Litt av en skatt som ble funnet!

Litt av en skatt som ble funnet!

Et bitte-bitte lite fugleegg, 

som lå forlatt og åpent,

oppå den gamle kirkegårdsmuren.

Hvem kan ha bodd inni der, mon tro?

***

A little treasure was found,
a tiny little bird egg
Wonder who lived inside it!

Grønn fryd 
linked with
Hageblogger
Our World Tuesday  Wordless Wednesday  Our beautiful world  Saturday Show Off

Snart slutt på vintergøy og spennende skihoppkonkurranser i haven...

Vår yndige snefrøken fra sist helg, høyere enn mamma...

fikk gulrotnese, nøttetenner og ditto øyne -

nå er glimtet i øynene blitt borte - øynene ligger på bakken  

Klar ferdig...

I farta!

Omgangen endte med knall og fall...

Denne ble døpt "Lillebror"...

.... Kunstferdig rest 

av en liten sneborg, midt i Oslo sentrum.

Soon this winter and snow

is over, melted and turned to spring

Grønn fryd hos Monique

partcipates at

Our Beautiful World  Hageblogger  Sky Watch Friday  Saturday Show Off

Øverst på ønskelisten

Mine tanker går til den unge kroppen som ikke klarte mer av denne vanskelige verden,
sist nyttårsaften og som ble begravet idag.

Hvis verden bare hadde vært 
et lykkelig sted
for alle... 
barn og voksne.


Selvfølgelig burde alle slippe bekymringer
forårsaket av andre,
som enten bare vil hevde seg selv 
eller angripe, av egen kjedsomhet..
Dessuten få slippe kamper mot en offentlighet 
som løfter på skuldrene, forvansker, forvrenger, rettferdiggjør [urett] 
og snur seg bort.


To viktige ønsker er oppfylt denne mandagen - 
akeføre på skolen og pannekaker hjemme.
På en og samme dag, 
små livsviktige bidrag til økt velvære -
i hvert fall for den som kan utnytte det. 

En syvårings ønskemeny!

Her er en nylig gjenfunnet ønskeliste 
med yngstemanns 
favorittmenyer 
status pr. syvårsalder,
egenhendig formulert.

En får håpe at 
barns (eventuelle) 
matglede og -interesse 
kan få fortsette,
uten å farges negativt
etter noens kommentarer...

Utfordringer 
kan det også bli
der den enes 
favorittmeny 
ikke samsvarer 
med andres, eller når 
noen rett og slett strever 
med måltider,
av ulike årsaker
som kan hende ligger bortenfor en selv  

***

This weekend 
we got a lot of snow! 
Our garden 
is now a white covered,
and peaceful place.

The second picture shows 
a Norwegian seven-year-old's favourite menue -
some of it is simply international!


Grønn fryd hos Monique
shares with
Our World Thuesday   Image-in-ing  Hageblogger

Små lysglimt i hverdagen - som trekker frem stort smil

Dette supersøte og blide pinnsvinet 

har jeg hatt hengende på kjøkkentavlen en stund.

Jeg blir alltid så glad 
av å se på denne tegningen!

Kunstverket er laget for noen år siden 
av husets unge herremann.
Skal vi si, litt Picasso-preget, kan hende?
Med munn og snute i vilkårlig rekkefølge.
Dessverre glemte vi å datere dette, den gang tegningen var ny
(det var jo så opplagt da, men årene går kjapt....),

Nå er vi plutselig litt usikre på dateringen,
om tegningen er fra barnehavealder eller rundt skolestart. 
Poden mener det siste og muttern det første. 

***
A porcupine in cute drawing made by a very young boy.
This drawing always make me smile,
and to get in a very good mood.
Grønn fryd hos Monique
shares this with:
Our World Thuesday
Image-in-ing

Kreasjoner av husets yngste

Ungenes "gamle" tegnebøker er for kjeeeeedelige,
synes ihvertfall ungene nå,

og står stadig like uferdig utfylt...

Men, med disse flotte mønstrene,
fristelser fra nettet,
som kanskje egentlig er ment som tatoveringsmotiver
ble det fart i tegneblyantene igjen!

