Liten ekorn satt - og frierferd - like utenfor vinduene

Liten ekorn satt på en gren så glad - pusset snuten sin med sin labb så fin - 
slik det het i en vemodig, gammel 1800-talls barnesang - jeg kan huske min mamma sang for meg

Denne søte lille ekorntassen - med små bamseører -
var på besøk her søndag morgen,
bare et par meter utenfor vinduet
Et yndig resultat av en relativt heftig"ekornfrierferd" - mer om dette lenger ned!

Den lille tassen var nok oppe til gradering i blått... tau

Stor jubel og ivrig galopp - gradering bestått!

En tidlig morgen mellom trærne her - midt i juni

fikk jeg den spennende opplevelsen å se en"ekornfrierferd" - 

for å si det forsiktig, men det virket mer som overfallsvoldtekt med et vettskremt offer.

Det var en av de få forsommerdagene med hektisk morgenstart 
og normalutfart til skole dette koronavårsemesteret, 
jeg hadde vært en kjapptur til kompostdunken, da jeg hørte og oppdaget de to... 

Virkelig en spennende opplevelse og et syn, 
å se den ivrige beileren klatre i vanvittige virvler, 

på jakt etter - og like bak - en søt liten ekornsnuppe.

Ekornparet jaget rundt og rundt, 
på elleville og imponerende klatreturer, som snodde seg,
i et nesten ustanselig virvelmønster lik DNA-tråder.
Med en alldeles uhorvelig fart, opp og ned, 
opp og ned en velvoksen furustamme...
En virkelig imponerende kondis på begge!

Et par ganger halte han innpå og berørte henne,

stadig i vill fart og uten særlig varsomhet... og vettskremt skvatt hun unna,

nærmest falt et par meter ned, før han kom etter igjen...

Denne ferden endte et mer bortgjemt sted - uten tilskuer.
Det endelige resultatet var kanskje søndagsvisitten idag, 
om ikke det var et vellykket resultat av en annen frierferd... 

 Visstnok er ekornjentene parringsklare et fåtall timer 
som ekorngutta snuser seg frem til og fortrylles av - 
og starter sin elleville jakt etter - den potensielle og utvalgte partner.  

Kanskje den nybakte eller blivende mamma'n var denne... (her skal det ammes!)

Og her - et lite utvalg av søte inntrykk fra tidligere besøk...

Litt av en kjekkas, denne her - så fine og lange øredusker

 

These are some recent visiting squirrels in my garden

The post is shared with Sky-Watch Friday

Dagfersk vårrapport

  

Varmende solskinn, årets første linerle, løvetann og flotte slørskyer! 

Sistnevnte var pyntet med en fin bøy eller skitupp idag, 

ofte et tegn på værendring.... 

(men akkurat det var vel ikke metrologens budskap for disse trakter foreløpig...) 

Det har forøvrig vært herlig stille på himmelen 

gjennom disse koronapauseukene - virkelig befriende flyfritt!

Ikke på mange år har jeg vel sett svevende rovfugl her så ofte som nå.

Merkbart renere luft omkring oss også, selv godt utenfor urbane strøk.

Tenk så deilig, om det kunne ha fortsatt slik...

(Nysgjerrig på ståa med kjernebitere, rosefrisering og trim? Mer nedenfor!)

Kjernebiteren har kommet på flere knask eller knep-besøk, 

følg gjerne denne lenken til eldre bloggposter om de underlige fuglene hos Grønn fryd hos M!

Syrinknoppene begynner å få fiolett farve, 

det har gått lynraskt på få dager -

hvitveisen har allerede stått fin i mange dager! 

Museører begynte å sprette på bjerka igår 

- så nå klarte jeg ikke vente lenger, 

roser ble småfrisert, de har jo fått store skudd allerede!

