Jeg kjøpte en Syrinhortensia.
Men den ser dessverre ikke slik ut.
Denne vakre og rødmende utgaven
har noen andre stelt med.
Jeg har smugtittet på denne busken ved flere anledninger,
tatt en ekstra rusletur
og liksom tilfeldig kikket på den,
eller kjørt en omvei i forbifarten,
for å se om busken stadig så ut
omtrent som dette,
omtrent som dette,
ett og to år etter at jeg fotograferte... Ja da!
Og for å se om de brune blomsterstandene blir kuttet,
så snart busken er avblomstret. Nei!
(ikke før langt ut på våren, i tilfelle, men jeg får nok ta en ny liten befaringsrunde)
Jeg gikk til innkjøp av en lignende buskvekst en høst...
Vanilla fraiche var det vel den het, lekkerbiskenen.
Busken hos oss spiret så optimistisk, våren etter at den ble satt i jorden.
Men så, tenkte jeg, den skal vel friseres litt, sånn på vårparten. Hmmm!
Og kanskje kunne jeg prøve om de avkuttede delene fikk blader og røtter... Ja!
Men så kom tidstyvene, og skyggene, og tørketider, og flere fraværsperioder..
De avkuttede delene rakk aldri å etablere seg på nytt voksested,
jeg drøyde muligheten for lenge...
og gubben vannet ikke mine nye investeringer i mitt fravær.
Hovedbusken utviklet seg til en pygmé
den kom knapt nok med en håndfull blader året etter, og slett ingen nye blomster.
Enda mindre vekst ble det året deretter.
Men, jeg oppdaget da sannelig et lite blad, her om dagen!
Kanskje det kan være et lite bitte lite håp, der nede i bakken?
