Juleblomstrende roser og lus i Oslo

Tidligere forstadsbebyggelse utenfor murbyen Christiania, nå i Oslo sentrum. 19. century quaint wooden houses

Stemningsbilder fra Oslo 

et par dager før julaften - 

sol og mildvær, pittoreske gamle byggverk, 

juleblomstrende roser og blomsterlus!

En høyst forunderlig vinter, så langt...

(Men litt julehvitt kom tredje juledag! Fort deg ut og ak, før det blir grønt igjen!)

Fortsatt god jul og et riktig godt nytt år 
til dere alle,

fra Grønn fryd!

***
No really white Christmas in Santa Claus' homeland, this year...
These are a few of my recent pictures from Oslo,
only three days before Christmas Eve -
white roses, green grass, aphids, beautiful old buildings...
and stars decorating an old half timbered wall!

Behind the trees, you may see the old medieval church Gamle Aker.
Other details are from nighbouring historical surroundings,
with a couple of small wooden - or half timbered - houses from the 17-1800s.

I wish everyone of my visitors 

a Merry Christmas & Happy New Year!
(Finally there comes some snow, on December 27.th - but it will not last, this time either)

Grønn fryd hos Monique 
shares with -

In heaven

Through my lens - Our World Tuesday

Outdoor Wednesday - Wordless Wednesday - Skywatch Friday 
Floral Friday - Flower Friday - Pink Saturday Photo Friday - Saturday show off - Hageblogger 

Sommerlige skatter uten batteri- eller strømforbruk

Sjarmerende sommergleder uten strøm- eller batteribruk
Litt forvokst gressplen med rødkløver kan eventuelt brukes slik, også.

***

Beautiful, decorative and charming results

from a couple of non digigital minutes 

without using computers, cell phones, batteries or electricity!

This is the proof -

made by my pre-teenager  

(the very charming model and craftsman) 

earlier this summer 

I share with:

Our World Tuesday

MakroMontag

Macro Monday 2

Floral Friday

Sonntags Freude

Saturday show off

Wordless Wednesday

Outdoor Wednesday

Røde og blå bær, et strå og hjärtans fröjd

Finn et strå å træ dom på...

Ett er for gammalt, det skal få stå.

Ett er for grønt, det går vi ifrå,

men æille andre skal vi ta med hematt

og leve lykkelig med sukker på.

(slik alle nordmenns Alf Prøysen skrev en gang,
her med et utdrag fra Vise for gærne jinter)

Nå blir det plukket bær i vår have også!

Små hender plukker ivrig i kopp eller rett i munn.

 Det bugner av blåbær i lyngen vår

(flotte saker med en porsjon naturtomt),

det titter frem markjordbær (smultron på svensk?) her og der, 

og villbringebær modnes på grener rundt om i skråningene hos oss.

Sommer er herlig tid for små og store...

**

Fra sangtimene på barneskolen,

kan jeg huske at jentenes favoritt var denne svenske folkevisen

(den ble alltid valgt av oss jentene, i annen og tredje klasse): 

"Uti vår hage der växa blå bär

Kom hjärtans fröjd!

Vill du mig något, så träffas vi där.

Kom liljor och akvileja, kom rosor och salivia,

kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Fagra små blommor där bjuda till dans.

Kom hjärtans fröjd!

Vill du, så binder jag åt dig en krans.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia,

kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Kransen, den sätter jag sen i ditt hår.

Kom hjärtans fröjd!

Solen den dalar, men hoppet uppgår.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia, 
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Uti vår hage finns blommor ock bär.

Kom hjärtans fröjd!

Men ut av alla du kjärast mig är.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia, 
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!"

**

Frøken Markblomst 2011 - mitt langbente bidrag

Frøken Langbent fryd får bli denne blomsterkandidatens navn,

i sammenheng med Moseplassens julikonkurranse/utfordring (lenket)

Med min kandidat til Frøken Markblomst 2011

lærte jeg for første gang navnet på en blomst som vekker glade minner 

om barndommens blomsterbuketter,

som jeg reddet unna min pappas omgang med ljåen,

omkring hytta, ikke så langt fra fjellområder på helt andre kanter av landet.

Jevnt over rakk vel blomsten rundt meteren høyt, i de traktene jeg kjente den fra.

 *

Mjødurt som blomsten kalles på norsk, heter på latin Filipendula Ulmaria Maxim.
Den er medlem av Rosefamilien (Rosaceae).

 Opptil 150 centimeter og med kvalmende, søt duft som tiltrekker seg fluer - sier floraen.

Men beskrivelsen lyder hverken forlokkende eller riktig,
sett utifra mine representanter av arten...

Mjødurt kan til vanlig også
sees som utmarksplante,
i adskillig mer fuktige
og uvørne områder.
Det skal være en vanlig,
viltvoksende blomsterplante
over hele Nord-Europa -
med unntak av Svalbard.
Blomsterplanten er langt fra
bitteliten, som mange markblomster
ofte kan være,
og ihvertfall ikke kvalmende
eller viltvoksende, her hos oss...

Stikk i strid med floraens beskrivelse,
blomstrer våre Mjødurt riktig så flott inne i vår have, i skrivende stund,
ranke og fine,
med en behagelig 
og god duft.

Mjødurtplantene her hos oss
strekker seg stolte opp,
høyt over og mellom sine nærmeste
og mer kortvokste naboer
av høyere rang og mer
kultivert type,
i første rekke roser og pioner.

Årets Mjødurt slår vel de fleste høyderekorder
både blant de kultiverte og ville,
med sine bortimot 190 centimeter opp i været!

Jeg har slett ingen tanker om å fjerne denne gamle arven,
som er en del av havens forhistorie og røtter fra eiere som var nøysomme,
som måtte bære og frakte langveis på slitne rygger, før det kom biler og veier i området,
og som supplerte kultiverte blomsterbed med utvalgte ville vekster.

**

Markblomst - bare ordet er nok til å tenke seg 

de aller minste viltvoksende blomstene omkring oss.

Jeg slo opp i rettskrivningsordbok, i håp om å finne en god definisjon - 

men der stod bare ordet listet opp, uten noen som helst forklaring.

Språkrådets ordlister var ørlitte granne mer oppklarende, ihvertfall bokmålvarianten:

 viltvoksende blomst,

nynorskordlisten hadde forresten ikke med ordet "markblomst" i det hele tatt.

Mjødurt er definitivt en viltvoksende blomst,

som på tross av høyden går inn under definisjonen markblomst, i så måte.

Jeg fant Mjødurtblomsten i min store ettbindsflora,

som omfatter 2500 blomsterplanter (unntatt gress, halvgress og sivplanter),

både viltvoksende (eller som de kaller det, spontane) arter, 

forvillede og naturaliserte planter og mer tilfeldig innførte.

Jeg må forresten innrømme at floraen ikke var studert så veldig inngående fra før,

opprinnelig var den innkjøpt som bursdagsgave til meg selv,

og lå en god stund i et skap, i påvente av en passelig og velfortjent markering.
En slik kjekt-å-ha-presang...
men den har jo kommet til god nytte, en og annen vakker dag.

 ***