Fant forresten noe artige og inspirerende treningstriks 

- ypperlig til utprøving 

på en herlig luftetur i skogen, 

før eller etter hjemmekontor, 

mellom økter med trampoline, havearbeid eller ymse annet:

Hold-deg-sprek-i-skogen

For eksempel til fengende takter som her -

Hedemarkens Sønner - Heme  

Så vakkert, så vakkert - Ave Maris Stella

 Nærmere omtale av den gamle liturgiske hymnen er funnet her
Hymnen i Ragnhild Foss' norske oversettelse står i katolsk salmebok som nr 563 "Lov Herren"

The original text in Latin might have been found in 9th-century manuscripts
Hail Star of the sea (Eng.)

Godt nytt år med Rock'n'Roll Wolf

Helt fra purunge dager har dette vært en av mine favorittfilmer!

De første gangene jeg så filmen forundret jeg meg over min egen hukommelse,
for hadde jeg ikke hørt den på forskjellige språk ulike år...
Fasiten fikk jeg først i voksen alder!
(Filmen er spilt inn med flere språkversjoner med ballettutøvere fra Moskva)
Min favorittsekvens av melodier er der svalene danser høyt oppe
og der sneflakene kommer med frost og isdans. 

Ulven ligner forresten min søsters gamlekjæreste,
bare dette var jo veldig artig fra mitt ståsted, helt fra den gang!
For noen år siden gikk en norsk teaterversjon av stykket på Nationalteateret,
dit gikk jeg selvfølgelig med et par av familiens yngre garde.
Etterpå er dette blitt en favoritt for oss alle, ikke en jul uten -
men gjerne andre ganger gjennom året også 
da er det jo supert å få tilgang til stykket via Youtube. 

*** 
The musical film that is linked above
has been a favourite of mine for several years
Even entertaining for our young ones.

Med Chopin og Grieg tilbake til Roma

Hver gang jeg hører Chopins preludier

tar musikken meg med på reise tilbake 
til studietid og sommerjobb  
i den evige stad, Roma.
Jeg står liksom straks ved vinduet og skuer høyt utover byens tak,
tett i tett med vakre avrundede kirkekupler,
og fjernt skimtes en snedekket fjellkjede.
Det er vår og mimosa blomstrer i gult,
Det er ganske stille omkring meg, mens Chopins pianomusikk spilles på LP-plate.
Litt på avstand høres lyder fra en travel, idyllisk og fortryllende gammel storby.

Eia var jeg der igjen!
Akkurat nå...
Det er mange år siden sist, det ble årlige reiser i en periode.
Jeg får sette på musikken en gang til, straks er jeg der igjen!

Hver gang jeg hører Griegs pianokonsert i A-moll, den liksom erkenorske musikken
som setter de fleste istand til å forestille seg sildrende norske fjellbekker -
da ser jeg istedet for meg utsikten fra et annet vindu i Roma, nærmere gateplan,
midt i sentrum, med gamle husvegger, mørke, trange gater og bittesmå bertende biler like utenfor.
Jeg hadde Grieg på øret, mens jeg drømte meg nordover, til friske, rene, herlige Norge.
Man lengter alltid et annet sted...

På en av mine daglige vandringer på kryss og tvers i Roma
oppdaget jeg en gang en stor veggtavle, med reklame for fiordifileti fra Findus,
et gigantisk bilde med norsk hav og fiskeskøyter midt i Roma,
jeg skal si tårene spratt frem i strie strømmer.

En annen gang var det militærparade med unge vernepliktige ved presidentpalasset,
stemning som en lettvariant av norsk 17. mai, med garde- og  korpsmusikk.
Like bortenfor lå kontorene til skandinaviske flyselskap.
Tårene sildret igjen, 
midt i Roma.

Jeg var bare ungjenta og min egen kjære mamma mia var langt unna.
Brevene mellom Norge og Roma tok ihvertfall en uke, kanskje oppimot to.
Det var lange avstander. Internett, mobiltelefon og e-post var fortsatt science fiction.
Getonger og liremynter skranglet ned og forstyrret det meste av samtaler
via telefonbokser ute på travle gatehjørner.
Raskeste postvei gikk via Vatikanets postkasser, det var en lang tur bort dit,
men likevel en god investering, da det kunne halvere reisetiden for sirlig skrevne brev
på de flotteste heraldisk dekorerte brevark med franske liljer og gullpynt,
luksuriøse brevpapir som bare kunne kjøpes i noen av Romas små spesialbutikker.

