I disse dager er mine Black knight-riddersporer et blikkfang,
med en alldeles herlig, mørk blå-lilla farve,
aller flottest når solstrålene kommer på, like før solnedgang.
I slik belysning er det en liten utfordring å fange den riktige farven med kameraet,
fordi det mørke i bildet gjør at alt overkompenseres.
Vi får istedet nøye oss med tidlig kveldssol som på bildet her.
Einer og furukvistene omkring ser ut til være korrekte,
så da gjelder vel det samme for den blå-lilla farven.
Det kan være en liten utfordring å speile farver og lys så det blir objektivt riktig,
for pc-skjermer kan være ulikt innstilt, for eksempel mørkere eller lysere.
***
Denne helgen var mor og barn
uteliggere på telttur i haven!
(Husets to yngste "avleggere" fikk også tilbud,
men det ble for mye uro...)
Spennende overnatting,
under våre losjerende flaggermus.
Kanskje ville Petter pinnsvin rusle forbi...
best å trekke glidelåsen ordentlig igjen!
Mamma listet seg en tur inn på kjøkkenet igjen
før det ble mørkt,
på jakt etter velfortjent niste til uteliggerene...
"Avleggeren" fikk det ærefulle oppdraget
å vokte teltet alene, ute i haven en liten stund!
Gulrotkake ble smuglet ut, uten at småsøsken eller pappa oppdaget noe... (hi-hi)
Ihvertfall mamma sovnet svært sent og sov dårlig, snudde seg hundre-millioner ganger,
av uvante nattelyder rundt omkring og uvant støl rygg.
Omsider hadde mamma klart å sovne, og ble vekket igjen ved 01.30-tiden...
"Avleggeren" lurte på om utelysene kunne sees, de nye solcellelyktene rundt om?
Klart, det måtte utforskes!
Spennende rusletur, ut av teltet i sommernatten,
temmelig mørkt omkring og vått av nattedugg,
men et snev av lys himmel mot nord...
og veldig fint med lyktene ved et par blomsterbed.
En felles tur inn for nødvendig ærender på badet,
og deretter ut i "mørtenatten" igjen, etter et par ord med pappa.
Tross stiv rygg og smale øyne -
dette ville vil gjenta!