Det hjelper selvsagt også å se engasjerte voksne 
med kunstferdige og avanserte fargeleggingsbøker
på tv.

***
Recent coloring creations by our youngest
shared with:
Our World Thuesday
WATW
Wordless Wednesday
Makro Montag
Macro Monday 2
Saturday show off
I heart Macro

Mot lysere tider og skitur med besvær

Januar er allerede forbi,

det går definitivt mot lysere tider.

Blomsterløker som dette
ligger på lur og venter, under sneen hos oss!
Jeg fikk satt ned noen løker langt utpå høsten,
noen repriser og noen nye og uutforskede.

For noen dager siden, da jeg passerte et nabohus (jeg går ofte en annen vei),

funderte jeg over om det hadde fått ny, lys farve siden sist -

Men, nymalt hus, midt på vinteren...?

Etter litt grubling, tror jeg faktisk ikke
at det var noe annet enn en lysere ettermiddag som lurte meg.

Tidsorientering i forhold til mengden dagslys, som på gammelmåten,

ble også feil en ettermiddag jeg regnet med å ha svært så god tid
til siste hentefrist kl.17, mørkets frembrudd pleide jo å starte lenge før det...

Heldekkende hvitt på bakken har jo også lyst opp i tilværelsen noen dager.

Bena spinner igjen på glatte fortau, jeg vil fortsatt ikke ta i bruk brodder - bli kjerring, liksom.

Den fine sneen lokket oss selvfølgelig ut på ski, etter en eviglang grønn start på vinteren.

Nytt skiutstyr måtte til, eldsteungen hadde vokst siden sist.

Men gleden over ski og silkeføre varte ikke lenge, før det endte med
knall og fall for jentungen - og videre en tur til legevakt og sykehus:

Brudd ved albuen! 

Resten av ski- og skøytesesongen er spolert,

det samme med ivrige - dyrt betalte - fritidsaktiviteter,

masse utfordringer fremover med håndskrevet skolearbeid, etterslep osv.

Nysgjerrig, på hvordan det gikk med
jentungen og armen, 
på et av Norges nyeste sykehus?
(en institusjon med mye avisoppslag fra før, skrekk og gru...): 

Trodde du virkelig, med hånden på hjertet,
 som de fleste politikere, at barn blir prioritert i helsekø?

Her er fasiten: flere dager med faste, reise, nerver og forskjøvet ventetid før operasjon,
behov for smertestillende og forlenget fravær fra skole.

Med overmåte stor nervøsitet for sprøyter, sykehus og narkose,
reiste jentungen med følge avgårde en grytidlig morgen 

(neste dag, etter første laaangveis kvelds-/nattebesøk fra legevakt og videre til sykehus).

Forberedt med faste uten mat og drikke fra midnatt,

til forespeilet operasjonstid neste morgen eller formiddag,

som utover dagen ble til stadige forsinkelser og utsettelser... og enda mere tidsforskyvning.

Andre tilfeller hastet mer.

Det var ikke tatt høyde for akuttilfeller som kom inn på glatt føre.

Mens jentungen duppet av utover dagen, fikk pappa sneket seg rask tur fra rommet etter litt mat. 

Endelig ved 16-tiden, kom beskjed om at jentungen stod for tur og ville bli nestemann til operasjon...

Ventetiden fortsatte, med stadig mye gruing.
Så, ved barne-tv-tid, kom det kontrabeskjed til den fastende jentungen og hennes følge:

- Det kan ikke bli operasjon likevel, vi har for mye å gjøre,
du må vente til neste morgen.

Jentungen og følge fikk tildelt sengeplasser, sammen på rom,
og forberedte seg mentalt og praktisk for overnatting på sykehuset,
for en ytterligere utsatt operasjon dagen derpå,

fremfor den lange veien hjem og retur neste morgen,
før eller gjennom all rushtrafikk.

Pappa på utkikk etter tannbørste etc, intet var medbragt til formiddagsøkten som ikke ble noe av.

Men apoteket hadde stengt kl.16, så det ble tyggegummi i kiosken istedet og et blad til jentungen.

Og endelig litt mat! Klokken 19.58 var maten vel fortært.

