Dette bildet ble fotografert fra vår have i kveldingen i går
den 22 september 2011.
En vakker høstkveld,
nøyaktig to måneder etter den verste terrordagen i Norge i manns minne...
Det er nesten som uvirkelig, at det har skjedd.
På hjemvei fra jobb i Oslo sentrum kikker jeg rundt meg,
og observerer at bylivet kom raskt tilbake til normalt i kvartalene omkring.
Det ble ryddet opp, blomstene på sperregjerdene visnet
og torghandlerene er på plass igjen.
På terrassen over Youngstorgets basarer satt folk med servering og drikke
tilsynelatende uberørte, kort tid etter at bomben smalt.
De kan ikke ha vært i Oslo da det smalt, tenker jeg...
Selv gikk jeg først småredd og skjelven forbi, der jeg hadde gått den ettermiddagen.
Et vell av følelser og etterreaksjoner ble vekket i meg.
Jeg har skottet bort mot regjeringsbygget, flere ganger i forbifarten,
for å få bekreftet for meg selv at - jo, det skjedde virkelig...
Foran vinduene i mange kvartaler omkring
er fortsatt mengder av glassruter erstattet med trelemmer,
med merkelapp om at glassmester ble bestilt i nattetimene mellom 22. og 23. juli...
Regjeringsbygget står nå innpakket i presenninger, så noe har skjedd der.
Mine erfaringer og betraktninger fra det som skjedde i Oslo,
rimelig nært - men på forholdsvis trygg avstand,
måtte jeg skrive ned for å avreagere.
Innlegget er lenket her.
Nå virker det som en fjern og rar drøm, eller som scener fra en film eller en bok.
Det er nesten som uvirkelig, at det har skjedd.
På hjemvei fra jobb i Oslo sentrum kikker jeg rundt meg,
og observerer at bylivet kom raskt tilbake til normalt i kvartalene omkring.
Det ble ryddet opp, blomstene på sperregjerdene visnet
og torghandlerene er på plass igjen.
På terrassen over Youngstorgets basarer satt folk med servering og drikke
tilsynelatende uberørte, kort tid etter at bomben smalt.
De kan ikke ha vært i Oslo da det smalt, tenker jeg...
Selv gikk jeg først småredd og skjelven forbi, der jeg hadde gått den ettermiddagen.
Et vell av følelser og etterreaksjoner ble vekket i meg.
Jeg har skottet bort mot regjeringsbygget, flere ganger i forbifarten,
for å få bekreftet for meg selv at - jo, det skjedde virkelig...
Foran vinduene i mange kvartaler omkring
er fortsatt mengder av glassruter erstattet med trelemmer,
med merkelapp om at glassmester ble bestilt i nattetimene mellom 22. og 23. juli...
Regjeringsbygget står nå innpakket i presenninger, så noe har skjedd der.
Mine erfaringer og betraktninger fra det som skjedde i Oslo,
rimelig nært - men på forholdsvis trygg avstand,
måtte jeg skrive ned for å avreagere.
Innlegget er lenket her.
Nå virker det som en fjern og rar drøm, eller som scener fra en film eller en bok.
Innlegget lenkes til Petuniabloggens himmelske utfordring # 51
Den 17. mai fotograferte jeg i samme retning, da med lysegrønt løv i forgrunnen.
Bildet og innlegget kan du se her.
This picture with red leaves in front was photographed from our garden
a beautiful autumn evening of September 22.nd.
Two months has passed since the bomb in Oslo.
I was close to it.
This view is a peaceful opposit.
This picture is my contribution to Petunia's Himmelsk # 51
Den 17. mai fotograferte jeg i samme retning, da med lysegrønt løv i forgrunnen.
Bildet og innlegget kan du se her.
This picture with red leaves in front was photographed from our garden
a beautiful autumn evening of September 22.nd.
Two months has passed since the bomb in Oslo.
I was close to it.
This view is a peaceful opposit.
This picture is my contribution to Petunia's Himmelsk # 51