En del av det mest nasjonalromantiske og heilnorske er blitt laget der ute i verden.
Jeg kan godt forstå at våre gamle komponister, kunstnere og forfattere
lot seg inspirere når de reiste sydover.
De lengtet sikkert hjem.

***
When ever listening to Chopin's preludium
I travel - in my thoughts - back to Rome,
to the wonderful view 
from a window hight up, over and towards the centre of Rome.
I learned to enjoy Chopin when I was there, listening 
while at the same time looking on all the roofs and cupolas.
I which I was there right now!
Maybe it's time for some Chopin music? 

Den fyrste song eg høyra fekk

Den fyrste song eg høyra fekk, var mor sin song ved vogga,

dei mjuke ord til hjarta gjekk, dei kunde gråten stogga.

Dei sulla meg so underleg,

so stilt og mjukt te sova,

dei synte meg ein fager veg, upp frå vår vesle stova.

Den vegen se eg enno tidt,

når eg fær auga kvila,

der sted ei engel engel, smiler blidt, som berre ei kann smila

Og når eg sliten trøytnar av

i strid mot alt som veilar,

eg høyer stilt frå mor si grav, den song som all ting heilar.

Gjennom de siste døgnene jeg fikk sammen med min mamma,
var dette en av flere fine tradisjonelle sanger og gamle salmetoner jeg sang for henne.
For hånden, hadde jeg mine gamle skolesangbøker som jeg har brukt så mye gjennom årene.
Jeg har alltid likt så godt å synge, både for min mor og mine barn gjennom årene,
og de gamle sangbøkene kom til ekstra god nytte i disse spesielle dagene.
Heldigvis hadde jeg fått med meg enda et par gamle sangbøker,
før de aller siste timene sammen med min mor.
Det ga meg anledning til å synge enda en tradisjonell sang,
som jeg har sunget mye for min mamma i årenes løp,
helt fra jeg lærte den til en opptreden i skoledagene.
Jeg fikk også lest fra min gamle minnebok, i løpet av det siste døgnet vi fikk sammen.
Min mamma skrev et par fine vers til meg i minneboken for mange-mange år siden,
selv om jeg den gangen syntes de var utenom standarden, er jeg veldig glad for det nå.

Sanglinjene øverst her - Den fyrste song eg høyra fekk,
har jeg fått tårer i øynene av gjennom flere år, hver gang jeg har hørt den på radioen.
Engelen som smiler blidt i denne sangen skulle jo en gang bli som min egen mamma...

Dette var en av de vakre sangene jeg valgte til min mammas begravelse.
Det var et utvalg av sanger som jeg vet hun likte fra mange år tilbake,
sammen med kjære sanger jeg har sunget for henne, langt tilbake og i de siste døgnene. 

Nedenfor er sangtittelen lenket til Herborg Kråkeviks fine versjon.

** Den fyrste song **

(red. ny lenke -- den gamle virket ikke lenger)

Sibelius og stjerner - for min englemamma

Til minne om min søte, omsorgsfulle
                                og verdens beste, lille englemamma... 

Jeg kan erindre at min mamma pratet til meg om Stjernesangen,
en gang for mange mange år siden.
Nettopp nå, i siste del av januar tok min mamma og jeg avskjed 
for siste gang,
under en tindrende vakker stjernehimmel, like før morgengry.
Hun hadde nettopp hørt at denne natten var så ekstra vakker, 
for reisen videre ...
Jeg satt alene ved hennes side, i de siste timene. 
Vi møtes igjen, kjære mamma.
Takk for all din varme og for alle gode minner, 
du var verdens beste mamma og mormor.

