

skal vel museører på bjerka
bety at nå er alt klart

for å beskjære rosebuskene?

Min nyeste rose fra ifjor,
Leonardo da Vinci,
ble plantet sent på høsten.
Den er for lengst godt i gang med nye, frodige vakre skudd og blader!

Leonardo har plass ved siden av Peace- og Westerland,
i et bed med gamle, men nå "svartelistede" roser, 
store haveblåbær og en Magnolia Susan.
Leonardo har kommet adskillig lenger med vårens nyvekst, enn noen av naboene.

Leonardo ble med meg hjem fra høstsalget
på bakgrunn av sitt spennende navn - eller rettere, assosiasjonen til
mannen bak kunstverk, arkitektur og vitenskap!
(tenk bare på gamle Leonardos forsøk på flymaskiner!)  
Rett og slett midt i blinken, tenkte jeg.
Utseendet talte jo ikke akkurat i mot rosen, heller.
Peace og Westerland valgt jeg først og fremst på grunn av farvene.

Heldigvis har magnoliaene hittil ikke latt seg lure av det varme vårværet vi hadde tidligere på våren,
De ble lurt et tidligere år, og et par-tre av de øverste knoppene fikk det litt for kaldt da...

Jeg hadde egentlig tenkt å vise en bildekavalkade

med status fra vår vårhave pr. Påskeaften,

men det ble for mye trøbbel med opplasting av bilder igår -

enten det skyldtes Blogspot-systemet, vår nettforbindelse eller spesielle påskenykker.
Det får heller vente, da.
Nå står vi foran travlere dager igjen. 

***

Spring is here!

I link this to  
Himmelsk & Skywatch-Friday  

Blå-svarte riddere i konkurranse

Jeg har tidligere vist frem mine riddersporer av denne typen "Black knight",
i fjor sommer (den er lenket her). Bildet er tatt omkring solnedgang,

og dette får bli mitt bidrag i Moseplassens nyeste konkurranse (lenket);

X-faktor blomsterutgaven: BLÅ 

For noen år siden, anskaffet jeg meg forøvrig en helt annen type svart ridder,
av den sorten som var fristende salgsobjekter rundt om på Sicilia.
En flott svart ridderdukke ble min, en gang jeg kjøpte den på studietur
og blant annet besøkte selveste Sankta Lucias gamle hjemby, Siracusa,
lengst syd på den sicilianske østkysten, etter å ha passert vulkanen Etna med tog.

Det var en forseggjort og stilig, svart ridder, av typen marionettedukke
med svart rustning, bart, sverd, skjold, støvler og en hjelm dekorert med lilla fjær.
Et annet sted på Sicilia, langs nordkysten,
i det fascinerende, spennende og forfalne, gamle Palermo,
besøkte jeg et unikt marionettemuseum og marionetteteater.
Der overvar jeg også en fascinerende og fantastisk, italienskspråklig forestilling,
med flotte og dekorative, sicilianske marionettedukker, oppimot like store som mennesker.  

Min egen lille barske, svarte marionetteridder
hang oppe på veggen hjemme, som pynt  i mange år,
helt til familiens små barn mente at dukken burde gjemmes bort, fordi den så så altfor skummel ut.
Og bortgjemt ligger den nå, der den har ligget i mange år, i en eske hos mormor...
Jeg skal se om jeg finner den igjen, slik at jeg får fotografert og vist den frem,
her inne på bloggen, i hvertfall.

Konkurransen X-faktor blomsterutgave fortsetter med flere farver!

My photo above is photographed in our garden.
It is my contribution to a fun competition at Moseplassen.
This is a challenge for garden bloggers and others 
to show favourite flowers by colour.
This time is, of course: BLUE
Previously shown: PINK 
Next to come: YELLOW, WHITE, RED, LILAC, ORANGE  & OTHERS 

Om grånisser og høstblomstrende rhododendron

Undres på om dette er helt vanlig...  Denne miniatyr-

rhododendronen,
en Night Sky i blåfiolett,

blomstrer både i mai

og september her hos oss.

Riktignok, ikke like overdådig med blomster på høsten som på våren, men allikevel!
I et ellers grønt og blomstertomt rhododendronbed, liver blåfiolett opp, disse gulgrønne høstdager.

*

En annen miniatyr hos oss, 

en blekgul og nærmest krypende 

Curlew-rhododendron  

(detalj her)

glimter også til og gir oss

to blomstringsøkter 

pr. sesong.