Noen brødskiver, for kjøttkaker med poteter og brun saus fristet ikke jentungen,

i ulage med smerter og etter 18 timers faste...

Så leggedags - inntil kontrabeskjed ved midnatt, fra en lege som hadde hatt vakt gjnnom hele dagen:
- Vi kommer ikke til å få tid i morgen heller...

Reis hjem, og kom tilbake fastende om to dager!

Ny tid til gruing, hjemmetilværelse fra skole og jobb, smertestillende...

Så ble armen endelig operert på formiddagen, femte dag.
Nye ventetider... her er tekstmeldingene jeg fikk fra jentungen og pappa:

Kl. 15.53: Venter på røntgen og frislipp.

Kl.16.39: Kommer nok til å bli en god stund til. Vet ikke når røntgen, er nok ventetid.

Kl.19.00: Må jammen være tålmodig for å være på sykehus, røntgen ca.3 min. 

Kjøring, en vei, ca.5 min. Venting på portør 15 min. 

Etterpå venting på at ortoped/kirurg får se på bildene xxx minutter.

Kl.19.26: Jentungen ligger og er litt slapp, venter og venter...
Kl.20.17: Må antagelig bli over natten

Samtale etter operasjon og røntgen, og deretter hjemreise, ble neste morgen.

En uke gikk fra armbruddet til ferdig operert og utskrevet for denne økten av behandlingen.

Etterdønninger av det som startet som en frydefull og fin skitur på nye ski, 

sesongens første og siste for jentungen og mamma i kompaniskap.

Etter legens ordre får jentungen og armen ikke delta
på skiturer etc på lang - lang tid.
Og snart er sesongen over for denne gang.

Innlegget lenkes til/ I link to Saturday show off

***
I look foreward to see flowers
and tulips to appear in our garden
in a couple of months.
Just now tulips are covered with lots of snow.
The very same snow caused my daughter's arm to break the other day,
it happened when we went cross country skiing.
Not fun, no more skiing or skating this winter..

Himmelsk mai - høytid for fotoseanser i haven (småironisk klagesang)

Mai er høytid

som byr på glimrende anledninger til å få samlet troppene til koordinert  fotografering, omtrent slik som her... ; )

Regelen er: Man lader alle kamera i god tid før den store dagen, og tømmer selvsagt alle minnebrikker så det blir rikelig plass til alle blinkskudd. Så tager man et knippe familiemedlemmer, gjerne slike i småformat, ferdigpyntede sådan, plasserer troppen på et egnet sted, for eksempel i en maigrønn og frodig have under blå himmel. Og vips, så
er alt klart til å knipse i vei... Alle fotomodellene - og barna spesielt - stiller seg selvsagt tålmodige og villig opp - med naturlige smil, finstas som nystrøkne matrosdresser og bunader, ryddig hår og alle med ansiktet vendt mot fotografen - samtidig.... Eller? (Skal vi anslå 3 blinkskudd i en serie med 50 forsøk, hvorav minst 30 i samme kategori som disse her?)

Det var litt andre tider, den gang det var fotografering med papirbilder! Den gang for snart ti år siden, nøyde man seg helst med ett eneste forsøk pr. ønsket motiv. Rubbel og bit måtte leveres til fremkalling i dyre dommer, og man ble sittende med hauger av bilder der de søteste smånurk hadde fått demoniske, røde øyne. Resultatene fikk man som regel ikke anledning til å se før etter omlag tre ukers leveringstid hos fotoforhandlerene, gjerne da med irriterende støvflekker på (sistnevnte ihvertfall på bildene, om ikke alltid på fotoforhandlerene...).