En nydelig skotsk versjon av "Stjernesangen" 

finnes i denne lenken (klikkbar tekst)
og en annen fin variant, med vakre naturbilder, 

sees nedenfor...

Stemningsfullt med Schuberts Ave Maria og vakre kunstverk

Første snefnugg i luften idag - Kom sommarvijnn

Idag virvlet sesongens aller første snefnugg utenfor vinduet mitt på jobben.

Tidligere på dagen hadde Grefsenkollen tronet høyt over Oslo i knallsol,

på ettermiddagen ble alt plutselig innpakket i grått,

gule løv ble pisket i stormkast og virvel mot vindusruten,
jeg fryktet nesten at vinduene skulle blåses inn.

Så, brått virvlet snefnugg fra alle kanter,

og like etter dukket blå himmel frem igjen.

Et forunderlig høstvær....

Men man kan jo drømme om andre tider 

og lytte til denne!

Today with had snow in the air,
as a contrast I recommend this
Norwegian song by Tove Karoline Knutsen 

Livstegn og litt mimring - til en av verdens nydeligste melodier

Hei igjen - en god stund siden sist nå!
Alt er bare bra, fint og flott på disse kanter.
Jeg har hatt en periode med skrivevegring, rett og slett.
men her prøver jeg meg igjen, litt forsiktig.
Merkelig at jo lenger tid som gikk, jo vanskeligere ble det å begynne igjen.
En smule utfordringer har det også vært, med overføring av nye foto.
Det blir egentlig litt traurig å bare laste inn bilder fra ifjor...
Har forresten flere av dere sett at bloggen vises forskjellig
enten du bruker f.eks. Mozilla eller Opera som søkemotor?
Opera gir ikke forhåndsvisning av tidligere innlegg i høyre kolonne her,
og heller ikke listen over følgere. Snodig... 


***

Denne ovenfor må vel være
en av verdens nydeligste melodier?

Både fantastisk og svært stemningsfull - etter min mening.

Den opprinnelige versjonen her, liker jeg aller best.

Med denne kan jeg drømme meg tilbake til en fantastisk tur.

Med avreise fra Svolvær i kveldingen,

begynte jeg hjemferden sydover alene (mens andre valgte fly)
bare jeg og mitt gamle analoge kamera,

mellom mange fremmede (de fleste turister)
og en fantastisk solnedgang vestover langs Lofoten.
En jeg kom i prat med, fortalte fra en tid i Lofoten, som lærervikar.
For meg lød tilværelsen fantastisk spennende,
med maleriske skildringer av barske værforhold og hybeltilværelse.

Min ankomstdag med hurtigruta til Trondhjem
og oppdagelsesferden videre innom Røros

var på en dag som verden neppe noensinne glemmer,
ikke jeg heller egentlig - av andre årsaker,

det var tilfeldigvis den 11. september i 2001.

Nyhetsbildene som jeg oppfattet i det fjerne

den kvelden var bare en actionfilm med fly og skyskrapere -

trodde jeg, som var ute på reise,

på en måte i et ingenmannsland, utenfor alt av nyheter

i et av verdens tilsynelatende fredeligste hjørner...


***
This very beautiful song
is sung by the Norwegian artist
Kari Bremnes.
It is about the ships that are sailing along the Norwegian coast, every day.
A former collegue of mine, used to sing this song every evening
as a kind of lullaby for her children.

Starry Starry Night

Himmelsk, hektisk og isete adventstid / Skywatch Friday

Bildet ovenfor er fotografert hjemme hos oss,
et tidligere år med vakkert kulørte isroser mot solnedgangen.

Dette lenkes til Himmelsk # 63 hos Petunia.
& Skywatch Friday - 5/23

Akkurat i kveld er det advarsler om superglatte veier i en travel førjulstid!

De seneste dagene har vi stavret oss varsomt bortover på holke, etter noen fine snedager.
I tre uker har det vært magert med blogginnlegg fra denne kanten.