Jeg hadde forresten fundert på å flytte minibusken, men nøler...

Planten står litt bortgjemt, mellom storvokste naboer. Når sollyset kommer på den bakfra, gnistrer ikke akkurat de blekgule rhododendronblomstene i et mørkt bed. Flytting er nok likevel ingen super idé, når  planten blomstrer villig allerede, både vår og høst.

Ved siden av den blåfiolette
Night Sky-rhododendronen står en liten grånisse.



Denne nissen ble med hjem på lasset i fjor høst,
da jeg besøkte et avsluttende sesongsalg...

Stakkars lille nissen,
som lå der, øyensynlig helt alene og glemt i butikken...
Jeg reddet den (i siste liten) hjem til nissevennlige mennesker og vår have,
til tross for at jeg hadde lovet meg selv (og gubben)

at små nipshavefigurer ikke skulle få innpass her.

Men så var det det, da, med følsomme mammaer,
på frislipp i butikken...
med bekymring og omtanke for ensomme nisser.

Jeg handler ihvertfall ofte nok med "empatiske barnebriller" på ; )

Idet minste, ser grånissen ut som et naturlig stenprodukt.
i likhet med en nissefetter som flyttet hit i år, også den innkjøpt på salg...

Og husets "avleggere" er ihvertfall veldig glade i denne grånissen vår, 

og mamma er fornøyd, pappas stemme teller ikke i denne sammenhengen!
En grånisse må forresten sies å være ganske moderat og beskjeden da,
i forhold til mye annet til salgs... Jeg har jo sett både farvesprakende helårsnisser,
bambier og små dverger i en andres haver, her omkring.

(kanskje barna der også, eller en følsom/barnslig/leken mamma
hadde overkommandoen i kjøpsøyeblikket?)

Nissen vår ønsker velkommen ved en utetrapp i haven.
Der står den, midt i et rhododendronbed, hilser oss og passer på oss. 

Husets aller yngste "avlegger" stopper mer enn gjerne i forbifarten foran grånissen, 

for å betro nissegubben et og annet viktig. 

Den første grånissen som ankom vår have, flyttet forøvrig hit allerede
mens vår egen "yngste avlegger" øvet på å ferdes omkring på egne ben. 

I sommer kom jeg forresten til å sette vannslangen slik at nissegubben ble våt!
Huffameg... Da korrigerte husets yngste avlegger raskt sin altfor tankeløse mamma, 

som i første rekke bare hadde sett tørstebehovet hos levende planter i det samme bedet.

Knallfin og blå

Denne venter jeg på akkurat nå.
Jeg ser at knopper står klare til å
folde seg ut, i et av bedene hos oss.
Kinasøte eller Gentiana kalles denne knallfine, blå høststauden som jeg plantet et par-tre av i fjor høst.
Jeg er spent på om blomstene kommer igjen på flere steder, eller om jeg i vanvare har kommet til å grave opp planter et par steder
hvor jeg har satt ned noe nytt,
som blomstrer på en annen årstid.
Jeg har plantet og rotet til bedene såpass at detaljoversikten ikke er så god som jeg først hadde tenkt det. Planen var egentlig å tegne et plantekart som kunne indikere hvor jeg har satt ned diverse sorter som forhåpentlig kommer igjen...
Istedet har jeg tatt oversiktsbilder, men de viser jo ikke alt på en gang....

Black knight og uteliggere i haven

 

I disse dager er mine Black knight-riddersporer et blikkfang, 

med en alldeles herlig, mørk blå-lilla farve,

aller flottest når solstrålene kommer på, like før solnedgang.

I slik belysning er det en liten utfordring å fange den riktige farven med kameraet, 

fordi det mørke i bildet gjør at alt overkompenseres.

Vi får istedet nøye oss med tidlig kveldssol som på bildet her.

Einer og furukvistene omkring ser ut til være korrekte,

så da gjelder vel det samme for den blå-lilla farven.

Det kan være en liten utfordring å speile farver og lys så det blir objektivt riktig, 

for pc-skjermer kan være ulikt innstilt, for eksempel mørkere eller lysere.

***

Denne helgen var mor og barn
uteliggere på telttur i haven!

(Husets to yngste "avleggere" fikk også tilbud,
men det ble for mye uro...)

Spennende overnatting,
under våre losjerende flaggermus.

Kanskje ville Petter pinnsvin rusle forbi...
best å trekke glidelåsen ordentlig igjen!

