Første adventsuke - med unntakstilstand!

Småtassene våre har hver sin flotte håndbroderte adventskalender, 

som deres imponerende fingernemme fadder og slektning, Anne, har laget til dem.

Vi er hjertelig glade for disse! 
(På si' kan visst Anne gjerne legge puslespill med over 7000 brikker, så det er sagt!)

Nyeste tilskudd er den øverste adventskalenderen,
som nå tilhører husets aller yngste.

Nedenfor vises to kalendere som allerede er vært i ivrig bruk tidligere år.
Disse eies av husets eldste, av den yngre garde.

Lenger ned, skal jeg fortelle om vår spesielle unntakstilstand til advent!

 

Adventskalenderene skal jo opp med pakker på stueveggen, hver advent : )

Det betyr 3 x 24 små overraskelser som skal gjennomtenkes og pakkes inn!
Heldigvis pleier mamma å være litt forutseende
og fyller opp sitt hemmelige lille pakkelager jevnt utover året!

Men, alt av overraskelser må jo gjemmes bort i kriker og kroker

- som bare mamma kontrollerer...

og så gjelder det bare å finne tilbake, til alle gjemmestedene... 

(men noen ganger har mamma gjemt det så godt at hun må lete... og lete, en god stund!)

 Deretter skal det pakkes inn og fordeles, alt sammen, like før den store begivenheten nærmer seg!

Mest mulig nyttig småplukk og minst mulig søtsaker, mener mamma (av erfaring)...

Året 2010 kom det brått noen høyst uventede forviklinger...
Det ble unntakstilstand i hele huset, akkurat til advent!

For det kom nemlig, aller først, ett enkelt sett med vannkopper i hus,
og så var det bare å telle inkubasjonsdager...

Deretter ble det to nye småflekkete småtasser, i tillegg til den største flekkete,
og en kjempestorflekkete, febersyk og sengeliggende mamma.

Mamma var nemlig ikke blant de 98% av voksenbefolkningen som hadde hatt dette fra før...

Kort fortalt: voksenvariant av vannkopper anbefales ikke! Alt blir mye mye verre!
Folkehelseinstituttet anbefaler forøvrig 
vaksinering av voksne som ikke har hatt vannkopper, 

men Helsevesenet bruker ikke akkurat høylydt ropert,

til de som kan være utsatt...

 (det burdte jo opplyses for voksne som kommer i nærmere kontakt med barn, ihvertfall)

Et lyspunkt i stusselige innedager,
var da selveste Mikkel rev ruslet rolig forbi i solnedgangen,
en ettermiddag, akkurat denne uken.
Dette var nok en skikkelig villrev,
på snarbesøk fra verneverdige skog i nærheten.
På leting etter benløse fugler, kanskje... 
Det var nok passe stille og fredelig rundt oss, utenfor dørene, nå som flere av oss var syke.
Flott i pelsen og naturlig sky, så det ut til at denne utgaven av Mikkel var,
ikke unaturlig tam og nærgående, slik det iblant advares om skabbete og smittesyke dyr.

Jammen meg, er det gått ganske nøyaktig åtte år (med mye bygging, rundt om),  
siden sist vi så at Mikkel Rev luske forbi huset her! 
Men, forrig gang var det vel kanskje Mikkels gammel-onkel  ; )