Men akkurat i disse dager, i våre moderne digitale tider, møter jeg likevel nye problemer.
Jeg får slett ikke sett "gamle" filmsnutter for toppmoderne utstyr foreldes fortere enn svint. Og etter mange års selvbetjent digital drift, får jeg plutselig ikke tømt minnebrikkene selv. Noen små mekaniske finesser som ledninger og koblinger virker ikke lenger slik de skal... Bilder må istedet tømmes og lagres på gubbevis, på en ekstern maskin-dubbeditt som jeg ikke mestrer på egenhånd. Det sørgerlige resultatet blir at mors glødende fotointeresse dabber av, yngste avleggeres søte snakk og sangoppvisninger blir ikke lenger filmet og mor blir ikke lenger selvforsynt med ferske bilder til blogging, bestemødre, skryt, mimring og annet. Som en forhåpentlig bare midlertidig løsning må mor ty til sitt gamle arkiv, der enorme mengder av bildefiler ligger ordnet pr. motivtype og årstid.  Hallo, gubbe - noe drastisk må gjøres med den flotte digitale maskinparken, slik at mor blir selvstendig fotograf, fotoarkivar og publisher igjen!!!

Innlegget lenkes til/this blogpost is linked to:
Himmelsk # 84 & Skywatch-Friday
& The Rosegarden in Malevik: Saturday show-off

***

The Norwegian National day
May 17.th, is coming up very soon,
with children walking in parades with music bands, flags
and brand new outfits or traditional national costumes -

and everything is ready for (more or less) 'successful' making of family photoes...

- Please look at mum and say 'cheese', everyone! Hello???

Himmelsk, hektisk og monokromt til fastelavn

Idag er det plutselig blitt himmelsk fredag igjen!

Ja tenk dere, mitt hode er faktisk en dag forsinket

i forhold til kalenderen for denne uken.

Hvor ble nå den ene ukedagen av?

Jeg har fremfor alt vært travelt opptatt
med jobb, husets unge avleggere og annet i hverdagen -
som å glemme igjen vesken på bussen og miste et fiks-ferdig dokument før det ble lagret,

og så har jeg hengt med på alle rundene i den morsomme maratonkonkurransen
X-faktor (lenket) der temaet i denne runden har vært blomster, pr. farve.

Det er så utrolig mye vakkert se, lengte etter og ønske seg!
Mine åtte konkurransebidrag ligger lenket i farvet tekst [ovenfor] her.

Mandag 20. februar skal finalistene fra første runde være håndplukket,
og klare for åpen avstemning hos Moseplassen (lenket).

Nå er det fredag før fastelavnssøndag.

I går kveld plukket jeg inn kvister som skal få spire inne i varmen, forsythia denne gangen.

Men, jeg har fortsatt ikke kommet lenger enn til å tenke på boller med krem.

Karneval blir også feiret i skoler og barnehaver rundt om.

Dette året er husstanden representert ved to indianere og en Davy Crockett!

Utkledningsutstyret ble ferdigkomponert og utprøvet i siste liten, kvelden før,

som alltid ellers i siste liten, men med fin-fine resultater.

Litt rimelig nytt, litt brukt og gammelt,

og-ingen-ferdigkostymer-her-i-gården-nei.

Mamma kikket innom noen få butikker etter potensielt tilbehør,

og fikk supre saker på billigsalg.

Halve moroa er å snyte butikkene for avanse,

en gammel sirkushest kjenner da igjen lukten av sagmugg,

eller omskrevet - man behøver da ikke handle til full pris, bare for å støtte handelsnæringen.

For den som ikke behøver siste nytt, gjør fortjenesten bedre nytte i kundens egen lomme.

To t-skjorter i riktig indianerfarve, litt fuskepels og frynsevesker til gi-bort-pris.

Dette skal bli gøy!

Isrosene ovenfor er ikke alldeles rykende ferske,
men ble fotografert av meg - her hjemme - ifjor. 

Innlegget lenkes selvfølgelig også til/ This picture and blogpost is linked to: 

Månedens monochrome # 4 - februar

Petunias trivelige himmelske utfordring # 72 

& Skywatch Friday 5/32

What you see above,
is one of our windows during midwinter last year.
This picture is quite a contrast, comparing it to the eight most recent blog posts in here -
related to my participating in a flower/gardening-marathon-competition, sorted by colour.
My chosen flowers and blogposts in the competition have been linked
(you will find it as coloured texts a bit further up, to the right in here).
Please note that voting the finalists will open on Monday 20.th at Moseplassen

Lengselen etter HIMMELSKe blåtimer

Den usedvanlig dystre, mørke og grå novembermåneden
sotmåneden som min far pleide å kalle den fra sine hjemtrakter,

nærmer seg slutten i disse dager.