Mye av min oppmerksomhet har i senere tid dreiet seg om et planlagt sykehusbesøk,

med operasjon og deretter hjemme-fra-skolen-tilværelse for en av husets yngre garde, 

dertil omgangssyke for tre av fem i vårt hus...

Motsatte og adskillig triveligere ytterligheter,

har blant annet vært stemningsfull rundtur med  fugle-(jule-)nek-salg 
 til inntekt for eldste avleggers fritidsaktivitet, med alle familiemedlemmer samlet
og ivrig engasjert i tre-fire timer
en fin snedekket fullmånekveld,

på kveldstur fra innkjørsel til innkjørsel ute i mørket.
Og som ved et lykketreff, sammenfalt rundturen tilfeldigvis med

en fascinerende begivenhet med måneformørkelse.
Akkurat ved et utsiktspunkt så jeg rett mot månen og syntes at den var forunderlig avkuttet,
ikke lange stunden etterpå var månen blitt full igjen, på mørk og stjerneklar himmel.
Du verden, så spennende og anderledes kveld!

Denne uken har vi hatt en hektisk dag med hvitkledte og glitrende Lucia-gjengere

fra grytidlig morgen, til sen ettermiddag. 

Stor stas var det, dessuten med vår helt egen søte hoved-Lucia i ett av opptogene,

og en hop av Lucia-sommerfugler i maven, også for mor!

Lucia-sangtekster på italiensk og norsk - se nedenfor!

Det må innrømmes at vi ligger laaaaangt etter med juleforberedelsene i år.

Mer enn noen gang, for jeg har ikke skjønt hvor raskt julen nærmer seg, dette året heller...

(Hvor ble tiden av - det var da nettopp både skolestart og full flor i haven!?)

En liten uke før lille julaften kappes jeg med tiden og fyller fortsatt adventskalendere litt etter litt.

Noen forlengst hamstrede presanger (ihvertfall til ungene...) ligger på lur, men uten innpakning, 

og hittil har vi bare fylt en eneste boks - med nusselige, sittende marsipangriser.

På tiltakslisten står en nyhet med stor suksess i fjor, såkalte brune pinner,

også burde vi jo lage krumkaker sammen med mormor 

(Ja-ja, det ble nå jeg som stod alene med både jern, røre, smør og rulle ifjor da,

mens mormor avledet og underholdt medbragte småtasser)!

Husets yngste har forresten pyntet to flotte brett med ferdigpepperkaker,

med glasur og alskens farver og formater av kakepynt!

Ellers, står fire bokser med ferdigpepperkakedeig klare til forlystelse, 

i tilfelle pepperkakearkitekten eller andre skulle få ånden over seg en vakker kveld...

The photography above shows one of our frosted windows last winter.

I link this to Himmelsk & Skywatch Friday.

After days with beautiful white surroundings covered in snow,

we have been walking on wet ice during the last couple of days.

One week before Christmas we have nothing of snow, unfortunately.

Maybe that is the reason why I am still far behind preparing for Christmas.

I just can not have the right Christmas feeling, without any snow around.

Earlier this week, on Desember 13.th the Norwegians and Swedes 
celebrated the day of St. Lucy, a saint from Syracus 
(Siracusa, I have been there once!) at Sicily.
Now is the darkest period of year, in our part of the world, 
when the daylight never really appears. 
Scandinavian boys and girls, young children and even youngsters, 
walk in parades wearing glittering bands on their heads and white dresses,
 while singing the traditional St. Lucy-hymn - in our own language.
The song goes with a traditional melody 
of the old traditional fisherman's song from Neaples - 

Sancta Lucia

Sul mare Luccica l'astro d'argento

Placida è l'onda; prospero è il vento

|: Venite all'agile
   Barchetta mia!
   Santa Lucia, Santa Lucia! 

Con questo zeffiro
così soave,
oh! com'è bello
star sulla nave!
|: Su passagieri
   venite via!
   Santa Lucia, Santa Lucia.

