Men tenk, så er vi altså bare tre uker unna at det er
midtveis mellom vintersolverv og to juler...
når solen går ned allerede fra 15-tiden på disse breddegrader.
Dette bildet ble imidlertid fotografert ved 22-tiden.
(Lyktene skal jo ikke ta oppmerksomheten fra blomstene)
den norske filmen Trolljegeren...
**
Filmplakaten trollbandt meg, lenge før filmen ble satt opp på kino.
Men jeg kom meg aldri dit, så jeg kjøpte DVD-en som en presang til mamma fra ungene,
Filmen ble spart til en passende anledning.... og den dukket opp nesten et halvår etter!
Første halvtime derimot var forunderlig stillestående...
Nesten som om filmen var laget av en helproff og en amatør,
med ansvar for hver sin del, uten evne eller vilje til å samarbeide om en helhet.
Skuespillerkunstene i filmen synes jeg ikke var mye å bli imponert over, Otto Jespersen inkludert,
men lell...
Omsider dukket det første trollet opp, og da ble det fart i sakene!
Trollene var brutt ut av revirene sine,
innhegninger omkranset av høyspentledninger...
De færreste er innviet i eller orientert om hvorfor høyspentlinjene går i ring
- uten å føre noe sted! (hi-hi)
***
som først fant på våre fantastiske eventyrfortellinger.
Og hvordan hadde folk det egentlig i "gode gamle dager",
når voksne og barn satt i halvmørke og utvekslet trollhistorier, rundt omkring på gårdene,
mens mye av verdens grunnleggende oppbygging fortsatt var ukjent eller uutforsket...
I funklende og svak belysning, fra åpen ild, ble spennende fortellinger om trollskap,
skrømt, drauger, byttinger, huldre og annet
fortalt, lyttet til og antagelig helhjertet trodd på, av både voksne og barn.
Nærmeste nabo kunne være langt unna og de færreste folk kjente til vitenskap og bøker.
Omkring lå milevis med urørte og mørke skoger, med vindveltede trær og mosegrodde stubber.
Ikke underlig, om noen ble litt mørkeredde og overtroiske...
til fantasifull og fantastisk fortellerkunst i gamle dager.
inn mellom bokpermer et stykke utpå 1800-tallet, var forøvrig et lykketreff.
Inntil Asbjørnsen og Moe tok pennen og bena fatt
hadde den folkelige tradisjonen om de urnorske trollbeistene, vandret
som muntlige fortellinger gjennom generasjoner og århundrer, her nord.
Finnes det forresten svenske troll,
og hva med danske, finske, russiske, tyske, franske, italienske,
engelske og sveitsiske troll?
***
Vår opplyste verden idag er veldig annerledes på mange måter,
Vi glor heller på en pc eller tv i fellesskap, enn å fortelle historier til hverandre.
Og vi har faktakunnskap om det aller meste her i verden... Eller?
Finnes det forresten svenske troll,
og hva med danske, finske, russiske, tyske, franske, italienske,
engelske og sveitsiske troll?
The picture above shows our view by sunset (sundown) on June 1.th
towards our nearest forest (woods).
I am not quite tempted to have a night walk in there...
what if there are trolls in it...
Just like in a Norwegian movie/DVD by the title 'Troll hunter' that I recently saw.