Likevel, har vi fortsatt til gode å se noe til sneen i våre trakter.

 Allerede den siste novembersøndagen er årets første adventssøndag,

og det går raskt mot jul for store og små.

 Jeg lengter etter blå morgener og ditto ettermiddager nå.
Ovenfor vises vår have, mens den lader opp
med en god og lang skjønnhetssøvn under et tykt lag av sne.
Når det er bra med sne, har vi flere supergode akebakker i egen have,
til stor glede for både mor og barn!

Da jeg fotograferte dette stemningsbildet, en tidligere vinter,
hadde blånissene ydeligvis bra med "blåværssaft"
til å lage en himmelsk vakker blåtime av.

Blånissene fra NRKs julekalender gir oss en artig fortolkning av blåtimenes mysterier.

Jeg lenker til/I share with
SkyWatch Friday
Saturday Show Off & Himmelsk

Om en snau måned er det julaften, hu hei, hvor tiden flyr!
***

During these grey days of November,
I long for the brilliant blue hours of dawn and sunset
while lots of snow covers ground as well as trees
in our garden and surroundings.

Årets første snefall - Himmelsk/Skywatch Friday

Husker du sneen som falt i fjor?

Kan du for eksempel si på hvilken dato den første sneen kom?

Ikke det?

Njaaa, ikke jeg heller, egentlig...

Men, jeg har fotografert flere utsiktsbilder fra den samme dagen 

som dette bildet ble fotografert, den 15. november.

Antagelig var det da sneen kom på disse kanter.

I skrivende stund er vi akkurat en måned unna den samme datoen...

Fra pur ung alder, har jeg alltid brukt datoen 21. oktober 

som målestokk for årets første snefall.

Nå er vi ikke langt unna den datoen...

Det har gjerne slått til, med ørlittegranne slingringsmonn, til eller fra.
Det var alltid stor stas å være en av de første til å "prøve" årets første sne!

At jeg i det hele tatt har merket meg akkurat denne datoen, 

har sammenheng med en spesiell dag da jeg gikk i ungdomsskolen.

En venninne hadde bursdag på denne datoen, og det kom nysne på bursdagen hennes.
Nysneen avrundet også en spennende og annerledes "arbeidsuke",

med arbeidspraksis istedenfor skole, på et stort sykehus.

Siste praksisdagen var det brått slutt på den gule høsten.

Vinteren skulle brått forvandle alt til hvitt, også utenfor sykehusets vegger.

En av de unge pleierene som fulgte oss opp,
skremte forøvrig "vannet av" oss to syvendeklassinger,

da hun fortalte at en gammel pasient hadde dødd 

på hennes egen første arbeidsdag på samme avdeling...

Jeg våget meg ikke et minutt alene, etter å ha hørt det!

Det ble, i det hele tatt, en minnerik arbeidsuke
for to pur unge jenter i hvite lånefrakker, 

med nærhet til sykehussenger, bekkentømming og purpurfarvet byggrynsuppe.

Det er rart med slike "knagger" til hjelp for å huske noe,
tilsynelatende glemte episoder langt tilbake...
Underlig hvor mye som kan ligge gjemt, men godt lagret, langt bak i hodet!

Do you remember the first snow last year? 
I usually note October 21.th as the possible appearance day for snow.
This picture is one of several, documented from home on November 15.th last year.
The snow seems to have been some what delayed that year...
What will happen this autumn?
What you see in the foreground of this photo, is a Norwegian streamer with national colours.
**

This blogpost is linked to

Petunias Himmelsk # 54

& Skywatch Friday 5/14

Vakre, uskikkelige pusekatt - nå igjen!

 





Jeg kan huske 
opplevelsene 
fra jeg var liten jente...... 



Noen få minutters selskap av en kjælen eller leken lånepus


var som et helt lite eventyr.

Småbarn kan "leve lenge på" gledene, opplevelsene og minnene 

som følger med en forbipasserende pus.

  

Vakre skapninger er katteskinnene også, 

men sannelig også infame, uoppdragne og rampete,

etter mitt syn nå.

