Frøken Langbent fryd får bli denne blomsterkandidatens navn,
lærte jeg for første gang navnet på en blomst som vekker glade minner
om barndommens blomsterbuketter,
som jeg reddet unna min pappas omgang med ljåen,
omkring hytta, ikke så langt fra fjellområder på helt andre kanter av landet.
Jevnt over rakk vel blomsten rundt meteren høyt, i de traktene jeg kjente den fra.
*
Mjødurt som blomsten kalles på norsk, heter på latin Filipendula Ulmaria Maxim.
Den er medlem av Rosefamilien (Rosaceae).
Opptil 150 centimeter og med kvalmende, søt duft som tiltrekker seg fluer - sier floraen.
Men beskrivelsen lyder hverken forlokkende eller riktig,
sett utifra mine representanter av arten...
Mjødurt kan til vanlig også
sees som utmarksplante,
i adskillig mer fuktige
og uvørne områder.
Det skal være en vanlig,
viltvoksende blomsterplante
over hele Nord-Europa -
med unntak av Svalbard.
Blomsterplanten er langt fra
bitteliten, som mange markblomster
ofte kan være,
og ihvertfall ikke kvalmende
eller viltvoksende, her hos oss...
Stikk i strid med floraens beskrivelse,
blomstrer våre Mjødurt riktig så flott inne i vår have, i skrivende stund,
ranke og fine,
med en
behagelig
og god duft.
Mjødurtplantene her hos oss
strekker seg stolte opp,
høyt over og mellom sine nærmeste
og mer kortvokste naboer
av høyere rang og mer
kultivert type,
i første rekke roser og pioner.
Årets Mjødurt slår vel de fleste høyderekorder
både blant de kultiverte og ville,
med sine bortimot 190 centimeter opp i været!
Jeg har slett ingen tanker om å fjerne denne gamle arven,
som er en del av havens forhistorie og røtter fra eiere som var nøysomme,
som måtte bære og frakte langveis på slitne rygger, før det kom biler og veier i området,
og som supplerte kultiverte blomsterbed med utvalgte ville vekster.
**
Markblomst - bare ordet er nok til å tenke seg
de aller minste viltvoksende blomstene omkring oss.
Jeg slo opp i rettskrivningsordbok, i håp om å finne en god definisjon -
men der stod bare ordet listet opp, uten noen som helst forklaring.
Språkrådets ordlister var ørlitte granne mer oppklarende, ihvertfall bokmålvarianten:
viltvoksende blomst,
nynorskordlisten hadde forresten ikke med ordet "markblomst" i det hele tatt.
Mjødurt er definitivt en viltvoksende blomst,
som på tross av høyden går inn under definisjonen markblomst, i så måte.
Jeg fant Mjødurtblomsten i min store ettbindsflora,
som omfatter 2500 blomsterplanter (unntatt gress, halvgress og sivplanter),
både viltvoksende (eller som de kaller det, spontane) arter,
forvillede og naturaliserte planter og mer tilfeldig innførte.
Jeg må forresten innrømme at floraen ikke var studert så veldig inngående fra før,
opprinnelig var den innkjøpt som bursdagsgave til meg selv,
og lå en god stund i et skap, i påvente av en passelig og velfortjent markering.
En slik kjekt-å-ha-presang...
men den har jo kommet til god nytte, en og annen vakker dag.
Sjøbadsesongen er innviet, alldeles forfriskende herlig! Familiens aller yngste prøver ut nylærte svømmetak med stor fryd og iver. Småkrabbefisking er spennende høydepunkter ved siden av. Høytid for markjordbær på strå! Straks avsluttet skoleår og St. Hans, en lang skoleferietid er like om hjørnet. Ymse sommeravslutninger har vært utfordrende å huske på i disse tider, slikt "utenomekstra" på kalenderen. Konsertbesøk har det forresten blitt, husets purunge mann og mor opplevde selveste Sir Cliff i Oslo Spektrum - en fin kveld!
