Mystisk, fascinerende og spennende tåke - Himmelsk/Skywatch

Bildene viser vår utsikt mot tåkehavet sett fra haven vår.

For tiden har jeg litt trøbbel med opplasting av nye bilder,

så jeg resirkulerer istedet et gammelt innlegg med tåkebilder hjemmefra

i anledning av Skywatch 5#36 & Himmelsk # 76

 Tåke er en mystisk, fantastisk, fascinerende og spennende variant av vær!
Når tåken svever raskt bortover, er det nesten som alvedans...

Tåken forflytter seg iblant ganske raskt, 
fra fjord og innover land, langs myr og vassdrag.
Vi ser ofte tåken fjernt og nedenfor; men brått 
kan den omgi oss, her oppe i høyden.
Å betrakte tåken, mens den forandrer seg,
kan være en fascinerende opplevelse!

I raske vendinger modelleres landskapet, 
til stadig nye former.
Åser er brått ute av syne, 
tretopper stikker uventet opp, 
som ut av intet, fjernt og nært. 

Tåken er egentlig skyer som har falt ned fra himmelen, 
forklarer jeg husets yngre garde - småfolket..
Men, hvor mye veier egentlig slike tåkedotter, mon tro?
En liten sommersky veier omtrent like mye som 100 elefanter, har vi lest som en kuriositet, 
blant mye annet av interessante fakta om meteorologiens mange mysterier.

Tett, tung og konstant tåke er fascinerende på sin egen måte.
Den virker dyster og nesten skummel.
Tåken setter igang fantasi og forestillinger...
Det får ihvertfall meg til å tenke på dystre tider,
skumle hendelser tilbake i historien, svartedauden, middelalder... 

(om noen historiske perioder, forestiller jeg meg liksom at det slett ikke fantes solskinnsdager!).

Folk rundt meg småhumrer gjerne litt, når jeg sier at tung og dyster tåke lager slike stemninger.

Midt på trettenhundretallet herjet pesten 
store deler av Norge og det øvrige Europa
Store områder ble lagt øde for lang tid...
Utdødd, folketomt og forlatt...
Helt opplagt,
en tid fylt av tett, grå tåke...
Ikke sant? ; )
Mer enn vanlig Halloween-stemning av den slags!

Theodor Kittelsens karakteristiske, dystre skildringer av svartedauden, med pesten som en skummel, snikende skikkelse i hus og landskap...
er velkjente motiver
for mange.
Det gamle sagnet
om Jostedalsrypa
gir et stemningsbilde fra samme tidsepoke.

Jeg husker fortsatt filmen,
om denne ensomme lille jenta,
som var eneste overlevende, i mils omkrets ....









Iblant ligger tåke
som et sammenhengende teppe
eller en stor sjø - 

vidstrakt over landskapet.

Når vi ser ned på tåkehavet, 
er det nesten 
som vi kan forestille oss verden 
med økt havnivå... 

I tidligere tider rakk sjøen
mye høyere opp enn nå... 

Med tid og stunder

(kanskje raskt,
eller kanskje ikke...)

er det antatt

at havet
og strandlinjen

vil heves igjen,

til langt høyere enn dagens situasjon.

Omtrent som i en drøm jeg husker, fra mange år tilbake. 

Den gjorde visst sterkt inntrykk på meg. 

Tåketeppet kan gi oss et inntrykk
av hvordan vår verden og våre omgivelser 

en gang kan ha sett ut. 
For lenge, lenge siden... 
utallige generasjoner tilbake. 

I tider da steinalder- og senere middelaldermennesker 
vandret omkring i skogene her ...på jakt etter villsvin kanskje, eller fasan?

Granskoger fantes forresten knapt nok, før i nyere tid,

for denne tresorten skal være en forholdsvis 
sen innvandrer hit til landet.

...
Klimaendringer og issmelting,

enten det nå er menneskeskapt eller ikke, i denne omgang...

Hvordan - og i all verden - kan utfylling og utbygging 
i lavtliggende strandsoner virkelig fortsette,

når man vet dette?   

***

 Fog 

is not necessarily depressing, 

but rather mystical, fantastic and exciting.

Fog might encourage our fantasy!

Imagine your surrounding landscape with different shapes, for instanse... 

Long ago and closer to the ice age, sea used to go several meters further up.

And what was the mood and weather really like, during certain historical times, long ago?

Of course, there must have been mostly foggy weather during the Dark Middel Ages! 

(True or false... ?)   

These photoes is shots from our garden.

I link this blog post to Himmelsk # 76 & Skywatch 5/36

En ny vår i vente

Haveåret går med raske steg mot veis ende.

Vi har sett mange flotte resultater,  
av spennende eksperimentering og ivrig innsats 

sommeren og høsten året i forveien. 
Spesielt blomsterløkene var det forventninger til.
Ville blomstene dukke opp til rett tid, ville blomstene passe sammen,
og hadde løkpakningene korrekte farvegjengivelser???