For hvorfor kommer dere, alle pusekompiser og -frøkner, egentlig så ofte innom hos oss?

Bare for å gjøre deres fornødne?

Dere lusker forresten ikke bare rundt i slike ærender, 

men også for å jakte og faktisk fråtse i våre små venner!

Jeg har sett dere, liggende der på lur, like under foringsplassen til fuglene.

Jeg har sagt det til dere katter før, og jeg gjentar:

Smågnagere er absolutt greit å spise, men småfuglemat og dobesøk er FY hos oss, 

vennligst husk det heretter! 

Som mamma og ryddemannskap  er jeg møkk lei (for å si det rett ut)  

av å skrape og skure klinete katteskitt av sko og støvler,

etter ungenes små vandringer og glade lek omkring i vår have.

Som da husets minstemann var ute på en av sine første oppdagelsesferder,

stabbene omkring på egne ben, i splitter nye og fine vintersko - som ble overøst med katteskitt.

Eller nå sist, rett før helgen, under ungenes glade lek og basing 

i spennende hauger med nedfalt løv...

Jommen sa jeg spennende hauger! 

Leken ble brått avbrutt, den ihvertfall. 

Lek og latter går over i fortvilte vræl og gnistrende vrede, 

hver gang vi oppdager og må slite med å fjerne 

lure nabokatters etterlatenskaper fra vårt skotøy.

Gjør kattepusene det samme hærverket hjemme i egen have, kanskje?

Eller oppfattes det som noe moralsk forkastelig?

Kanskje matmødrene deres har noen triks, 

for at dere skal gå over veien i slike ærender, over til nabohavens gressplener?

Pepper for eksempel, 

ihvertfall ikke salmiakk, 

eller var det eddik som har motsatt effekt,

i hvertfall når det gjelder skvetteflekker?

Kattekliner - kjerringpiner

er forøvrig et gammelt ordspill jeg har hørt av min mor.

Mannfolk som koste med katter var ikke sympatiske og snille, betydde vel det

og jeg kikker faktisk mistenksomt i deres retning. 

Min morfar var en kjekk, snill, skikkelig og grei kar, med egen have og mange nabokatter...

Jeg syntes det var riktig ille, når jeg fikk høre at min morfar ikke likte katter, 

han var litt sint på kattene og syntes rett og slett de var smiskete og falske.

Jeg antar at de kattene han hadde rundt seg i nabolaget var av den uskikkelige typen,

som foretrakk å ha det pent og rent hjemme hos seg selv,

og overlot til naboene å rydde opp!

Freeeeeeeees!

Forresten, så kan jeg varmt anbefale barnboken

Felix, Felix - en kattehistorie (forfatter Hanna Johansen).

Boken leses høyt her i huset,

for n'te gang før sovetid for småtrollene (og de litt større skoletrollene),

 etter deres eget ønske og mammas velsignelse, denne gangen også.

Vi får et interessant og levende innblikk i verden, presentert ved katten Felix.

Men, vi liker fortsatt ikke å få katteskitt på oss...

***

Jeg hadde tenkt lenge på å skrive om dette allikevel, 

men kan jo benytte anledningen og lenke dette til 

Mandagstema uke 40 - med Barndomsminner som tema

en artig utfordring fra bloggen Alt som er vakkert.

**

This is not my own cat, but a visiting one.

One of those that makes mess in my garden, now and then,

by using it as a toilet.

Now and then my children and I jump into the cat excrements,

while we're playing around in our garden.

Later, we get a lot to do by cleaning the stuff off our shoes and clothes. 

Cats are indeed beautiful, but their habits in my garden annoys me. 

This blog post is linked to a challenge from

the Norwegian blog 'Alt som er vakkert' -

having Memories from the childhood as a topic for 'Mandagstema' 

Om grånisser og høstblomstrende rhododendron

Undres på om dette er helt vanlig...  Denne miniatyr-

rhododendronen,
en Night Sky i blåfiolett,

blomstrer både i mai

og september her hos oss.

Riktignok, ikke like overdådig med blomster på høsten som på våren, men allikevel!
I et ellers grønt og blomstertomt rhododendronbed, liver blåfiolett opp, disse gulgrønne høstdager.

