Endelig slutt på vinteren - det året det var så bratt (og vannet frøs!)

Bokfink hann (Fringilla coelebs)

Endelig er det slutt på vinteren!
Det blir rett og slett himmelsk. 

I løpet av de seneste dagene er det skjedd store og gledelige endringer, 

med forvandling fra store sne-og isdekkede flater av plen, til fullstendig bart.
Noe grønt i form av museører på trærne er fortsatt ikke i sikte (se et bilde fra ifjor i høyre kolonne!).

Inntil for et par uker siden, har jeg sett folk gå på den islagt fjorden - vågale folk!
Nå er all fjordisen borte, den forsvant på et blunk med regnværet for noen få dager siden.
Idag var fjorden grønnaktig, med ganske mye bølger, et spennende og anderledes syn.
For omtrent en uke siden begynte bokfinkene å lande utenfor våre vinduer. 

Linerler har trippet omkring i nabolaget siden før helgen, ihvertfall fra fredag 19. april.

En kjernebiter kom på årets første - observerte - besøk til oss mandag 22. april.

Blåveisen dukket frem i den relativt skyggefulle øvre del av haven samme helg.

Årets første hvitveis ble oppdaget i vår luneste krok søndag kveld den 21. april.

Maurtuen har vært full av liv helt siden mars (se oppdatering om maurene våre i høyre kolonne)

 

Kanskje vi etterhvert også kan satse på å få tilbake vannet vårt igjen...
Vi har hatt frosne vannrør i flere måneder,

fra siste uke av januar!

Heldigvis lot den gamle brønnen seg starte opp etter de tre første fortvilede ukene. Brønnen har ikke vært i gang, det tiåret vi har bodd her, "fåglarna vet" hvor lang tid i det hele tatt. Med brønnvann var vi nesten modernisert - ihvertfall så mye som frem til 1800-tallet, hjemme hos oss, selv om vi bare våget å utnytte brønnvannet til utvortes bruk og maskinvask. Hver gang vi planlegger litt ekstra bruk fra kranen, må vi fortsatt huske å skru pumpen på (betinger en tur ned i kjelleren, hver gang). Det er i hvertfall sikkert at vi har fått skjerpet bevissthet om vannressurser, det er rett og slett nesten utrolig hvor mye man normalt behøver og vanligvis bruker vann til, i en norsk hverdag...
I perioden fra januar til dags dato har vi altså levd på gammelmåten, sett i forhold til normalen på våre breddegrader; bøttevis med sne er smeltet fra haven, mens vann i dunker er hentet langveisfra og dertil båret en lang, bratt og glatt vei opp til huset vårt (vi har ikke kjørevei frem til døren, men et tilnærmet geitetråkk i bratt oppoverbakke). Det går med vannvittige lass med vann til svært nøysomt forbruk for en husholdning på fem, en vanlig norsk barnefamilie. Tilmålte og håndbårne vanndråper rasjonert til klesvask, drikke, matlaging, kroppsvask, hårvask, tannpuss, oppvask, nødtørftig plantevanning, brillepuss, vask etter småbarns veltede melkeglass etc etc.

I de mest desperate ukene, da mor smeltet bøttevis med sne, til små og store i vårt hus oppfordret jeg til å gjøre håndvasking over toalettskålen, for å få nyttet hver vanndråpe maksimalt (det var jo heller ikke vann til å trekke ned med) og ihvertfall ikke tette avløpet med toalettpapir! Gjennom de mest trøblete ukene, uten tilgang til en eneste vanndråpe fra husets kraner, kom ironisk nok også sesongens omgangssyker på toppen av det hele, fordelt over tid og dels samtidig. Heldigvis fikk vi gjenopplivet en gammel brønn etter den utfordringen (da en frisk kjørte til jobb om nettene for å få vasket sengetøy, klær, hår og kropp) noen uker etter første forsøk på opptining av rør med rørlegger full dag. Vanntrøbbelet begynte da det var kommet nysne, og godt var det. Med skare på sneen etter noe tid, ble det adskillig større utfordringer å hente inn sne til smelting. Med noe brønnvann tilkoblet kranene ble livet litt ørlittegranne enklere for oss, det var som en tidsreise fremover i tid, faktisk helt til 18-1900-tallet syntes vi voksne. For en oppfinnelse og for et fremskritt, selv om brønnvannet var tvilsomt til drikke og tannpuss...
Et oppløftende resultat etter vannprøvetaking sendt postveien til et spesialistlaboratorium, friskemeldte brønnvannet så sent som for et par uker siden, selv om prøveresultatet må tolkes med noe forbehold om tilfeldige variasjoner avhengig av tilsig, rør, vær og føreforhold... Nå har vi likevel innlagt vann til alt fra vaskemaskin og oppvaskmaskin, et halvfullt badekar, gulvvask, inneplantevanning, matlagning, drikke, tannpuss uten kokt vann... Bare en ørliten praktisk detalj gjenstår før vi kan ende vår tidsreise tilbake til norsk 2000-tall, uten å måtte klatre og smyge oss innimellom klesvask og diverse i kjelleren for å slå på brønnpumpe og beregne hvert ekstra lille forbruk til slikt som gårsdagens hårvask... (da jeg ble stående med håret fullt av sjamposkum og bare fikk en spinkel vannstråle fra kranen)  

Det var det året det var så bratt, var det ikke slik det ble sunget?

***
Spring is finally here!
Early spring flowers start to appear in our garden, 
as well as birds returning back from their winter vacation more south.
The snow covered our garden until recently, only some days ago.
Ice covered the fiord until last week, 
there were people out walking on the fiord ice until 2-3 weeks ago.

A very difficult and challenging winter is soon finally over.
Our water pipes went frozen this winter and they were not possible to warm up,
since January we have been melting snow and carrying water to our household.
After a while we managed to get a provisional solution
by restoring an old well in our garden.
Now we feel that we are at almost back to the modern times,
although not yet to a usual modern life.
 Indeed we have realized the importance of water resourses in our world. 

I link this blog post to Outdoor Wednesday & Himmelsk & Skywatch Friday
& Saturday show off & NF Winged & Thursday's inspiration

Names of the bird above - in some languages:
Deutsch: Buchfink · English: Chaffinch · Español: Pinzón vulgar · Français: Pinson des arbres · Lietuvių: Kikilis · Polski: Zięba · Português: Tentilhão · Türkçe: Bayağı ispinoz ·