In' fra le tende
bandir la cena,
in una sera
così serena.
|: Chi non dimanda,
   chi non desia;
   Santa Lucia! Santa Lucia!

Mare si' placido,
vento si' caro,
scordar fa i triboli
al marinaro.
|: E va gridando
   con allegria:
   Santa Lucia! Santa Lucia!

|: O dolce Napoli,
O suol beato,
Ove soridere,
Dove il creato, :|
|: Tu sei l'impero
   Del armonia,
   Santa Lucia, Santa Lucia! :|

Or che tardate,
bella è la sera.
Spira un auretta
fresca e leggiera.
|: Venite all'agile
   barchetta mia!
   Santa Lucia, Santa Lucia. 

Sancta Lucia (Norwegian)
Svart senker natten seg
i stall og stuer
Solen har gått sin vei
skyggene truer
Inn i vårt mørke hus
stiger med tente lys
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Natten er mørk og stum
Med ett det suser
i alle tyste rom
som vinger bruser
Se på vår terskel står
hvitkledt med lys i hår
Sancta Lucia, Sancta Lucia

Mørket skal flykte snart
fra jordens daler
Slik hun et underfullt
ord til oss taler
Dagen skal atter ny
stige av røde sky
Sancta Lucia, Sancta Lucia

En liten vekker til småbarnsforeldre - sangen Morgengretten unge

I forrige blogginnlegg skrev jeg noen tanker 

etter en standard morgen med småbarn...

 - for sent på jobb, igjen,

da ble gjenkneppede småbarnsjakker kneppet opp igjen av små fingre

og tegninger, farveblyanter og dill dall prioritert fremfor mat, drikke og busstider,

til mammas og pappas store fortvilelse, irritasjon og frustrasjon.

Etter et innspill i kommentarfeltet, fant jeg igjen denne fine sangen på Youtube. 

Den setter følelser og tanker i sving, spesielt for småbarnsforeldre som står mitt oppe i det.

Sangen Morragretten unge

Ja-ja, en tidligere direktelenke til sangen

ble etterhvert borte - 

men i tittelen ovenfor er ny snarvei 

til en versjon med tekst - på youtube

Husk -

at denne dag må du ta vare på - 

den forsvinner mellom fingra dine nå

en dag vil du savne slitet...

Denne sangen fikk brått en annen dimensjon...

Røde og blå bær, et strå og hjärtans fröjd

Finn et strå å træ dom på...

Ett er for gammalt, det skal få stå.

Ett er for grønt, det går vi ifrå,

men æille andre skal vi ta med hematt

og leve lykkelig med sukker på.

(slik alle nordmenns Alf Prøysen skrev en gang,
her med et utdrag fra Vise for gærne jinter)

Nå blir det plukket bær i vår have også!

Små hender plukker ivrig i kopp eller rett i munn.

 Det bugner av blåbær i lyngen vår

(flotte saker med en porsjon naturtomt),

det titter frem markjordbær (smultron på svensk?) her og der, 

og villbringebær modnes på grener rundt om i skråningene hos oss.

Sommer er herlig tid for små og store...

**

Fra sangtimene på barneskolen,

kan jeg huske at jentenes favoritt var denne svenske folkevisen

(den ble alltid valgt av oss jentene, i annen og tredje klasse): 

"Uti vår hage der växa blå bär

Kom hjärtans fröjd!

Vill du mig något, så träffas vi där.

Kom liljor och akvileja, kom rosor och salivia,

kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Fagra små blommor där bjuda till dans.

Kom hjärtans fröjd!

Vill du, så binder jag åt dig en krans.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia,

kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Kransen, den sätter jag sen i ditt hår.

Kom hjärtans fröjd!

Solen den dalar, men hoppet uppgår.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia, 
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!

Uti vår hage finns blommor ock bär.

Kom hjärtans fröjd!

Men ut av alla du kjärast mig är.

Kom liljor ock akvileja, kom rosor och salivia, 
kom ljuva krusmynta, kom hjärtans fröjd!"

**