Mamma listet seg en tur inn på kjøkkenet igjen
før det ble mørkt,
på jakt etter velfortjent niste til uteliggerene...

"Avleggeren" fikk det ærefulle oppdraget
å vokte teltet alene, ute i haven en liten stund!
Gulrotkake ble smuglet ut, uten at småsøsken eller pappa oppdaget noe...  (hi-hi)

Ihvertfall mamma sovnet svært sent og sov dårlig, snudde seg hundre-millioner ganger, 

av uvante nattelyder rundt omkring og uvant støl rygg.

Omsider hadde mamma klart å sovne, og ble vekket igjen ved 01.30-tiden...

"Avleggeren" lurte på om utelysene kunne sees, de nye solcellelyktene rundt om?

Klart, det måtte utforskes! 

Spennende rusletur, ut av teltet i sommernatten, 

temmelig mørkt omkring og vått av nattedugg, 

men et snev av lys himmel mot nord...

og veldig fint med lyktene ved et par blomsterbed.
En felles tur inn for nødvendig ærender på badet,
og deretter ut i "mørtenatten" igjen, etter et par ord med pappa.

Tross stiv rygg og smale øyne - 

dette ville vil gjenta!

Forgjengelig skjønnhet

Langbent skjønnhet
på over meteren






Heftig og kortvarig Iris,
men prydelig både før, under og etter blomstring







Overdådige blomster på spinkle stilker



Pion i tre stadier

 

Frøstand av avblomstret lilla Allium
og remonterende gul rose



Blomster er ofte forgjengelig skjønnhet for en kort periode.

Noen tåler vind og regnvær dårligere enn andre...

Ømtålige, lange og tynne stilker kan knekke og trenger støtte,

vakre og farvede kronblader kan gå raskt i forråtnelse av noen regndråper. 

Ofte står bare brunt tilbake, etter at herlig farveprakt er avblomstret, visnet eller råtnet bort.

Det brune og visne kan noen ganger kuttes ned umiddelbart,

andre vekster må stå og tørke inn etter avblomstring, og kanskje helst stå i skjul bak en vakker arvtager.

Noen frøstander kan likevel stå dekorative og være til forlenget pryd i lang tid etter blomstring.

Iblant kan det være håp om remontering, med ny blomstringsperiode for roser senere i sesongen.

Mange ulike trekk som det er verdt å tenke over og planlegge,

før man faller pladask og gir etter for en vakker fristelse, 

går til innkjøp og sitter angrende tilbake... 

Bildene ovenfor viser litt av hvert, i et vidt spenn,

av vakkert, farverikt, ungt, modent, gammelt, ømtålig, solid, vissent, flerårige,

prydelige, kortvarige, høyt, lavt, langvarige og remonterende.

Himmelske skyer med skitupper - varsel om værforandring

Det sies at skyer med skitupper (som her over grantoppene) varsler værforandring...

Bildet er fotografert fra vår have onsdag ettermiddag den 29. juni,

en fin og varm solskinnsdag.

Tilføyelse fredag: Det slo til!
(regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn...)


Innlegget lenkes selvfølgelig til Petuniabloggens Himmelske utfordring # 42

Himmelsk mellom regnskurene

Jeg er veldig glad i
utsikten fra vår have.

Dette bildet ble fotografert
for nøyaktig en måned tilbake,

dvs. på ettermiddagen 17. mai,
mens regnskurene 
hang i kø omkring oss,

med mørke, blå slør
mellom skyene og Moder jord.

Lønnebladene var litt lysere
grønne da, enn nå.
I en annen tid av sommerhalvåret gnistrer jordene i det fjerne av knallgul blomstring.


Om tre måneder står lønnetreet sprakende oransje igjen

(en kjempefin årstid, det også, men allikevel...).

Hvor er våren og forsommeren egentlig blitt av, i travle hverdager? 

Tenk så heldige vi egentlig er, her nord, hvor vi har årstider med variasjoner...
Landskapet og utsikt forandrer seg med årstider, vær og belysning -
andre steder i verden har de det alltid grønt eller rett og slett brunsvidd.

Her i huset klarer vi forresten ikke å bli enige om hvor langt vi kan klare å se på klare dager

og hvilken åskam som ligger lengst borte - det blir gjerne påstand mot påstand.

Husfruen har en mistanke om at hun er den som har rett... selvfølgelig ; )

Innlegget lenkes selvsagt til Jubileumsutgaven av Himmelsk hos Petuniabloggen (lenket)