(more texts in English further down)
I midten av oktober var jeg på kirkekonsert i ett av Norges mektigste og flotteste kirkebygg.
Sittende i det mektige og flotte kirkerommet, med dempet belysning og tente stearinlys,
tenkte jeg på gruvearbeiderene som tidligere møtte til gudstjenester i denne kirken,
en stund som i et mektig himmelrike og fri fra trange, mørke gruveganger....
Kongsberg kirke er fra sølverkets epoke i dansk-norsk tid;
og Nord-Europas største orgel!
Kirkens inventar er hovedsaklig av tre; kirken i sølvbyen fikk ingen ekte marmorsøyler,
men marmorerte tresøyler, utskårne "marmorskulpturer" av tre og dekorative "stoffkapper" av tre...
Norges kirker er viktige kulturhistoriske byggverk,
spesielt fordi det har vært - og finnes bevart - så lite av andre typer monumentalbygg her.
Tenk, for en kontrast fattigfolk møtte i kirkene, en verden av edel kunst, pomp og prakt!
Kirkestedene var forøvrig sentrale midtpunkt for høy og lav i samfunnet,
der ble viktige beskjeder kunngjort, det var oppmøtested for vernepliktige,
der var oftest telthusene, utstyrsmagasin for militært mannskap på bygdene,
og der var gapestokkene...
Det var krigføringer og kongens by, København, kongerikets sentrale midtpunkt -
som nøt godt av de høye inntektene fra alt sølvet som ble funnet
i fjellgrunnen omkring Kongsberg på 16-1700-tallet;
fra 1683 var sølvverket statens eiendom.
Myntverket på Kongsberg ble anlagt i 1686 for å slå mynt av sølv fra gruvene;
myntverket er selvsagt bakgrunnen for de flotte medaljongene på broen, som vist med bilder her.
I fordums tid satt gruvearbeiderene på galleribenker høyt oppunder kirketaket i Kongsberg,
ganske sikkert ute av syne (og sinn) for de fornemste.
"Fintfolk" hadde sine egne innelukkede sitteplasser i losjebalkonger.
Gruvebyen hadde visstnok et strengt hierarkisk system,
sosialt sett, ut i fra yrkestittel og ansvar i gruvene.
Mange tyskere kom til Kongsberg for å jobbe i forbindelse med sølvgruvene,
som gruvearbeidere og ekspertise.
Tyskere inngikk også ekteskap med norskfødt hustru, stiftet familie og etablerte seg i Norge,
en av mine kolleger har et par slike røtter - fantastisk spennende slektshistorie, tenker nå jeg!
The old church is decorative in a unique style |
Oberberghauptmann Joachim Andreas von Stukenbruck startet planleggingen av kirken
og grunnstenen ble nedlagt i 1740, men ved Stukenbruchs død i 1756 overtok Michael Helzen,
født i Christiania (nåv. Oslo), sønn av byens rådmann, utdannet berghauptmann og arkitekt.
Sistnevnte var hovedansvarlig for Kongsberg kirkes imponerende interiørstil.
Gedigne gamle lysekroner fra Nøstetangen akkurat denne dagen med tente stearinlys |
Tre praktfulle lysekroner er laget ved
Nøstetangens glassverk på 1700-tallet.
En gang i året slukkes alt elektrisk lys i kirken,
til orgelkonsert og tente stearinlys i lysekronene,
i anledning Glogerfestspillene -
til ære for det gamle, restaurerte kirkeorgelet
fra 1600-tallet.
Orgelet skal være det største bevarte barokkinstrumentet nord for Hamburg
(i motsetning til mange bevarte store kirkeorgel i Nederland, i følge en nederlandsk ekspert på feltet)
These photos show glimpses from Kongsberg