Selvsagt har jeg dokumentert resultatene av innsatsen flittig

med kamera.  

 Dette var første gangen, med nye, 

spennende 
og selvvalgte former 
og farver 
omkring huset!


Vi hadde  
satt ned løker til blant annet - Papegøyetulipaner i flere farvenyanser,  
 Frynsetulipaner, Prinsessetulipaner 
og, for ikke å glemme,  
våre hjemmedøpte "Polkagristulipaner"...
 Familiens yngre garde ble riktignok meeeget slukøret, 
 da det viste seg at det ikke vokste polkagriser på de sistnevnte, 
som mamma hadde hauset opp, 
og skapt aaaltfor store forventninger til!
(Men, delikate var de lell!)

Denne høsten har jeg blitt "sittende...

 på gjerdet", 

i påvente av løksalget.

Det drøyde..

 En del av årets blomstring var bare ettårig, 
men ingen grunn til sure miner for det.

Noen av årets løkplanter kommer kanskje igjen neste vår...

Velkommen 
skal de være, hvis de føler for 
å dukke opp på ny!

Nye eksperimenter  -

står nå for tur!

Vi har nettopp sjekket
progresjonen på årets høstsalg...

Da ble det handling, litt av hvert...
av utvalgte herligheter, 

pekt ut av hhv. "Mamsen og Lillegutt" : )

Et par uunnværlige repriser 

av årets vellykkede løkblomstring

ville vi gjerne ha.

Men, det blir spennende 

å eksperimentere med noe nytt, også!

Nye eksperimenter kan bli til -  

ny fryd, nye gleder, flere erfaringer  
og flere fotomotiver, 
for eksempel...)

***

Next spring will bring new experiences!

Above you see some of my tulips from this year.   

Utsikt som passer døgnrytmen - Himmelsk # 49

Et av mine første blogginnlegg resirkuleres herved til Himmelsk-utfordring # 49
Sent i går forberedte jeg et flunkende nytt innlegg med et annet bilde,
et lignende utsiktsbilde med det samme treet som hovedmotiv.
Men teknikken og mekanikken slo seg vrang - nektet ethvert videre samarbeide med meg.
Ergo resirkulerer jeg teksten nedenfor, sammen med disse bildene.
***

 Ettermiddags- og kveldsfotografering 
av vår utsikt passer meg ganske bra.
Det kjennes mest bekvemt, selv om det har sin sjarm 
å sprette glad og morgenfrisk opp. 

Utsiktsbilder om morgenen 
må fotograferes med ryggen til soloppgang... 
Vår beste og mest vidstrakte utsikt 
vender mot syd og vest, og solnedgang.

Men utsikten kan vel også være magisk i morgentimene, 
når de første solstrålene - bak oss - lysner opp 
jorder i det fjerne og skogkledte åser omkring.
Nå og da, kan vi se ned på tåkedotter og tåketepper 
som forflytter seg og endres raskt.

Trolske tåkedotter omkring forvridde furutrær, 
kan få en til å tenke på dystre, norske landskapsmalerier 
av fascinerende 1800-talls kunstnere, 
som Lars Hertervig og August Cappelen. 
(gamle favoritter, forøvrig : ) 

 Et inntørket og forvridd, gammelt tre 
som stod foran utsikten vår, 
er tatt ned i nabohaven nå.... 

I begynnelsen da vi bodde her,
syntes jeg treet skjemmet 
vår utsikt....

Jeg så langt bortenfor treet, 
ville fotografere skogen, 
skyene og himmelen bak treet. 
Men så begynte jeg å se det døde treet 
med et annet blikk...

Etterhvert likte jeg det gamle treet stadig bedre.

 Hvilken flott stafasje det faktisk var - for fotografering!

Treet hadde en 
helt spesiell skikkelse,
det ga utsikten vår en anderledes og litt trolsk stemning,
når vi så denne svarte og krokete silhuetten 
mot en lysende kveldshimmel. 

Det gamle, værbitte og døde nabotreet 
blir savnet... 
Jeg er glad vi fortsatt har bildene og våre egne gamle trær. 

Å hjelpe meg - i morgen kommer vinteren, allerede! Kanskje...

Det er meldt om mulig sne i morgen!
Slett ingen overraskelse, sett i forhold til datoen da, egentlig... 

Det er bare et aber, sommeren og høsten har passert så altfor raskt i år.

Fjoråret holdt seg mildt så lenge, 
løvrakingen kunne fortsette til nærmere Luciadagen, midt i adventstiden! 
I år blomstret rosene på ingen måte så rikt og lenge som ifjor. 
Flotte røde roser og blå klematis endte opp med sne på seg da. 
I år rakk syrinhortensiaen aldri å komme i blomst ... 

