|
Enorme bjerketrær med høstlig preg i trolsk, vernet skog |
Det var i løpet av
en spennende
oppdagelsesferd i vernet skog i fjor,
ungene og jeg gikk under disse kjempemessige bjerketrekronene,
en praktfull oktobersøndag...
Vi oppdaget noen store, mystiske
og dype søkk i bakken
der inne....
Nesten helt sikkert, må det vel ha vært
digre fot- eller sittespor
etter ekte skogtroll!
Et par av den yngre garden kikket seg over skulderen
og ville aller helst gå forrest,
på vår vei hjemover...
|
Høstlig bregne med lett "sukkerdryss" av sne, den 22. oktober ifjor i vår have |
Høsten lukter godt, synes jeg!
Og spennende.
Jeg liker den søtlige lukten av høstløv og høstskog.
Høstens omskiftende vær, gyldne utseende
Selv når det er grått og dystert,
blir omgivelsene mye mer spennende,
liksom litt middelaldersk
(som da svartedauden herjet...)
Noen slags vær lukter
forresten bedre, enn andre.
Jeg kan huske en spennende, annerledes,
litt dyster og grå høstdag, fra jeg var liten.
Jeg husker de spesielle
luktene av løvet og været,
og en dag utenom det vanlige.
Øspøsende regnvær,
av typen heldagsregn,
god middag med brun saus, hjemmelagede kjøttkaker,
poteter (tråkket som
traktorspor med gaffel)
og vakkert røde (men
akk, så bitre) tyttebær.
Mens min mamma startet med middagsforberedelser,
kjørte min pappa en tur
i regnværet med oss ungene,
til Akershus festning
for å plukke kastanjer.
De blanke, brune kastanjene ble betraktet omtrent som gull!
Vi kjente ikke til et eneste kastanjetre i vårt eget nabolag.
Fangsten fra festningen ble spart i mange år etterpå.
Også duftene da, som ble lagret i min hukommelse!
Tenk at dufter kan feste seg til hukommelsen
og ligge passivt og godt gjemt i bakhodet i årevis.
Det kan være helt spesielle og gode dufter,
som vekker til live gode minner,
fra en begivenhetsfylt høstdag,
eller kanskje en liflig såpeduft som kan huskes fra barndommen.
En liten duft som kan vekke følelser og minner, etter mange år.
En sjelden gang, drar jeg kjensel på en god, lett parfymert duft som passerer meg.
Den kan jeg minnes fra barndommen.
Jeg elsker den, snuser inn med velbehag,
men jeg vet stadig ikke hva den egentlig kommer av.
Den påminner om min mamma fra jeg var bitteliten.
Kanskje det er en gammeldags såpeduft eller et vaskemiddel...
Er det ikke rart, at minnet om duft kan sitte lagret i årevis
langt bak i hukommelsen og i sansene våre?
Innlegget lenkes til Himmelsk # 56 hos Petunia
og en utfordring fra bloggen A Southern Daydreamer: Outdoor Wednesday 10/26
This blog post is linked to Himmelsk # 56 & Outdoor Wednesday 10/26
***
I love the scents and atmosphere during autumn.
I do remember one particular rainy day from my childhood..
Above all, I remember the scents of yellow, wet leaves on the ground
when we were looking for chestnuts in the surrounding park
of the medieval fortress
Akershus festning.
I find it most interesting to experience, that scents
being a part of our surroundings,
may be collected and occure over again in our memories,
suddenly to wake up and make us remember
days and scents from years behind, and previous happenings in our lives.
The fern plant with a little snow, that is shown above
is a photo from our garden October 22.nd, last year
The other photo is from a protected forest/wood nearby.
The kids and I were looking for real Norwegian trolls!
We did discover a couple of huge patterns
quite close to these old, tall and golden birch trees...
presumably made by troll's feet!