*

En annen miniatyr hos oss, 

en blekgul og nærmest krypende 

Curlew-rhododendron  

(detalj her)

glimter også til og gir oss

to blomstringsøkter 

pr. sesong.

Jeg hadde forresten fundert på å flytte minibusken, men nøler...

Planten står litt bortgjemt, mellom storvokste naboer. Når sollyset kommer på den bakfra, gnistrer ikke akkurat de blekgule rhododendronblomstene i et mørkt bed. Flytting er nok likevel ingen super idé, når  planten blomstrer villig allerede, både vår og høst.

Ved siden av den blåfiolette
Night Sky-rhododendronen står en liten grånisse.



Denne nissen ble med hjem på lasset i fjor høst,
da jeg besøkte et avsluttende sesongsalg...

Stakkars lille nissen,
som lå der, øyensynlig helt alene og glemt i butikken...
Jeg reddet den (i siste liten) hjem til nissevennlige mennesker og vår have,
til tross for at jeg hadde lovet meg selv (og gubben)

at små nipshavefigurer ikke skulle få innpass her.

Men så var det det, da, med følsomme mammaer,
på frislipp i butikken...
med bekymring og omtanke for ensomme nisser.

Jeg handler ihvertfall ofte nok med "empatiske barnebriller" på ; )

Idet minste, ser grånissen ut som et naturlig stenprodukt.
i likhet med en nissefetter som flyttet hit i år, også den innkjøpt på salg...

Og husets "avleggere" er ihvertfall veldig glade i denne grånissen vår, 

og mamma er fornøyd, pappas stemme teller ikke i denne sammenhengen!
En grånisse må forresten sies å være ganske moderat og beskjeden da,
i forhold til mye annet til salgs... Jeg har jo sett både farvesprakende helårsnisser,
bambier og små dverger i en andres haver, her omkring.

(kanskje barna der også, eller en følsom/barnslig/leken mamma
hadde overkommandoen i kjøpsøyeblikket?)

Nissen vår ønsker velkommen ved en utetrapp i haven.
Der står den, midt i et rhododendronbed, hilser oss og passer på oss. 

Husets aller yngste "avlegger" stopper mer enn gjerne i forbifarten foran grånissen, 

for å betro nissegubben et og annet viktig. 

Den første grånissen som ankom vår have, flyttet forøvrig hit allerede
mens vår egen "yngste avlegger" øvet på å ferdes omkring på egne ben. 

I sommer kom jeg forresten til å sette vannslangen slik at nissegubben ble våt!
Huffameg... Da korrigerte husets yngste avlegger raskt sin altfor tankeløse mamma, 

som i første rekke bare hadde sett tørstebehovet hos levende planter i det samme bedet.

En liten vekker til småbarnsforeldre - sangen Morgengretten unge

I forrige blogginnlegg skrev jeg noen tanker 

etter en standard morgen med småbarn...

 - for sent på jobb, igjen,

da ble gjenkneppede småbarnsjakker kneppet opp igjen av små fingre

og tegninger, farveblyanter og dill dall prioritert fremfor mat, drikke og busstider,

til mammas og pappas store fortvilelse, irritasjon og frustrasjon.

Etter et innspill i kommentarfeltet, fant jeg igjen denne fine sangen på Youtube. 

Den setter følelser og tanker i sving, spesielt for småbarnsforeldre som står mitt oppe i det.

Sangen Morragretten unge

Ja-ja, en tidligere direktelenke til sangen

ble etterhvert borte - 

men i tittelen ovenfor er ny snarvei 

til en versjon med tekst - på youtube

Husk -

at denne dag må du ta vare på - 

den forsvinner mellom fingra dine nå

en dag vil du savne slitet...

Herfra og til evigheten. Himmelsk # 48

Først og fremst -

Hjertelig - hjertelig takk, for alle hyggelige kommentarer om mine flaggermusbilder! 

Det er "skrekkelig" gøy og trivelig å lese tilbakemeldinger fra dere alle : ) 

Lange og travle dager med jobbing, reisetid, sykebesøk og skolestart, legger bånd på mine egne aktiviteter.