Solsikker og maisplanter, som jeg optimistisk sådde utendørs, sent på våren, 
rakk bare å bli stilker med grønne blad.  
Fortsatt har jeg ikke satt ned de staudene jeg kjøpte på salg nylig, for en tier pr. stykk  
(man kan jo ikke la fristelsene stå tilbake på havesenteret til den prisen : )

Nye Gentiana, eller Kinasøte, pynter ihvertfall opp et par bed, 
nå som det meste annet er på hell. 
Svært dekorative 
er disse blå klokkeblomstene mellom lyng og bær 
og det meste i røde og gule toner 
nå på høsten.  

Det var i grunnen ganske lurt å besøke havesenteret med høstsalg 
så tidlig som ved åpningstid, 
 og gå snarveien inn, til det aller ypperste ; ) 


Kanskje i seneste laget å plante nå, frykter jeg... 
Men, en tilsynelatende erfaren ekspeditør i et havesenter bedyret, 
så sent som i inneværende uke, at  
NÅ ER EGENTLIG DEN BESTE PLANTETIDEN!... 
(Hva med meteorologenes tro på snevær i morgen?) 
Selvfølgelig vil vel selgere hevde noe slikt, uansett,  
ellers blir de jo sittende med det de ikke får solgt, tenker nå jeg.... 
***

Et par-tre nye og eksotiske trær har (uansett) nettopp kommet i jorden her hos oss. 
I siste liten før vinteren... kjøpt på høstsalg for -70% for et par uker siden.  
Et ferskentre, en flamingolønn og en hjortesumak 
er blant høstens optimistiske nyervervelser.  
***
Jeg vet om andre som har fått opp imot 40 fersken på sitt tre i år, utendørs! 
Flamingo'en kan bli et dekorativt innslag i haven,  
med brokete blader i grønt, hvitt og rosa, om vi får den til.  
(Havesentra rundt oss har forresten ulike synspunkter på hva som vil klare seg,  
innenfor omtrent samme "revir" vil noen ikke engang ta inn Flamingolønn for salg, andre gjør det...)  
Hjortesumak har jeg lenge beundret, på avstand. 
Treet har dekorative høstfarver og flotte burgunderrøde blomsterstander også vinterstid, 
visstnok også mange rotskudd etter beskjæring.  
Som "stadig optimist" (som Lillebjørn Nilsen synger så fint) 
hadde jeg vurdert å forsøke med rotstiklinger fra nabolaget.   
Høstsalget fikk mer fart i anskaffelsen!
Så gjenstår å se, hva som vil trives her hos oss! Intet skal stå uprøvet ; )  
***

Min tilnærming til haveplanlegging er nok oftest litt tilfeldig: 
Jeg kan gjerne 1) fristes 2) ønske i lang tid, mer og mer 3) kjøpe på salg
4) deretter måtte gå lange runder med meg selv og gruble over best egnet plassering.   
Som regel må jeg tenke leeenge.... mens planter blir stående like leeenge på vent.
Kriterier som estetikk og praktiske forhold går dessverre ikke alltid hånd i hånd...   

Ungene har forresten begynt å spørre om mamma virkelig kan kjøpe mer planter nå, 
for snart er det vel ikke mer plass å leke på... 
(- Rikelig med lekeplass her hos oss fortsatt, mener nå mamma : ) 
  Spøkelsestegningen ovenfor her er laget på data, av en av mine "søte små avleggere"
(Det nærmer seg jo Halloween, så langt utpå høsten!) 

Flaggspetten - en hyppig gjest hjemme hos oss

Denne vesle krabaten "banker" stadig vekk på. 
Dype hull i veggen har den faktisk også klart å lage, på null komma niks!

"Hva har rødt på seg, og hakker i trær og hus?" 
spurte vi en flokk med bursdagsgjester i syv-åtte års alderen. 
Ungene var ivrige, de fikk velge mellom to-tre svaralternativer. 
Mor selv hadde mye moro, både med å lage spørsmålene og sjekke svarene etterpå.  
Flere av ungene hadde valgt å krysse av på "Rødspette", 
fremfor de andre alternativene, som var "Flaggspett" og "Jernspett"... 
Mor selv kunne ikke la være å trekke på smilebåndet : )

Barsk skulptur i Tigerstaden

Er denne karen 
Tigerstadens barskeste?

Han står ved Grønland t-banestasjon i Oslo.
**

Jeg lenker dette skulpturbildet

som et innspill til mandagstema 

hos Petuniablogg,

og resirkulerer samtidig med dette

et av mine første spede blogginnlegg 

fra høsten 2010. 

Mine første spede steg som bloggerske

Forsiktig og veldig prøvende, i første omgang...   
tar også jeg mitt aller første steg nærmere en bloggtilværelse,  
etter et par år som deltagende observatør i bloggverdenen.

Her har forresten en av mine yngre "avleggere" eksperimentert med å lage 
en farvesprakende tegning på data!