for å få et glimt av den uvanlig store månen
som var forventet å stige opp bak åskammen...
Mor og datter så frem til -
Den eldste av husets avleggere skulle få være med mamma, på tur ut i nattemørket,
på en unik måneekspedisjon
Dessverre, var opplysningene fra avisen riv ruskende gale. Hvilken planet den redaksjonen var på, kunne vært artig å vite... Tre timer for sent, gikk vi altså ut!
Skuffelsen ble vel omtrent like stor som overraskelsen vi møtte, da vi kom ut og fikk se at fullmånen allerede stod høyt på himmelen.
Månelyset skinte nesten så klart som dagen, på den hvite sneen foran oss. Noen lang kveldstur ble det ikke...
Om ikke månen så spesielt stor ut, da vi kom ut, lenge etter at den hadde løftet seg høyt over horisonten, så ble det allikevel fotografert noen bilder. Istedenfor den planlagte ekspedisjonen bortover veien, stilte vi oss opp med fotostativ et egnet sted, med mest mulig kvistfri utsikt, i vår snedekkede have. Så slukket vi utebelysningen og knipset i vei...
**
istedenfor eventyr...
Utrolig fascinerende og lærerikt - også for mor!
Sirklene vi kan se, er kratere etter bombarderinger av meteoritter - for milliarder av år siden,
Og jeg som trodde månen var flat (ihvertfall nesten...)!
Dette nederste månebildet er mørknet litt, for å gjøre månelandskapet mer synlig i forhold til originalbildet øverst |
Mandagstema # 28 med sirkulært tema hos Alt som er vakkert,
og ble opprinnelig lenket til Petunia med Himmelsk # 28