Denne gang har jeg likevel tatt frem et bilde av høsthimmel, utsiktsbilde fra vår have.

Innlegget lenkes til Petuniabloggens ukentlige himmelske utfordring # 48

Bildet er fotografert på nøyaktig samme tid av året som nå, den 31. august...

Ifjor, tenkte jeg at bildet måtte være fra. Men, hukommelsen kan jammen være lur!

For tenk det, etter å ha kikket en gang til på datofeltet for dette digitalbildet,

ser jeg i skrivende stund at bildet faktisk er åtte år gammelt!

Hjeeelp, som tiden flyr...

Åtte år - for et skolebarn virker det som en hel evighet.

Kan du huske hvor store og voksne de var, de som gikk bare et par-tre klasser over oss?

For ikke å snakke om de som var åtte-ti år eldre, de hørte jo til en annen verden.

Russen lekte, og gjorde tøys og tull, selv om de var voksne. Mens 22-åringer var nesten "satte"...

Etter skoletiden jevnet det seg mer ut, vi ble liksom jevnaldrende med mange flere.

Så gikk noen flere år, mange etablerte seg med jobb og familie, mens andre studerte videre.

Klassefest og jubileum etter enda flere år viste økende variasjoner

mellom tidligere jevnaldrende.

Noen fra klassetrinnet møtte ikke opp til jubileumsfeiring, de ville slett ikke måles i bragder.

Ved første gjenforening lå livets store og målbare enheter, som eget hjem og barn,

fortsatt uprøvet foran noen av oss.

Ved neste jubileum "steilet" veletablerte klassekamerater over jevnaldrende

som hadde gjort alt i omvendt rekkefølge og nettopp var kommet i etableringsfasen.

I jobbsammenheng utviskes vanlige aldersskiller, man blir del av en voksengruppe.

Brått en dag, kommer fornemmelsen av at yngre og fremadstormende kolleger

puster en i nakken...

Noen arbeidsplasser har et "ungt miljø", mens andre kan ha to-tre generasjoner av kolleger.
Nesten umerkelig forflytter man sin egen posisjon,

sakte men sikkert, fra en aldersgruppe til den neste.

Så går det noen umerkelige år, kanskje så mange som åtte eller ti...

Nye kolleger kommer til og noen nykommere, ankommet etter en selv, har allerede tatt et steg videre.

Plutselig opplever vi å sitte der, midt i den aldersgruppen
som man nettopp tenkte på som voksne, men overraskende unge sett i forhold til alderen.... 

Tenker mine yngre kolleger det samme som jeg gjorde?

Har du forresten lagt merke til hvilken gruppe du selv hører til, i statistisk sammenheng?

Skrekk og gru, tenk noe så ille som å plasseres i samme gruppe som noen mye eldre!

Enda det var jo akkurat dette poenget som var så attraktivt, i pur unge år...

***

 I går morges kom noen av oss voksne for sent på jobb, igjen,

da ble gjenkneppede småbarnsjakker kneppet opp igjen av små fingre

og tegninger, farveblyanter og dill dall prioritert fremfor mat, drikke og busstider,

til mammas og pappas store fortvilelse, irritasjon og frustrasjon.

På badeveggen har jeg hengt opp noen strofer av en fin og tankevekkende sang

som en påminnelse til meg selv, på dager som begynner som gårsdagen. 

Sangen går omtrent sånn:

Når en morgengretten unge

slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglassa veltes og geitostmaten eltes

mellom fingre som er klønete og små...

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet

Da er det for sent å vite - det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,

og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve

midt i hverdagen og strevet

og tålmodigheten din har satt sin strek...

Du er kysten som de en gang seiler fra.

Si meg - hvem er stor og hvem er liten da?

Når framtidshavet ligger som et speil,

så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda'n blir til sønda'n, du ber en stille bønn da

om at onga ikke våkner klokka fem.

Men Vårherre kan'ke love at du skal kunne sove

når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.

Den forsvinner mellom fingra dine nå.

En gang vil du savne slitet.

Da er det for sent å vite.

Det er du som gjør din dag og tinning grå.